Vinterhave

På denne tiden er det lite havefokus i Strandhuset. Noen Viburnumer som nesten er i blomst er det eneste jeg kan skryte på meg. Og fantastiske soloppganger, selvfølgelig.  Men de bor på Facebook og Instagram, enn så lenge, iallefall. Men vinterhaven Caelum lever sitt eget vinterliv.  Rett før jul var det mange mennesker innom og feiret Solsnu. Det var veldig trivelig, og jeg vil gjøre det igjen neste år. Men neste desember - det er jo lenge til. Altfor lenge til!



I dag har det vært storfint middagsbesøk her, og kaffen ble inntatt i Caelum. Latten, altså. Og litt forsiktig dessert.  Pynten fra Solsnu holder seg så fint - det er bare å tenne lys og sette på strømmen så blir det litt vinterfest.






































Her er vinterens lovbrudd. Horten er proppfull av misteltein, og den er vernet som om det er en sjeldenhet. Det skaper ikke den store regelverksaksepten når ugresset er fredet...   Jeg har ryddet litt i et epletre.  Og satser i verste fall på tilgivelse, i beste fall på applaus.

Spiseplassen med lysekronen fra I Gros Hage. Begynner å bli noen år gammel nå, men da den ble kjøpt som drivhus"lampe" var den sykt populær.  Fin er den fremdeles - men ikke så veldig effektiv....

Bordet er et Finn-klenodium. En trivelig fyr på Blindern som skulle tømme sin mors kattehus overlot det til meg for 20 år siden. Nå lukter det ikke lenger.... og får bo inne. Moren var dansk og hadde Margerittbordet med seg da hun flyttet til Norge for veldig mange år siden. Det skal passes godt på!

Når man samler på glassblåserdrikkeglass, er det ikke til å komme utenom at det kommer med noen lysestaker i ny og ne. Yndlingsglassblåsedamen Anne-Ka med glasshytte på en nedlagt bensinstasjon i Vivestad står for brorparten. Eller søsterparten, kanskje. Fint å få luftet dem og satt dem i arbeid.


































































Om det var oldefar eller tippoldefar som laget denne høvelbenken vet jeg ikke, det er vanskelig å huske så langt tilbake. Men den ble iallefall flyttet mellom familiens ulike hus her i Strandveien og endte hos meg.

Dyrene med veldig lange snuter er et minne fra min aller første tur til Kiekeberg - havemarkedet utenfor Hamburg. Et virkelig Mekka for havefolk.

Og så var festen over. Lysene er slukket.  Men julelysene er omdøpt til Vinterlys, juletrærne er blitt opplyste Cedertrær så da kan de overleve både 13. dag og 20. dag jul - og vare helt til påske.

Jeg kan vente på solen og krype oppi en seng full av skinn og ull.
Og kommer du forbi, er det plass til deg også!

Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen

Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.

Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen

Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.

Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!

Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 

Og deilig. 

DrømmeStrandhuset mitt!

Hagemessekupp

Ikke alle hagemessekupp får blomster. Noen får ikke engang blader. To store keramikkfat var det beste som ble med hjem fra Dokka i år. Et stort på egne ben, et mindre som er podet på det gamle servantstativet borti kroken ved drivhuset.

Begge fatene er laget av kunsthåndverkeren Kari Oline Øverseth. Bena til det store fatet er laget av Herr Øverseth. Fine de også - men det var fatene jeg falt pladask for. Denne gangen. Det ble med noen planter også, ikke så mange, og de er plassert på Death Row, som er gjeninnført her i år. Synd, men sant. Planen er å avvikle tiltaket, men det er usikkert hvor mange som må bøte med livet før den beslutningen lar seg gjennomføre. Alle som vet noe om fengselskøer, vet hvor vanskelig det er  å komme ajour!

Den lille prikken midt på bildet, er barn og ekstrabarn som er på vei på noen dagers båttur til Koster. Jeg satt igjen i haven. Alene. Og fornøyd. Det er en fantastisk sommer. Det eneste som mangler er regn.

Mailørdag med action!

