Februarsøndag

Anemoner og malt gulv

Når man sår, starter sesongen allerede nå.  Eller i januar. Eller i romjulen. Med frølister, frøbestillinger jordsekker og plantelys. Når tilværelsen ikke tillater såing, er det ikke godt å vite hvordan sommersesongen 2017 skal manes frem på en overbevisende måte.

Anemonene er det beste forsøket hittil. Jeg kan forestille meg blomstring, sommerfugler og hengekøyelatedager. Det står noen brett med Frittilariapotter og tulipaner på vent. De kommer nok til å streve litt når det er meldt 16 minus neste uke. Eller vent, Yr har ombestemt seg. Minus 4 var det. Eller no. Teknikkskapte kriseforventninger. Det blir nok mer sånn vanlig, denne gangen også. Brettene står nok fint ute i Caelum til det blir deres tur. 

Gode vennskap vokser ikke på trær,

de er trær.

Røttene graver seg ned i feit eller karrig jord,

bardunerer stammen

og holder byggverket oppreist,

hver rottrevl et år.

Vårt vennskap har en skog av trevler,

et usynlig villniss i det fruktbare mørket.

Vill har vi aldri gått oss der,

men tråkket stier vi kan gå i blinde.

Kom igjen, kamerat.

Treet står, det er ikke meldt uvær

og rotvelt kommer ikke på tale.

Kolbein Falkeid, Fra Utestengt 2007

Skulle han hett Ferdinand?

Nytt fra Østfronten!

28. juli var dette virkeligheten, beskrevet i bloggen her









I slutten av august tok den siste pcen kvelden. Det virket iallefall slik. Og med lavt energinivå ble det ikke brukt noe energi på den, og bloggingen stoppet opp.

Det gikk sakte fremover, og 9. september så det slik ut fra haven.






Samtidig som høsten satt inn noen voldsomme vindkast, åpnet vi taket. 15 september vant presenningen og to snekkere over vinden.

De tapte returkampen på natten - og høsten feiret med å fylle stuen med vann. Nå er det så lenge siden at vi mer og mindre har glemt det.

Dette flotte bildet er tatt av FredrikSnekker

I dag er det 18. november og ingen, ingen, ingen, bortsett fra en tokig vindusleverandør, kunne drømme om at det skulle ta så lang tid før presenningen kunne fjernes og livet starte opp igjen. Jeg tror jeg trenger botrening for å komme inn i det. Jeg kan slutte å sjekke Yr for å finne ut om jeg kan sitte i stuen eller om det er best å finne noen å besøke; etterhvert skal kasser opp av kjelleren og livet tømmes ut.

Jeg er hoppende glad - for vinduer, hus og pcer som har falt på sine respektive plasser det siste døgnet- og aller mest for å ha fått tilbake utsikten min.

Den oppmerksomme bildetitter ser at det er etpar mindre, gjenstående detaljer....  Det går sikkert fort!

Caelum, kjære Caelum

caelum n ‎(genitive caelī); second declension

1. (vault of) heaven^[1]  [quotations ▼]
2. sky^[1]  [quotations ▼]
3. atmosphere, climate, weather^[1]

Svaret på menneskers drømmer har alltid vært himmelen. På en eller annen måte. I store religioner og i verdslige små, materialistiske tilværelser. 

Jeg bygger mitt Caelum. Nå har det fått gulv. Da er det to ting:  gulv og drømmer!

Det er mange drømmer knyttet til dette bygget. Om å være ute og inne samtidig. Om å se hav og himmel, samtidig. Øst og vest, samtidig. Soloppgang og solnedgang, fra samme sted. Være ute når det regner. Glede seg til det blir varmt nok i vårsolen til å ta med kaffen og pleddet og sitte ute/inne. Kunne drøye høstkvelden enda litt lenger. Til å ha et sted å legge uteputer når det er utrygt vær, og til å sette havekurven rett innenfor døren når det blir kveld. Sammen med noen, eller alene. 

