Anskaffelser

Det er heldigvis enklere med anskaffelser når regler for offentlige sådanne ikke må følges. Her i helt frivillig sektor skjer det etter innfallsmetoden basert på følelseskriterier. Og altfor ofte helt uten dokumentasjon. Det blir problematisk å ha oversikt, følge opp, ikke gjenta tabber - omtrent som i dagens amerikanske politikk.

Derfor har jeg laget litt dokumentasjon av det som står på vestverandaen akkurat nå. Ikkeplantedeanskaffelser. Søkbar, siden den er i bloggen. Og kanskje jeg finner en tidligere fil som jeg kan koble den til. Det ville vært supert. Men er høyst usikkert. Orden har jeg ikke for tiden, nei. Det er bare å beklage.

Tulipantre. Liriodredron.  Noen kaller disse x sinoamericanum - krysningene mellom tulipifera og chinense. Jeg har etpar fra før. De kan bli digre, men vokser tregt i starten. Fint, for på den måten har jeg plass til endel av dem. Iallefall en stund. Det ville jo være moro å få et til å blomstre engang. Dette er Doc. Deforce's Delight. Vanskelig å skille fra Chapel Hill,sies det.  Kanskje litt på fargen på blomsten. Det skal ikke bli lett, nei...

Acer	pseudosieboldiana	takesinense	saaaaktevoksende, lite tre. Må stå lunt
Adiantum	pedatum	Imbricatum	kanskje dobbeltkjøp - husker ikke disse bregnene på A
Arisaema	sp		Trenger ubegrenset av disse - og er litt utålmodig
Arisaema	sp		,
Arisaema	sp		,
Asplenium	trichomanes		dobbeltkjøp - vokser for tregt til å være alene
Athyrium	nipponicum	Metalicum	Stor variant av en jeg har flere små av
Cymbalaria	muralis	Alba	Tabbe?  Den var ubersøt....
Epimedium	grandiflorum	nana	Knøttis
Geranium	oxonianum	sp	Lave, lengeblomstrende
Geranium	oxonianum	sp	,
Geranium	oxonianum	sp	,
Geranium	sanguineum	Hvit bladkant	Liten og småvariegert - navnløs
Geranium	sanguineum	Hannelore	Diger blomst - knall cyklamenfarget
Liriodendron		Doc Deforce's Delight	Enda en. Denne skal også blomstre tidlig(ere)...
Pimpinella	major	Rosea	Gulrotblomst-ish staude. Kanskje dobbeltkjøp?
Populus	lasiocarpa		Digre blader - men kan bli stor. En test
Sanguisorba	tenuifolia	Standup Comedian	Høyere enn mine hvite tenuifoliaer
Sassafras	albidum		Kule blader. Setter rotskudd, men kanskje ikke herdig
Sorbus	wardii		Nytt forsøk
Thalictrum	kiusianum		Dverg, rosa liten blomst
Thalictrum	diffusiflorum		Nytt forsøk! Småbladet, digre blå blomster

Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen

Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.

Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen

Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.

Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!

Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 

Og deilig. 

DrømmeStrandhuset mitt!

Midt i kaoset

Caelum er tett! Pottetett.  Da går det an å starte på innejobbingen. På samme måte som haven - en million miniøkter.  Nå er det panel over skyvedøren. Det var første målet.

Og plutselig ser det ut som om det er inne.






Det kommer godt med, for med Hagelands kundeklubbtilbud 30% på LED-lys, er det litt hast. Nærmeste Hageland nå er på Nøtterøy, Astoria "heter" det på havemunne fremdeles. Et av hagesentrene med mye spennende (tross kjede).  Vil du ha nydelig cederjuletre, er det stedet å starte, og avslutte, letingen. I Strandhuset er Helleborus og ceder allerede anskaffet, og er skikkelige pådrivere for å få iallefall et hjørne av Caelum ferdig til bruk. Vanskelig å sitte ned for en latte når alle stolene står i stabel.

