Paeonia

Paeonia. Navnet med så mange vokaler at det er nesten umulig å skrive det riktig. Men det er én riktig måte, tross alt.  På norsk tror jeg derimot det er 50/50 som sier/skriver pion eller peon. Vi har ingen autorativ navnebestemmer heller, for norske hageplantenavn, så sånn fortsetter det nok. Noen misforståelser blir det, men sjelden uvennskap.

Trepionene har startet blomstringen i Strandhushaven. Den ved vannet først. Pioner er noen av de plantene som overraskende ikke bryr seg om salt. De kommer fra langt inni østasiatiske skoger, men havsalt - det er greit!  Fine planter!

Paeonia suffruticosa. Kjøpt på Hagemessa for mange år siden, og jeg har visst navnet , men ikke i dag.

De skal stå lunt, står det i bøkene. Det er bare tull. Denne står midt i sjøsprøytestbedet - og er aller først hvert år, med mengder av blomster.












Årets sølvvinner er en rockii-pion - Paeonia rockii. Av de ti importerte fra kina, holder fremdeles tre stand. Denne er plassert i haugen bak dammen - full sol  - mye vind og salt.  Tre blomster i år - én opp fra i fjor.





































Tre trepionerstår i kø. Den ene kommer fra en nedlagt have på Nøtterøy, og har ennå ikke blomstret her. I år har den en stor, gulaktig knopp.  Det blir spennende!





Det skjer ikke så mye som jeg hadde ønsket i haven, og det skjer endel som verken er planlagt eller ønsket. Jeg har jo valp. En 40-kilos vilter valp med en hang til å flytte store ting fort i haven.  Vi har funnet ut at istykkerbitte potter blir store sorte skjermer - som lett kutter mange tulipanhoder på veldig kort tid. Jeg vet ikke hvor nyttig den kunnskapen er?





Det jeg trodde var en genial plassering av små vårskatter, i opphøyde bed rundt Palmesypressen, var slett ikke genialt. Nå er de andrepet av sypressens ubarmhjertige rotnett, og må graves opp og flyttes til skogen. Graves er litt lettvint sagt - de må forsiktig vikles ut. Trillium. Anemonella. Anemonopsis. Anemoner. De står i kø og vil reddes.


Når jeg anser det som tomt, skal Helleborus og Hosta få et forsøk. Det ser ut som om de er tøffe nok til å kreve sin underjordiske plass.

Og innimellom glemmer jeg meg, og blir sittende - å luke!

Pent og striglet - neida, ikke i år heller

I mange år har jeg siklet på sydveggen uten å kunne gjøre noe der. Det skulle jo komme vinterhave - og stillaser  - og tråkkefolk, så den var tabu. Nå er det bygd og tråkket ferdig, og det er klart for have også på tomtens indrefilet. Noen vil vel tro at det er der det er mest utsikt som er indrefileten, men det er jo sydveggen, selvfølgelig. Der drømmen om fersken og kiwi og druer bor.





































Oppover gressplenen fra vannet, soper de sure vindene. For å få den lune sydveggen jeg trenger, må det lages en vegg. Jeg har lenge hatt noen plater gammelt bølgeblikk, og gjør et forsøk med bølgeblikkvegg. Dette er versjon 1. Viburnum bodnantense blomstrer uaffisert i forgrunnen.

Endel andre prosjekter må til også. Veggen må trekkes ned, og det skal helst være noen luker så jeg kommer inn under Caelumgulvet. Lagring, eller gjenfinning av ting som faller gjennom gulvet, eller noe. Det er godt det er hjelp å få når alle disse tiltakene skal gjennomføres. Selv om uteprosjekter fremdeles ikke er prioritert...   Men litt...

Gresset skal vekk, det må bli en klar kant mot aksen som går nedover til vannet. Og det skal være plass til trærne og buskene som kan trives her i solveggen. Ca 3 x 10 meter blir dette feltet. Jeg trenger mye ny jord, og har lyst på torvfri jord. Lindum i Drammen leverer også fra Tønsberg, og jeg tror at det er førstevalget. Men nå har de brukt 14 dager og ikke engang klart å gi meg et tilbud. Tross MANGE purringer og løfter om at "i morgen"....  Sånn er utrolig irriterende! Er det andre jordleverandører i området som har torvfri jord, kanskje? Noen som vet?

For vindens del kunne skjermen godt vært høyere, men jeg kan ikke stjele så mye av utsikten innefra Caelum.

Denne høyden går fint, ser det ut til. Dette er max utsiktsstjeling - fra sittegruppen helt på vestsiden. Det blir mindre og mindre sperring jo nærmere veggen man kommer.