Det var i siste liten at Lillehuset fant sin plass øverst på prioriteringslisten. Jeg visste jo at det var råte, men at det var gjennområttent til langt oppå veggene, taket under platene og det meste av reisverket var litt mer enn jeg hadde forestilt meg. På den annen side, nå er det i gang og potensialet for et lite og råttent hus rett ved vannet er jo stort!

Takhøyden var i utgangspunktet ikke noe å skryte av, så løsningen må bli den samme som for drivhuset: Gulv et godt stykke under bakken.

Det krever utgravninger. Uforholdsmessig omfattende, når det skal være plass til dreneringsgrus under og støping av ny grunnmur på sidene.  Den originale "Grunnmuren" var bare et skall av 2"8 som hang sammen av gammel vane. Den var ikke mulig å bære - spade var mer egnet redskap.

Nå svever det på alle sine forsterkninger, Lillehuset, omtrent i den høyden det engang skal stå, takket være et mann- og kvinnesterkt oppmøte. Tusen takk!

 Drivhuset er langt mer sjarmerende i kveldssolen, og hjelper meg å holde fast i troen på at det kan bli ferdig en dag, Lillehuset også. Drivhuset er sommerinnviet - gjester har sovet førmiddagshvil under ullpledd sammen med tomatplantene fra Ellen.

Rundt i haven er det sommeraktig, bare solen husker at den skal varme mer enn vinden kjøler. Her er Acer Kellys Gold, Viburnum opulus Roseum, som har store, runde sneballstore blomster som dufter fantastisk, gammellønna og sypresspalmen, bare for å lage en passe overgang til et skilt som kanskje må broderes en mørk vinter?

Noen vinterhavespørsmål

Kan man ha hjemlengsel når man er hjemme?

Kan man savne september når det er midt i skisesongen?

Kan roser på hell vekke havegleden?

Kan man ikke bare ta med en kaffelatte og gå ut, da?

Desembersolsøndag

Litt sol og litt mer overskudd på en spesielt trivelig desembersøndag. En pute, en kaffe og et blad. Delphi. Havekurven. Jeg har sittet litt her og der, lest litt, hvilt litt, og til og med gjort litt! En bøk i hekken er strammet opp med tau for ikke å bøye seg mot solen. Stormen for en uke siden flyttet rundt på havemøblene. Det tåler de, heldigvis. I dag er noen av dem ryddet opp. Men planen om å få dem inn eller under presenning, er forlatt. Det er arbeidsreduserende å holde fast ved at denne haven har høy dødlighet,og det gjelder ikke bare plantene. 

Jeg har vært litt urolig for drivhuset. Ikke selve rammen - den er supersolid. Men jeg har ikke renset og festet glassene på nytt. Enda. Dessverre. Innefra stuen har jeg sett at den ene glassruten var knust, og har gått ut fra at drivhusgulvet var fullt av glassbiter. Det var det ikke. Glassruten lå i noen store biter utenfor - og hadde kuttet stammen på en liten Acer rett over bakken. Den typen dødlighet er ikke med i planen.... Men det var godt jeg fant glassbitene før Delphi!  Det har tydeligvis vært vindfest der inne. Stolpresenningen lå i et hjørne, alle kannene var halvfulle og putene i go'stolen var ikke spesielt innbydende.  Nå er putene satt på badet til avrenning, kannene er tømt og snudd på hodet, presenningen er lagt på plass og de fine danske vasene er tatt inn. Kanskje de kunne fortjene etpar blomster til uken? Drivhusbilde fra i sommer. Jeg gleder meg til ny drivhuskossesong.

Rett før solen gikk ned, kom en seilbåt. Uten seil, riktignok. Ut forbi sydspissen av Bastøy. Helt vindstille fjord. Med alle fenderne i en krøll ved båtsiden skulle den nok ikke langt. Eller kanskje de bare gjorde seg klare? For en lang juleseiltur under den rosa himmelen? God tur - iallefall!

Hvitt, grått og litt støv

Det har vært storm mens jeg var borte. Haven er lettere modifisert, men det er ingen katastrofer heldigvis. Jeg er veldig glad for at den store krukken ble snudd forrige helg, og at mange snurrepiperier kom inn under tak. 