Men aller viktigst:

Waffel er hjemme. Det er bare fantastisk!

Det nytes i fulle drag

Fortsatt god helg til alle, kaos eller ei!

Planlegging fra sengekanten

Når det blir mange uvirksomme dager, blir fokus trukket inn til de nære ting. De veldig nære ting. Det er igrunnen bare de jeg får øye på.

Haven fra sengen er et nytt perspektiv i planleggingssammenheng. Plutselig er den bortgjemte rosebuen og den hvite porten sentrale elementer.

Men på bildene synes rosebuen - men porten? Blitt borte!

Bak ivrige jordskokkstengler lever den sitt eget liv, og bidrar ikke til å dra øyet nedover i haven. Blikket glipper opp - til den selvfølgelige utsikten. Jeg vil gjerne at bildene skal være en have foran utsikten.

I dag har jeg hatt utetjeneste.

Ikke så mye - ME-risikoen for tilbakefall, fremover- eller sidefall er overhengende når verden bare er en tynn egg av hverdagsfunksjon.

Tilsammen 25 minutter ble det. Fordelt på fire økter.

1. En med Killer. Vips var alle stenglene meid ned. *Killer=Ryddesag

2. En for å rydde opp Killern og kjøre bil og henger ned på stranden.

3. En for å fylle hengeren.

4. En for å kjøre bil og henger opp igjen.

Det tok en hel dag.


En annen dag kan rosen bindes fast til buen.  Stativet kan flyttes. Spaden settes inn. Lønnen beskjæres. Stener ryddes. Lapper fjernes.

Men det hjelper.  Neste soloppgangsbilde slipper rotet i forgrunnen!

Det gjelder å legge listen så lavt at man nærmest er garantert suksess! Hurra :-)

Paeonia

Innimellom alle husfrustrasjonene, kommer det hyggelige og flotte havefolk innom som vil se haven og trekker meg ut. Jeg forstår at piontid ikke er kombinertbar med frustrasjoner og oppgitthet. Man må bare gi seg over!

For aller første gang blomster Rockii-pionen som står vindutsatt ved dammen. Den flyttet hit allerede i 2010 og ventet en stund på bosetting, men har bodd i Heucherahaugen i flere år nå. Planen er fremdeles at den skal komme inn i skogen - men vi vet alle at det er ventelister å forholde seg til. Uansett - i år - for aller første gang, hadde den knopper. Fire knopper. Og dette er den første blomsten. Den er stooor.  25 cm i diameter!

Og her er den siste knoppen. Den ble ikke med på festen, for å si det sånn. Vinden krever sitt, her ute ved fjorden.

Inne i skogen står to Rockii'er til. To hvite, trodde jeg, og har telt mange knopper. Men så, ut av intet, kommer en rød knopp. Det var altså ikke to hvite. Bildet under er den hvite. Den har mange knopper. Mange!

Trepionene kommer litt i bakgrunnen, men denne er blitt over en meter høy, litt overraskende plassert - og plutselig hadde den en enorm, rosa blomst i toppen. Den første i pionens historie, og den eneste i år. Men neste år kommer det kanskje flere.

De er fasinerende voldsomme.  Jeg tror jeg liker dem. Pionene.

Kjedefritt lokalgartneri

Lokalgartneriet er viktig. Stedet jeg stadig må innom for å hente nødvendig jord og gjødsel, eller egentlig for å myse rundt og få inspirasjon til nye stauder og trær.

Vi er heldige her nede i Vestfold. De ligger tett, hagesentrene. Man blir bortskjemt av sånnt.














Kjedene er representert her, alle sammen, eller begge to, som det heter nå. Plantasjen og Hageland for alle penga. Heldigvis rår de ikke grunnen alene, for det blir kjedelig når alt blir litt for likt. Når det er samme utvalg, samme tilbud, ingen rariteter og for mye maskin!

