Gjort taket høyt og døren vid

Her er ukens Caelumversjon. Allerede innviet med vin og det som ellers skal til for underveisinnvielser. Det blir lys, luft, hav og himmel. Stort. Overraskende stort. Veldig passende for 20 misjonsstoler. Litt lite skjerming fra veien ennå, men det får jeg leve med til snekkerne ikke lenger eier forsiden. Det er trær og gjerder på planen. Ikkepartisk oppsummering: Praktfullt.

Helsen kun avgjort vært mer samarbeidsvillig, men den kunne vært mindre også, så det er vel bare og smile utenpå og banne inni. Og håpe at disse intense endringsukene snart går mot slutten. PCen har sviktet meg i dag, og dette er et forsøk på blogg fra padden. Vi er ikke venner. Jeg trykker, den adlyder ikke. Litt som å forsøke å få Delphi til å gjøre som jeg vil.

Mandag i dag, takstencontaineren står klar. Min plan er å være nær nok til å kunne ta eventuelle nødvendige fremdriftsavgjørelser, og fjern nok for hvile. Lillehuset har vært gull verd så langt.

Inne har verden et grønt skjær. Presenningsgrønt. Utenfra ser det slik ut, mens dør- og vindusåpninger mot vannet konkretiseres. 

Det var planen, iallefall. I stedet får vi en omvei siden det igjen finnes jord i stedet for bæring der det har vært dør tidligere. Snart kommer vel snekkerne tilbake også. Forutsigbart er det sjelden på en byggeplass. Og jeg kan fortsette den traurige IPad-finnefremjobben. Kanskje det kommer bilder denne gangen