Etter mye om og men, og inspirert av Anne Moseplassens terrasse med brede bygningsmaterialer, bestemte jeg at jeg ville ha brede gulvplanker. I osp. Fra en lokal løvtresag. Det hadde selvfølgelig vært fint å ha osp alle steder rundt huset, men det holder ikke budsjettet til. Men gulvet inne i Caelum har høyeste prioritert. 

Skissen av Caelumdrømmen. Det skal bli stas når jeg kan gå inn i himmelen og oppå "himmelvelvingen".

Skyvedørene står i haven og venter.

Feilvinduer fra et gammelt sveitserhus på Furulund har fulgt meg siden Høybråtentiden, og jeg tror noen bærerhjelpere er glade for at vinduene endelig har funnet sitt bestemmelsessted. Bare én flytting til er nødvendig - fra plenen og inn på plass på Caelums sydvegg.

Så da er det bare å be. I første omgang om at snekker/tømrerne har tid til å sette opp reisverk en dag snart.

Ubehandlet osp er helt hvitt.  Ubehandlet osp blir helt grått, nesten sort, om det blir utsatt for vær og vind. Det blir spennende å se hva solen gjør med fargen. Kanskje jeg må ha noe olje eller mattlakk med UV-filter på. I første omgang blir det grønn presenning.

Det er fryktelig lyst på et sånt gulv. Og varmt. Især nå som det er mørke asfaltplater på veggen. Rene bakerovnen. Er det noen som savner sommervarme og noe pent under føttene, kan dere bare stikke innom for en oppvarming på sydsiden!

Sanguisorbafeber og mer hus

Plutselig så det ut som et rom. Hurra - en vegg har fått panel. Åpninger til dører og vinduer vekker drømmer om møbler og kjøkkeninnredning. Jeg håper beslutningen om å sette vinduene høyt oppe på veggen blir vellykket - 30 cm høyere enn dagens kjøkkenvindu.

Ny uke og nye vegger er klare for paneling av en flink sønn inne - og de flinke snekkerne (nei - tømrerne) ute. Veranda foran er i ferd med å få sine støtter. Utsikten er sjekket!  Åpent tak (nei - himling) er det fremdeles, men det er panelpakker på gulvet, så jeg øyner håp.






Høstens havenerdhappening er Staudeklubben Miøsens Hagehelg. Den gikk av stabelen i helgen, på Domkirkeodden på Hamar. Sjekk bloggen deres for informasjon og referat - og bli inspirert til å delta neste år. Jeg krysser allerede fingrene for litt større deltagelse for min del neste år. I går ble det pittelitt handling. En skarve pose og en super clematiskasse. Om jeg skal bruke det som sykdomsindikator, er jeg vel nesten ved veis ende. Jeg får heller ta det som at selvkontrollen og fornuften har tatt overhånd.

Fra flere ulike bord bortover handlegaten:

Lilium pardalinum

Dicentra cuccullaria
Frittilaria acmopetala
Oxalis enneaphylla
Arisiema tourtosum
Hemerocallis Moana Gloria May
Iris Blå&oliven
Primula florindae

Kalkunboksen inneholder spennende saker som Line har sådd:

Clematis pitheri

Clematis napaulensis
Clematis virginiana
Clematis terniflora
Clematis hirsutissima
Clematis ianthina v. Kuripoensis

Og for å gjøre oversikt fullkommen ble 

Astrantia maxima
Ranunculus acontifolius

også med hjem. Hvite dupper fra Elisabeth (tusen takk) og den store stjerneskjermen fra en nydelig have litt nord for Hamar som vi var så heldige å få se på lørdag kveld. Det ble tatt masse bilder, og jeg håper jeg får bruke noen av dem til et eget innlegg. 

Noe helt annet: En hvit Sanguisorba i haven. Uten navn. Den er mye tidligere enn de øvrige, og var avblomstret allerede for flere uker siden. Jeg oppdaget at den hadde startet på ny runde, og fikk klippet den ned i full fart. Hvit, halvmetern høy, relativt store blader, alle stilker fra basis. Og den blir omfangsrik - en drøy meter i diameter.

Det kan være S. canadensis (var. stipulata), men jeg husker ingenting, finner ingen lapp, og ser ikke noe om blomstringstid og gjenblomstring for canadensisen. Alle innspill er særs velkomne!