Her i Vestfold har vi spesialgartnerier som Pionmannen, og frittstående hagesentre som satser på spennende trær, stauder og tilbehør. For meg er EK utenfor Sandefjord og Vegge utenfor Horten de viktigste. Lin har laget en oversikt over de kjedeløse hagesentrene. Du finner den i bloggen hennes her. For oss hagegale er det helt essensielt å finne de fine, spesielle, spennende, uventede og fagstolte gartnerne. Det er de som gjør havene våre spennende.  Har du et favorittgartneri?  Står det på listen til Lin?  Hvis ikke - tips henne - og har du overskudd blir det kanskje en beskrivelse og begrunnelse også. Noe sted. På facebook, i en blogg eller hva ellers du bruker til å kommunisere med hagevenner.










Lokalpusheren min er Vegge. Far og datter, søster og av og til en ny Vegge som egentlig ikke heter Vegge hun heller. Kunnskapsrike og villige til å ta noen sjanser i håp om å oppdra oss kunder til å eksperimentere litt mer i havene våre. Bruke noen trær vi ikke kjente fra før, noen stauder som er annerledes enn de vi kjenner, en annen farge, en annen form, en helt ny én. Magnoliaer og trær i masser av variasjoner. Og mine kjære lønner. Alltid en ny lønn. Det treet jeg synes er aller finest i haven min, en Acer pseudoplatanus Simon Louis Freres, er derfra. Akkurat det har jeg ikke sett der på en stund, men Acer pseudoplatanus Elf Sunset så jeg der nettopp - det lille bildet over her - den har det samme fargespillet. Anbefales. Og Brilliantissimum. Ikke glem Brilliantissimum. De har alle den fantastiske rosafargen når bladene er nye. Det er alltid noe nytt og overraskende, selv for meg som er der jevnlig. Noen nye stauder på bordene - selvsådd kanskje. Et småhjerte med litt lilla, Dicentra hybrid Love Hearts, ble med hjem sist. Med beskjed om at de nok trenger mer sol enn det er der jeg drepte King of Hearts i fjor. Kunnskap er gull. Og sol er det oftest også, så man kan sitte på en benk og lure på om det er helt fullt. I bilen. Eller i haven. Eller om den lille der borte også kan få være med hjem.....

Men i dag regnet det. Vi var tre. To damer og en sølvgrå bil. Vi kjørte tombilet fra hageland i Sande og Skoger og trøstet oss nok en gang med nærgartneriet Vegge. 

Et prosaisk Malus Transparente Blanche som datteren har ønsket seg. Den eneste som holder til familieeplemosen. En Pyrus salicifolia Pendula som jeg har siklet etter i mange år. Og så fant vi et to meter høyt tre med prikkete stamme. Jeg har ikke lagt merke til det før - ikke er det sikkert at det har stått der heller, for jeg har inntrykk av at det dukker stadig frem noe fra hemmelige steder. Nydelig - og altfor lite herdig til å skaffe før lune kroker er laget. Men veldig nydelig. Når det kom til stykket var det et tre Josef på Vegge egentlig ikke skulle selge, og et tre som den andre damen egentlig ikke hadde bestemt seg for å ikke ha - så jeg havnet plutselig som nummer tre i rekken selv om det en stund virket som som jeg bare kunne gå å ta det. Jaja. Det fantes heldigvis et trøstetre. Også det et Paulownia tomentosa - Keisertre. Men MYE mindre. Bare meter'n, cirka. Men virksom som trøst. Et lite brett med sellerirotsmåplanter ble også med. Lurer på hvorfor jeg ikke tok med knutekål.  Men ved nærmere ettertanke - noe påskudd skal jeg ha for neste besøk også. 

Innlegget er altså ikke sponset - jeg liker bare lokalgartneriet mitt :-)  Glem ikke å tipse Lin om ditt!