Støttene til det høye kastanjegjerdet er midlertidige. Det har de i grunnen vært en stund, men nå er det enda litt tydeligere. Hele gjerdet henger i en morsom sving. Men det gjør fremdeles jobben sin - hunden er på innsiden og går ikke ut. Så er det store spørsmålet: Skal jeg forsøke å rette det opp, eller skal bare la det henge og lage den nye porten så Delphi kan gå i hele haven? Så store spørsmål kan ikke løses uten en kopp te! 

I føljetongen om God jul-boken, julens forelskelse, er hasselstjernen nå kommet opp foran inngangen. Jeg har bestemt at det skal innvilges lys til den. Drivhuset har mistet et glass. Det ligger sannsynligvis knust på innsiden. Jeg vil heller ikke bli forundret om de to løse platene mot vannet ikke er på jobb akkurat nå heller. Men man kan ikke rekke alt. Jeg har tross alt vært i kjelleren og isolert taket der det var vannlekkasje i sommer. Jeg har tidligere lært at det er lurt å ha hansker på når man fester isolasjon. Det hadde jeg!  Jeg lærte også at man trenger briller når isolasjonen skal opp i et gammelt bjelkelag. Det skal jeg ha neste gang!

Ekstra fint med sol i september

Lukesjau under den røde lønnen i dag - og mange nye Pulmonariaer. Nå ligner det veldig på det jeg drømte om for tre år siden.

Utsikt fra den nye plassen. Hit er dagliljehekken flyttet, men den er fremdeles litt sigen etter strabasene. Buen er fra Claus Dalbys kolleksjon for Bilka. Passende nedsatt på siste Danmarkstur. Den virker solid og ordentlig! og har fått både roser og duftclematis som jeg håper kommer voldsomt neste år.

Høstfargene siger på. Høstinnkjøpene også. Bedet rundt sirkelen fylles sakte opp. I dag er etpar Heucherella Kimono delt opp og gravd ned sammen med Sweet Tea og Stoplight i drivhusbedet. De vil forhåpentligvis gi litt høstfarger hele sesongen.

Det er slett ikke slutt på blomstringen. Både gress, roser og clematis står på. Og det er godt med knopper, så det er ingen grunn til å tro at det er helt på tampen heller. Ingen blå tall på Yrs langtidsvarsel heller, så det kan bli flere blomsterbilder utover.

Et lille lys i mørket....

Når våren er kald, vinden er sterk og det stadig er vanning fra oven, er drivhuset stedet å være. For mennesker. Dette er utsikten fra verandaen når lysekronen fra Gro er tent.

Det er ingen planter her ennå, men snart er døren i orden og da kan tomater flytte inn. De må riktignok skaffes først, for i år har jeg ikke sådd en eneste. Årets første tomatplante står likevel og venter - den fikk jeg på gårsdagens besøk i Hanne og Bjarne sitt drivhus i Åsgårdstrand. Der var det Åpent drivhus - et tiltak etter mitt hjerte. Jeg er jo SÅ nysgjerrig på hva andre gjør i havene sine, i drivhusene sine, i havedrømmene sine - så noen som åpner opp og deler blir jeg kjempeglad.  Tusen takk!


Fem lys i lysekronen ga leselys og nok varme til at det var behagelig under ullteppet. Litt tørrere madrass og noen flere lys er forbedringspunktene til neste gang. Noen av putene hadde stått lent opp mot veggen, og fungert som veke for vannet som blåste inn og rant ned langs glasset. Nå er puter inne til tørking, madrassen står på høykant langt fra veggen og jeg venter på neste anledning for en drivhuskveld.

Værmeldingen for denne uken er ikke lystelig. Her er det ikke meldt særlig sol eller anstendige mai-temperaturer, men dog ikke så ille som en havevenninne fra Lier meldte: Minus to og sne.

Jeg klipper forsiktig i rosen og krysser fingrene for plutselig og langvarig forbedring. Og virker ikke fingerkryssingen, kan det bli fint i drivhuset likevel.

og sådan er der altid

et lille lys i mørket 

det står og blafrer der et sted

men hvis du vil kunne se det

så må du ikke være mørkeræd

Trille, fra En lille bunke krummer