Denne uken kan det hende at utsikten ryker. At presenninger overtar og det bare blir glugger for å sjekke været. På den gode siden, kan det hende at det blir ny bæring på østveggen. Kranbil og almen underholdning. Og kanskje vil takstein falle til jorden? Og kjøkkeninnredning svømme inn i huset?  Elektriker? Rørlegger?

Sånn kan man drømme en våt formiddag i huset nederst i haven. Fortsettelse følger.

Gleden ved storskjerm

Påske er månetid. Denne påsken har ikke vært noe unntak. I går var det verken fullmåne (men nesten) eller klart (men nesten).  Andreas har æren for bildene, jeg satt bare og stirret.

I rollene:  Månen, Mosselandet, Bastøkalven, Bastøy Fengsel, Palmesypressen, langgrunnen på Steinsnes.

Værsågod - her er storskjerm-underholdningen fra i går kveld

SANCTUARY

Full måne

konkylie
korall

lysskjæret

fra fiskebåter


Per Ivar Martinsen
fra Skisser for en kort sommer

Sommeren 1972 - og 2014

Når jeg kikker opp mot himmelen ser jeg skyer
og fugler som trekker mot syd
Rundt i alle gater ser jeg paraplyer
jeg vet hva dette betyr

Liquidambar styraciflua - Ambertre - med de mest fantastiske høstfargene

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

Astrantia, frøplante. En av de mange frøplantene 

Takk for den all gleden som du alltid gir meg.
Lykken er å ha deg nær.
Det er mange ting gjerne ville si deg,
når ikke lenger du er her

Clematis, uten navn, men den eneste som blomstrer i november

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

Rose fra roseplassen mellom småhusene, også den navnløs

Alle gode minner som vi kan ta med oss
gjemmes i vår fantasi
Drømmer om den tiden da vi kunne kle oss
lett for et sommersvermeri.

En av de mange selvsådde småstemorene,
etterkommere av såing i 2010 og 2011.

Lavendelblomstringen bare fortsetter
som om den ikke merker regnet og høsten

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

 Vil du ha lyd til sommerens avskjedssang: Kirsti Sparbo synger (med reklame, dessverre)

 

Orostchys Iwarengen er kanskje noe annet, for  den blomsterer
som om den skulle fått betaling for det, og får slett ikke de
lange hengearmene jeg forventet. 

Sameie

Jeg har gått og tittet etter denne en stund. 

Litt redd for at den ikke skulle vise seg. For i fjor glemte jeg å ta bilde av den da den blomstret, og det var en kjempetabbe, for denne liljen er ikke min. Ikke bare min. Det er bare en liten bit av den som er min. Det er flere andelseiere. Og dette er en rapport!

Lilium superbum Alba er i live og ved godt mot. Det er tydelig mye kraft nedi der, den var ikke der i går og det er to cm over jorden i dag. Vil nesten si at den fosser frem gjennom jordlaget. 

Sameiets deltagere og deres venner og kjente er selvfølgelig velkomne for inspisering, inspirering eller helt vanlig besøk. 

Krukkeblomstvår på verandaen

Da er de ferdig herdede, plantene fra forrige ukes tur til Økern med Anne på Moseplassen. Nærutsikten ble plutselig MYE bedre - de samme pottene har stått der med visne stemødre siden sneen gikk. Økeninnkjøpene er utvidet med noen hvite Helleborus fra drivhusåpningen på E.K. 

. 

Jeg nyter synet inne fra plassen min ved stuebordet, og står klar med agrylduk om det meldes kuldegrader.

En liten, sort løgn

Det har vært sant helt til nå. Og det blir ikke så veldig løgn fremover heller. Men litt. En liten, sort løgn må man kunne tåle. Jeg skal jo bare så litt!

I en have som snek i køen og ble startet opp før nødvendig oppussing av huset, vil det alltid være områder som er litt på vent, som ikke kan bli ordentlig have med én gang. Det betyr i praksis to ting. Det må ikke plantes trær og ikke store klatrende busker der. "Der" er i praksis rundt huset. Det må være plass til å kjøre lift eller kran eller annet som er nødvendig når tak og vinduer skal byttes. det beste for disse områdene er ettåringer. I praksis blir det en rosebusk eller en annen busk, noen stauder og annet jeg ikke finner plass til andre steder i farten. Men ettåringer er lurest. De kan man bare kjøre over om det (mot formodning) plutselig skulle skje noe.