Jeg har kjøpt ny vinkelsliper i dag - og kan prøve meg frem med litt ulike høyder.


Inne i Caelum står en oppstammet Ginko biloba Marikken og strutter.




Fra den andre siden av skjermveggen blir det også et rom, selv om det blir litt mindre plass her. 3x6 meter - med veranda og trapp som den ene siden.

Bedet mot aksen har vært et Austinrosebed med vekslende vellykkethet. Austinroser er i det hele tatt ikke så gode som jeg trodde. Men de får forsøke en gang til. Jeg har flyttet de som sto i den øverste delen (baksiden av blikkveggen) inntil trappen. Nå står de der som litt triste pinner, men det skal være et bra rosested, så de får værsågod å prestere. Helst i år....
Også her skal gresset bort, og skvallerkålen med det, og jeg må finne på noe annet å gå på. Grus er pent, men vondt for mine skoløse sommerføtter - og det er allerede veldig mye terrasser. Noe sten, kanskje?  Og vanntønne - det må bli plass til vanntønne her et sted. Og en benk? Og kanskje noen skap til haveredskap der hvor det blir litt tak/under verandaen? Det synes litt dårlig, men den midterste støtten på blekket, er en 20 cm bred hylle. Planen er at noen av vannkannene skal kunne stå der til pynt.


Og som alltid når man graver, dukker det opp et mysterium eller to. Her ligger det et rør. Rett under veggen - bare 10 cm under gresset.
Hvor kommer den fra - og hvor skal den til?  Er den i bruk, eller er det bare historisk interesse? Jeg mener jeg har vært bort i sånne rør før på mine gravinger, så kanskje jeg kommer på det?  Eller finner igjen en ende.

I dag har det vært tåke hele dagen. I går kveld var det også tåkedotter som fôr rundt og lagde kalde vinder og sitte-inne-i-Caelum-behov.  Men i går morges - da var det tilløp til sommer:

Planlegging fra sengekanten

Når det blir mange uvirksomme dager, blir fokus trukket inn til de nære ting. De veldig nære ting. Det er igrunnen bare de jeg får øye på.

Haven fra sengen er et nytt perspektiv i planleggingssammenheng. Plutselig er den bortgjemte rosebuen og den hvite porten sentrale elementer.

Men på bildene synes rosebuen - men porten? Blitt borte!

Bak ivrige jordskokkstengler lever den sitt eget liv, og bidrar ikke til å dra øyet nedover i haven. Blikket glipper opp - til den selvfølgelige utsikten. Jeg vil gjerne at bildene skal være en have foran utsikten.

I dag har jeg hatt utetjeneste.

Ikke så mye - ME-risikoen for tilbakefall, fremover- eller sidefall er overhengende når verden bare er en tynn egg av hverdagsfunksjon.

Tilsammen 25 minutter ble det. Fordelt på fire økter.

1. En med Killer. Vips var alle stenglene meid ned. *Killer=Ryddesag

2. En for å rydde opp Killern og kjøre bil og henger ned på stranden.

3. En for å fylle hengeren.

4. En for å kjøre bil og henger opp igjen.

Det tok en hel dag.


En annen dag kan rosen bindes fast til buen.  Stativet kan flyttes. Spaden settes inn. Lønnen beskjæres. Stener ryddes. Lapper fjernes.

Men det hjelper.  Neste soloppgangsbilde slipper rotet i forgrunnen!

Det gjelder å legge listen så lavt at man nærmest er garantert suksess! Hurra :-)

Løktid 2016

Botaniske crocus og tulipaner er satt i Strandhushaven i ganske store mengder, med vekslende hell. Denne våren var det liten uttelling nederst i haven. Jeg lurer på om det ikke er så lurt med all saltsprøyten. Får enten skru den av - eller sette løk andre steder.

I år har jeg satset på høstblomstrende løker. Mot veien er planen, der det er mindre saltutsatt. 

Crocusmix 500 stk. for å få litt kjennskap til typen, så kan jeg delikatere meg med flere skjønnheter etterhvert som jeg finner utav hvordan de liker seg hos meg. 

Det var iallefall utgangspunktet.  Jeg må med (litt) skam (og litt mer fryd) erkjenne at det ble én av de sortsspesifikke også. Det er vanskelig å unngå når man sitter der og bestiller og ikke engang er stiv i fingrene eller har noen oversikt over alternative gjøremål til løksetting i september. Men bare én, altså!

Det er første gang jeg har bestilt så tidlig at de høstblomstrende var tilgjengelige.  Snart finner jeg ut om det ble en suksess!