Liten vårrunde

Å reise fra haven, om det så bare er for en dag, er vanskelig. Selv om jeg reiser helt frivillig. Selv om jeg selv har initiert det og det bare er for fornøyelsen skyld. Det ble en liten runde med mobilen før avreise: 

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos	Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula	Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha	Glemt
Viburnum farreri	Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake	JA
Busker:
Acer negundo  Kelly's Gold	Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo	JA
Acer palmatum Orange Dream	JA
Acer shirasawanum  Jordan	JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch	JA
Cornus florida  Cherokee Chief	JA
Cornus florida Pink Flame	Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane	JA
Humulus lupus Aurea	JA, men husker ikke hvor den er
Physocarpus opulifolius Dart's gold	JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys	JA
Sambucus nigra Aurea Lona	JA
Sambucus nigra Black Beauty	Husker ikke
Sambucus nigra Plena	Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace	Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose	Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter)	Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt	Fant ikke
Allium Summer Beauty	Fant ikke
Amsonia rigida	Glemt
Briza media Russells	Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den)	Noen kom :-)
Dianthus pavonius	Fant ikke
Dianthus plumarius	Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green	Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac	Fant ikke
Heuchera Miracle	JA
Heuchera Firebird	JA
Jeffersonia diphylla	JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget	JA
Miscantuser - masser.......	Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye.....	samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance	Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash	JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant	JA
Sisyrinchium Dragon Eye	Fant ikke
Verbascum Cherry Helen	Glemt

Da er vi i gang - vårsesong!

Det kunne vært at jeg har fått igang såingen, siden jeg både har funnet frem frø, fått frø av Inger Karin og endatil har kjøpt såjord. Men det var ikke det.

Det kunne vært sneklokker i husveggen, men siden jeg naivt stadig vekk tror at jeg skal renovere huset i år (hvert år), planter jeg ikke til langs grunnmuren. Så det var ikke det.

Det kunne vært knasende tulipaner. Det kunne vært de nydelige Primulaene på bordet. Det kunne vært et brett med hvite og sartrosa Rhodohypoxis, men det var ikke det heller. Denne gangen.


For i går da gjestegartneren og jeg jobbet oss svette med redegranklipping, oppdaget jeg at Diane blomstret. Hun er ikke først, for Viburnum farreri har holdt på siden før jul. Men hun er så veldig, veldig ventet på. Helt siden mitt fantastiske lokalgartneri  Vegge Gård la ut et Hamamelisbilde midt i januar, har jeg nesten daglig tatt en titt. Og altså i går!

 Skjønner??  Det er vår nå!

Tømmesalg - kan bety så mangt

Gartnerisalg er alltid morsomt. Og høstens versjon er Hagelandkjedens trallesalg i forrige uke. Fem av butikkene hadde felles annonsering - og vi hadde tenkt å reise til vårt lokale i Horten. Men fristelsen ble for stor - så det ble en liten sving til Markens Grøde i Sande da vi endelig var klare i 1-tiden. Der var vi langt fra først - damen sa det hadde vært iallefall 5-6 før oss. Men det var nok å ta av, og om trallen ikke truet med å knele, var det iallefall umulig å trille den gjennom butikken til kassen. Ikke noe problem, sier damen, jeg låser opp porten. Og ut trillet vi. 14 000 var årets rekord, sa damen, og vi så på hverandre, gartnervenninnen og jeg. Så mye har vi da ikke - vi har helt glemt å se på prislappene. Det viste seg at vi ikke slo rekorden, heldigvis *lett rødme* Men nesten. Hjem og tømme bilen og opp til den lokale Hageland. Men her var alle busker og trær stuet sammen i hjørnet. Det er ikke det samme å fylle en tralle for 500 når det er alperips og triste stauderester som er lagt i potten. Vi satt vognen vår sammen med de andre tomme vognene i salgsområdet, og satt oss i bilen. Hva nå? Cafe? Eller.... det var da noen til? Larvik? Notodden? Åssiden? Åssiden! On the road again!