Noen ettåringer kommer av seg selv i min sone. Cosmoser kommer av seg selv. Stemødre også - de som svenskene kaller Mini-Pensé. Og Verbena bonariensis. Men de kommer litt sent når de må ordne alt selv. Og de blir veldig like de som var her året før.

Derfor må det sås litt inne også. Bare litt.  Når det ikke skal kjøres ivei med 400 - 600 - 1000 staudesorter, blir det ganske overkommelig selv om fokuset må være på helt andre ting enn frø.

Det sludder ute. Jeg drømmer om sommer. Om ramsløkblomstring på Kjaglia. Strikker lue for datteren. Drikker latte. Vann. Og gjør meg mentalt klar for å så!


Dette er hovedsålisten for i år:

1. Cosmos bipinnatus Sunset Yellow
2.
3.

Den blekgule Cosmosen er kjøpt på Impecta (svensk). På facebook ble jeg gjort oppmerksom på at denne selges under navnet Yellow Garden i Albinus (dansk). De er ikke helt like på bilder, men det ser ut som om det er pyntet litt på bildet hos Impecta. Den er uansett en MÅHA!

Den bare må stå utenfor drivhuset. Ved postkassen. Og i mine havevenners bilder når de kjører herfra. Til gjengjeld sår jeg ingen tomater, selv om jeg trenger 5 ulike tomatsorter i drivhuset i år også. Jeg tipper det går bra!

Men - jeg sår ikke. 

Ikke i år! 

Ikke nok til at det teller. 

Såh!

Femogtyvende februar

Havekurven står ferdigpakket ved døren. I bilen ligger skipose og nødvendig tilbehør. På Kjaglia i helgen var det villskitur, snemann og aking. Her er det ikke spor av tele. Jeg er årstidsforvirret.













Litt sol i dag og overraskende mange som hadde våknet i haven.

Pulmonaria rubra er godt igang. Det er ikke mange ukene til den er i blomst om vinteren holder seg unna.

Heuchera Lime Marmelade, en nyanskaffelse i 2013, har klart seg helt fint. Så langt, iallefall.


Magnoliaknoppene er en favoritt. Flere av de små buskene har masse knopper. Hvithårede, små dunnøster som henger der hele vinteren. I storm og regn.





























Mer primula. De har vært overgrodd av dagliljer de siste årene. Nå er dagliljene fjernet, og det er spennende hvilke primulaer som overlevde invasjonen. Det som er opplagt, er at jeg må skaffe flere. Mange flere. Og etterhvert en sommerkompanjong som holder seg i skinnet.




Olsynium douglasii er tidlig på'n i år.

Jeg tror det er det som er riktig navn, selv om den ble skaffet som Sisyrinchium douglasii.

Nydelig, stripete blader. Lilla blomster.

Den må voktes - jeg vil veldig gjerne få tatt bilder av blomstene!









Den gule krokusen har krøllet ned beskyttelsesfilmen.

Hun er klar for blomstring på første soldag.

Helleborusen har blomstret i hele vinter, og er tydeligvis klar for noen måneder til. Det er opplagt noen fordeler med å kjøpe dem store og veletablerte - deilig å slippe å vente i årevis på alle.

God vår og/eller vinter til deg som stikker innom

Noen vinterhavespørsmål

Kan man ha hjemlengsel når man er hjemme?

Kan man savne september når det er midt i skisesongen?

Kan roser på hell vekke havegleden?

Kan man ikke bare ta med en kaffelatte og gå ut, da?

Et kjærlighetsdikt

Om og av Pablo Neruda og Kolbein Falkeid. Men kan brukes i andre sammenhenger også, for diktene tilhører de som trenger dem, sa Il Postino.