Liten testgruppe i Shortiahullet. Crocus ochroleucus.

En vårblomstrende krokus er også med. Crocus sieberi Fire Fly 100 stk . Det kan bli et fint felt under et tre, kanskje? Jeg kan plante dem sammen med de høstblomstrende - så slipper jeg med én graving for dobbel blomstring.

Staudeklubben Vestfold hadde løkimport i fjor. Da trodde jeg disse to villtulipanene gikk min vei. Men tydeligvis ikke. Nytt forsøk i år! 

Tulipa humilis violacea Black base

Tulipa humilis caerulea Oculata

Staudeklubben Vestfold har forresten løkmøte 13. oktober i år. Er du løksugen, vil jeg anbefale å ta en tur om du er på mine kanter av landet. 

Stor, imponerende, nesten en meter høy og nesten helt sort. Frittilaria persica Adiyman. En gruppe på tre. Har ingen plasseringsplan for den ennå. 

Og en annen Frittilaria - den sarte, lille nikkende Frittilaria pallidiflora. Den skal iallefall i skogen et sted. 

Muscari azureum Album. De litt tykke, hvite blomstene. Mye tydeligere klokker enn den vanlige hvite. 

Mucari neglectum. Her var det navnet jeg falt for.  I min have er neglecting noe enhver plante må tåle. Denne har kanskje bedre forutsetninger enn mange andre?

Og til slutt en liten pakke med Ipheion uniflorum.

De er ganske små og unnselige, lyseblå. De skal ha det ganske godt drenert, og min plan er å ha dem i plenen under plommetreet. Det er andre i samme familie med adskillig sprekere og mer spennende farger. De kan jeg fortsette med om disse ser ut til å trives. 

Da er oversikten klar. Plantested 1 er ferdig vannet, og merkelappene er skrevet. Så var det bare å gjøre jobben.  

Lager en latte - og håper på det beste! Kanskje noen har noen erfaringer med høstkrokus å dele?  Hittil har jeg bare hatt noen Colchium

Geranium - urdillen

Geranium phaeum - brunstorkenebb - er det mange - og mye - av i Strandhushaven.
Geranium pratense - engstorkenebb - er det enda flere av.
Geranium sylvaticum er det noen av - deriblant en nydelig helhvit en. Disse blomstrer ikke lenger. Verken i haven eller utenfor.

Men det betyr ikke at Geraniumene er ferdige i haven. Slett ikke. Nå fortsetter de aller flinkeste pratensene en stund til. Geranium sanguineum i mange varianter. For ikke å snakke om Geranium oxonianum - de lengeblomstrende med spennende åremønstrene. Og Geranium nodosum - med de metalliske kronbladene.


Før var det orden og reda i staudelappene. Jeg visst hvor de fleste var. Etter flyttingen til Strandhushaven i 2010 ble det bare kaos. Jeg roter, og de roter jammen selv også.

Uansett - her kommer en lurvet samling av geraniumer som blomster i haven i dag. Litt vind var ikke bra for bildeskarpheten, men med min fotoivrighet er det best å bare putte bildene i bloggen - jo før jo heller!

Paeonia

Innimellom alle husfrustrasjonene, kommer det hyggelige og flotte havefolk innom som vil se haven og trekker meg ut. Jeg forstår at piontid ikke er kombinertbar med frustrasjoner og oppgitthet. Man må bare gi seg over!

For aller første gang blomster Rockii-pionen som står vindutsatt ved dammen. Den flyttet hit allerede i 2010 og ventet en stund på bosetting, men har bodd i Heucherahaugen i flere år nå. Planen er fremdeles at den skal komme inn i skogen - men vi vet alle at det er ventelister å forholde seg til. Uansett - i år - for aller første gang, hadde den knopper. Fire knopper. Og dette er den første blomsten. Den er stooor.  25 cm i diameter!

Og her er den siste knoppen. Den ble ikke med på festen, for å si det sånn. Vinden krever sitt, her ute ved fjorden.

Inne i skogen står to Rockii'er til. To hvite, trodde jeg, og har telt mange knopper. Men så, ut av intet, kommer en rød knopp. Det var altså ikke to hvite. Bildet under er den hvite. Den har mange knopper. Mange!

Trepionene kommer litt i bakgrunnen, men denne er blitt over en meter høy, litt overraskende plassert - og plutselig hadde den en enorm, rosa blomst i toppen. Den første i pionens historie, og den eneste i år. Men neste år kommer det kanskje flere.

De er fasinerende voldsomme.  Jeg tror jeg liker dem. Pionene.