Heldigvis var utvalget mer i tråd med Sande enn Horten, og vi kom glade ut med flere høstskatter. Kassalappene fortalte at vi tilsammen hadde handlet planter for over 25.000. Og vi hadde betalt 1000 - for to traller. Jeg tar det for gitt at gartnervenninnen hadde mest ;-) Nå skal det i jorden. I våre, og andres, haver. Slike sene plantinger er risikosport, men erfaringsmessig overlever det meste.

En liten sving oppom Hokksund for å få en skikkelig kopp kaffe (det er sikkert andre Cafer mellom Drammen og Hokksund vi ikke vet om, men Step In levde opp til forventningene. Liker ikke navnet, men det er sånt interiørbutikker tror de må hete. Tråkk innafor, er forslag til fornorsking. Det var her jeg kjøpte den nydelige gardinen til Lillehuset tidligere, og det dukker alltid noe spennende frem fra hjørner og smårom. Denne gangen fant gartneren led-juletrelys. Og damen slo av en hundrings - for nytt vennskaps skyld! Kaffen holder mål - og stedet anbefales. Kaffetørst inn, blid ut. Det er slik cafeer skal virke.

Her er listen over jaktresultatene:

Acer palmatum - uten kultivarnavn. Det er neppe arten - så det kan bli spennende å se hvordan fargene blir etterhvert. Etiketten lover skikkelig rød høstfarge - kanskje den er rød hele tiden? Den skal plantes i en nabohave. 2 m.
Acer palmatum Red Emperor. Nok en variant av mørk rød viftelønn. Amerikanske sider sier at den er tidligere enn Atropurpureum om våren, og at bladene blir mørkere på høsten. 5 meters høyde er kanskje i overkant for mine forhold - satser på at den holder seg på 3-4 som de andre palmatumene. 1,2 m, mange fine grener.

Bildet er lånt fra Esveld

Acer palmatum Beni-Maiko Esweld sier 2 meter - lappen sier 40 cm. Da blir den kanskje rundt 1,5 meter? Det ville være passende. Fargesprakende blader når de kommer om våren, blir grønn etterhvert. Nyveksten på ettersommeren skal være mørkerød - det bekreftes på bildet. Elegant form på busken. Får forsøke å gi den litt luft der den skal stå, så den elegante formen kan ses. Kanskje i det nye fiskebedet ved stranden?


Acer ginnala Veldig herdig, H5. Kanskje mer egnet i hardere klima? Opptil 6 meter, sannsynligvis litt mindre. Smale, lappede blader, flott rød høstfarge. 1,5 m
Syringa fyllt/duft x5 Planter til en syrinhekk litt lenger opp i byen. Nå er det tilsammen 10 planter som skal inn i den litt glisne buskrekken. Særlig fornøyd med å finne en kraftig Primrose - håper den blir gulere enn den jeg kjøpte på Ramme for mange år siden - den ble bare litt møkkete hvit.
Magnolia Galaxy Høy, smal plante. Tre meter. Det ville være fint om den holder seg slik noen år, så kan den få mer plass siden.
Cypressus sempervirens Totem x2 Tatt med som trallefyll og skal være pynt på trappen i vinter. Livsfarlige å slippe løs i haven ;-) 1 m
Platycladus orientalis Aurea Nana Compacta Jeg ble glad da jeg skjønte at dette ikke var en Thuja. Og ikke en sypress heller. En helt egen liten familie av orientalske barplanter. Det er sånn man blir glad i Carl von Linné. Den er rundt, diameter på 80 cm, ferdig utvokst. Og den er allerede ferdig utvokst. Sånnt må jeg på salg for å kjøpe. Kan jo ikke på ramme alvor betale neste 2000 kroner for en rund "thuja". Den har gulaktige tupper, som blir oransje på høsten. Den er oransje nå!
Thuja kule på stamme 2m Det skal jo ingen Thujaer inn her. Men Platycladusen kan jo ikke stå alene som en bortkommen kule. Denne er altså en støtteplante, og om jeg husker å klippe den, vil den ikke se ut som en forvokst thuja på lenge. Snakk om å lure seg selv.....
Robinia P. Umbraculifera, oppstammet 2 m Skal ha det tørt og lunt. Umbraculifera skal ifølge boken se nyklippet ut hele tiden, særlig etter at den har fått noen år på baken. Saktevoksende. Jeg blir stadig mer glad i det ordet!
Clematis Snow Queen Clematis fra New Zealand, der den dukket opp som frøplante på slutten av 50-tallet. Den er med andre ord helt passende til mitt 50-tallshus. Lyse, lillahvite kronblader med rifleeffekt. Gult senter med lilla stamens. Gruppe 2 - så med flaks vil den blomstre både tidlig og sent. Ligner litt på Miss Bateman, men er mer robust. Den skal tåle alt - og hos meg skal den stå ved det høye kastanjegjerdet mellom kjøkkenhaven og skogen. Ganske skyggefullt, og til gjengjeld veldig lunt.