Så derfor
burde du vært her nå. Sammen
skulle vi ha gjort verden. Støyet
gjennom gatene, ikke bråkjekt, men som barn.
Trykket nesene flate mot leketøysbutikkenes
utstillingsvinduer. Kjøpt forundringsposer
og lurt dem ned i lommene på alle
som så viktige ut.

Vi skulle ha romstert på kaféene og kneipene
og overrakt buketter av nyutsprungne ord
til alle kjærestene i hele verden.
Og ingen, ingen
skulle ha rynket på nesen av oss. For du
var midtpunktet, du
spylte kloden blank og ny så den blå lakken
gnistret langt, langt utover
i verdensrommet, kamerat
Pablo.


Det er mer. Masse mer. Kolbein Falkeid er en ny helt. Ikke helt på høyde med Hauge og Tranströmer, men det kan jo være fordi jeg har en jobb å gjøre. En jobb som heter overgang fra mange tynne hefter til en tykk Samlede dikt. En jobb jeg gjør med glede, gjerne ute, en oktoberdag med sol fra blå himmel og nesten uten vind. Og inne i drivhuset med stearinlys. Det er ikke dumt her ute under ullteppet, heller. Er det vel, kamerat Pablo?

Litt, og litt, og litt til = masse

I går skulle være utedagen på verandaen. Det var den slett ikke enig i - og blåste i det. Blåste dessuten drivhusdøren av hengslene. Men heldigvis var det bare hengslene som gikk i stykker. Det er greit reparerbart!



I dag, derimot, viste seg fra en mye hyggeligere side. Og ettersom den ene lille tingen etter den andre var unnagjort, varte energien stadig til en liten ting til. Fire kopper latte. En lunsj. Da er kjøleskapet nesten ryddet opp!


Og verandaen hakket fri for sne og is (meg)
smeltet (andre)
tørket (andre)
kostet (meg)
og har fått noen møbler (meg).





En overliggerpose løk fra i høst fra Planteriket er satt i potter. Posen har ligget i en kald gang uten tilsyn i vinter. Hadde jeg tenkt meg om, skulle jeg sørget for at alle løkene lå i papir. De som hadde plastposer, hadde råtnet, men de øvrige var  - ganske greie!

Noen potter løk var veldig på salg rett i vinterferien. Jeg kjøpte dem uten å tenke på at jeg var på vei opp på hytta. Vel fremme på parkeringsplassen gikk det opp for meg at det kom til å bli veldig mange kuldegrader i bilen. Syv potter med løk ble båret opp - og båret ned igjen da eventyrvinterferien var over. Ikke det smarteste jeg har gjort, men det er vanskelig å overstyre ryggmargen. Nå har de alle fått litt mer jord, og ordentlige potter, og den ene irisen er allerede blå. Ruteliljene er rett før...  og det oppleves som det, sånn i ettertid, ikke var helt bortkastet. De var jo ikke så tunge.. eehhh.

Det er en alvorlig beslutning at jeg ikke skal så planter til haven i år. Det blir for mye å passe på, når jobb er på prioritert plass. Men det betyr jo ikke at jeg har tenkt å snyte meg selv for gleden ved å se spirer i små potter!  Så noen frø er kommet i såjord i dag, og er på vei opp på badet. De kommer neppe lenger enn eventuell spiring og en tilværelse i kjøkkenvinduet, men det kan gi mye glede likevel. Har jeg bestemt!

Planterommet skal brukes til driving av de knollene som måtte ha overlevd vinteren. Jeg har kostet og ryddet litt der i dag. Vannet oliventreet for første gang siden det ble båret ned i november. Det er grønt og fint - iallefall de av bladene som ikke falt av da jeg flyttet litt på det. I fjor blomstret det, men det var for kaldt for det ute. Kanskje det skal få stå inne i drivhuset i år?  Nå er det jo fire vegger og tak der! Da kan det hende at det tilbyr noen grønne og sure hjemmedyrkede olivener, som i så fall sikkert smaker himmelsk!





























Da er vi i gang. Sesong 2013. Det er veldig lenge siden 2010-sesongen, med tomten full av thuja. Nå er det have her - og det skal bli så deilig med sommer! Jeg gleder meg helt ned i tærne!