Og to kasser stauder. Hvite løytnanshjerter, scabiosa i mange farger, mørk lilla høstfloks, noen  røde Heuchera, endel uten navnelapper og litt av hvert. Kryss fingrene for dem - de står bakerst i plantekøen. I verste fall blir de bare jordslått....

Underveis

Langtidsprosjekter. Jeg liker dem. De som tar flere år før det er mulig å se noe system i galskapen. Hekker, for eksempel. Og eføy.













Dette er agnbøkhekken (Carpinus betulus). Dette er tredje sesongen - jeg er litt usikker,men tror ikke jeg fikk plantet den før andre sommeren. Mot veien. Tett og fin begynner den å bli, men det er ikke meningen at den skal hindre innsyn helt. Nå er det meste av den klippet slik at man akkurat kan se over når man går forbi. Sydhjørnet skal skjerme selve kjøkkenhaven og her skal hekken være så høy at ikke engang syklistene skal kunne se over. Her vil jeg kunne luke i fred. Hekkplantene er ikke høye og jevne nok til klipping ennå, så her spriker hekken helt uferdig.

Akkurat ved aksen som går ned gjennom hele haven, er hekken klippet ekstra lav. Med tid og stunder skal de komme opp et vindu i dette "hullet", og hekken skal vokse så høyt på sidene at grenene kan bindes sammen over vinduet, men det tar nok noen sesonger til før vi er der. Hullet (og aksen) er tilpasset utsikten fra huset på den andre siden av veien, og det er meningen at vinduet skal oppfordre tilfeldige forbipassende til å ta en titt mot vannet. Alle sitteplasser er derfor holdt unna denne aksen.

Grovklippet 2014, check!

Inngangspartiet har vært et sorgens kapittel i lang tid. Det er vanskelig å prioritere et område jeg bare går forbi. Men i dag har jeg startet eføyklippingen. Langsomt dukker tykke stammer og grener frem fra Felcoens skarpe bitt.

Bedet under var/er fullt av skvallerkål. jeg er i gang med rensejobben, men det er mye igjen. Skinnende blå plast er charmerende, og matchende til husets nydelige blåfarge NOT

I serien Vi venter lenge

Stewartia pseudocamellia. Den aller første knoppen er i ferd med å springe ut. Det er ingen fotovakt her i morgen,så den må komme nå - jeg har jo lovet å rapportere!

Sinocalycanthus chinensis. Denne er også på første blomstring i år. Rosa og nydelig. Ryktene sier at blomstene ligner Stewartiaen, men de står så myyyyye lenger. Det er ok om det stemmer!

 Den siste av de nye er en ukjent lilje som kanskje er den eneste overlevende av en sending fra sørvestlandet. Har den noe navn, Mona? I mangel på noe annet navn, får den hete Mona-liljen så lenge!

Og de står i kø, planter som ikke har blomstret før. De er velkomne til å delta i denne spalten - i år eller et annet år. Jeg er jo blitt så uendelig tålmodig (bare jeg ikke har et ratt i nærheten)

Farger i april

Alle bildene blir større om du klikker på dem