Viser innlegg med etiketten Mat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mat. Vis alle innlegg

søndag 14. april 2013

En reddende engel fra Kaukasus

Så kom det endelig noe som lignet vår. Iris reticulata Caucasus White. Liten og søt. Og veldig velkommen.



Stille før stormen. En time etter dette bildet, var det saltvann på rutene. Liten kuling jaget småseilerene på land, svanene forsvant i samme retning og alle uteaktiviteter ble raskt skrinlagt.


Heldigvis hadde jeg allerede gravd opp noen jordskokker, så middagen var reddet. Det er noe av det beste med jordskokkene - at man kan høste (våre?) dem på en tid da det bare er skvallerkål og brennesleblader til suppe som finnes i min have.

Store, flotte røde jordskokker. I tynne skiver i litt olje. Jordskokkgull til Serranoskinken. Jeg følte meg veldig fornøyd med haveinnsatsen i dag.



Innetid er tenketid. Jeg har sanert en bekk. Det blir for trangt og bratt. Bort med den! En bekk kan gjenoppstå noe annet sted i haven siden - kanskje i skogen? Og om du titter ekstra godt etter, kan du se en rosebue bak de gyldne vinterbøkebladene. Med litt hjelp har den flyttet fra kjøkkenhaven og byttet plass med en stor krukke. Nå gjelder det bare at det tiner såpass at jeg får flyttet rosene også, helst før de setter igang å gro. Men tinejobben kan det hende regnet og kulingen allerede har gjort. Tenkte optimisten.

søndag 4. november 2012

Gårsdagens inspirasjon


Det sluttet ikke i går. Det er veldig lenge siden, og veldig morsomt, med sånne kjøkkenstunt. Det ser til og med ut som om det blir opphold ute. Kanskje en havetime eller to, sånn etterhvert? Men her er ordene for dagen:

1 kg tomater, 750 g sukker, 1 ts finrevet fersk ingefær, 4 ss friskpresset sitronsaft

Dypp tomatene noen sekunder i kokende vann og flå av skinnet. Del dem i to og klem ut kjernevelgerne. Skjær i terninger og bland med sukkeret. La stå litt så sukkeret begynner å smelte. 

Kok tomtene til de er møre og har moset seg. Rør inn ingefær og sitronsaft, og kok marmeladen uten lokk i ca 5 min. Fyll på små glass som skrus til med det samme. 


Ordrettingsprogrammer er et funn for latteren. Når jeg sender uforståelige smser, fordi ordvalg er overstyrt av en ivrig hjelper, eller oppskrifter som denne har fått en politisk overraskelse innbakt, knekker jeg fullstendig sammen. Det tok sin tid før jeg så ordretterens bidrag her. For jeg leser ikke oppskrifter så nøye. Og ikke følger jeg dem til punkt og prikke heller. Bortsett fra om jeg skal lage sukkerbrød. Eller vannbakkels. Men ellers...

Denne tomatmarmeladeoppskriften leste jeg omtrent slik:

Mye tomater- det står en pose på kjøkkenet som jeg fikk i går, er den omtrent en kilo? Ja sikkert. Sukker. Nå er det tomt for brunt, men jeg har igjen hvitt, nesten en pose- det går bra, jeg tar den. Ingefær - bare en teskje??  Det er jo så godt!  Jeg tar den biten som ligger på bordet, selv om det sikkert er mange ganger så mye. Sitron har jeg. For et styr med å måle opp - nei, det er uaktuelt: Én sitron.

Og så dyppet og flådde jeg, lurte litt på disse kjernevelgerne og ble distrahert av dem så jeg delte i to, skar vekk det hardeste i midten - og glemte terningskjæringen. Nå står det og putrer, og blir sikkert godt. Sitronen, ja, den glemte jeg, men skal jeg gå ut og putte oppi.

Det lå en naken lime der. Den som hadde gitt skallet sitt til gårsdagens appelsinmarmelade. Jeg tok den i stedet, for sitronen kan ligge lenge. 

Er det sånn for deg også?
I oppskriftenes verden? 


Og ellers også?


Det ble opphold. Og jeg fikk plantet lønnen. Det ser ikke så fin ut akkurat nå, men når våren komemr og det tyter ut mørke, mørke rugleblader i en stor kule - da!



Jeg fikk til og med gravd endel av det som skal bli gress- og alliumbed. 
Og besøk ble det også tid til.

Oppsummering:  Superhelg!



Regnværslørdag

Det står en kulelønn på vent. Den står forresten ikke, den ligger. Flat. Nedblåst, stakkars. For n'te gang. Og nå kan den ligge der. Den har neppe godt av flere fall. Den bør plantes. Men ute regner det, og jeg er en regnpyse.

Det står en kasse gress på vent. Sammen med Allium sphaerocephalon skal det bli en sommerblomstrende side av stien fra plattingen til den hvite porten. Etter litt mangelfull husk er det ikke bare de 200 sphaerocephalonene fra Eurobulb som skal innimellom gresset, det er 120 fra Planterike også. Det skal bli gildt! Men, det skal spas opp et bed som det skal plantes i, og i dag har det regnet. Hele dagen. Og jeg er en regnpyse!

Men selv regnpyser har venner. I dag kom fire stykker med bæreposer fulle av grønnsaker, frukt og krydder - oppskriftsbøker og entusiasme. Jeg stilte med latte, diverse blåmugger, Londonhentet inspirasjonssyltetøy av rabarbra og ingefær og nybakt foccacia.

Nå står gule glass, bokser med rødt, grønt og brunt innhold på benken. Det lukter ikke, det dufter!  over hele huset. Menneskene har gått hjem, med poser og glass og snadderandeler -- og jeg er litt lykkelig. Det er veldig, veldig fint å gjøre ting sammen!






Rød salsa ble laget først. Tomater i lange baner. Og for en fart kokken hadde!  Salsaen sto på bordet sammen med ost og brød-serveringen - og nydelige medbragte smakebiter på hotte kjøttboller.  Og hjemmelaget eplejuice fra siste Maribesøk.











Appelsinmarmelade med revet lime. Den har kokt og kokt og kokt. Selv om vi ikke hadde oppi like mye sukker som oppskriften sa, ble den sykt søt. Saft av en lime og en sitron og enda noen dæsjer eddik måtte til - men så var den plutselig riktig.  Noen kan glede seg til jul!







Aprikos- og whiskeysyltetøy. Men epler manglet. Litt ut i prosessen fant jeg ut at jeg ikke hadde whiskey heller. Merkelig, har man ikke alltid en flaske Famous Grouse innerst i skapet?  Eller iallefall en Talisker som nettopp har nådd myndighetsalder. Men nei. Skapet som manglet whiskey mangler slett ikke rom. De gode brune fikk stå, men en feilkjøpt hvit med eplesmak som ingen vil ha, er nå omskolert til bløtlegging av aprikoser. Et raskt oppkok - og noen timer på vent. Rosiner og noen fed med fersk hvitløk ble med epleerstatningene løk og ingefær ned i kjelen og det kokte og kokte. Eplejuice og vann ble tilsatt - og en slant av rommen  i ny og ne. Den smakte himmelsk! Men det ble ikke så mye, så det er slett ikke sikkert den overlever helt til jul, aprikoschutneyen.




Plommer i fryseren. De har ligget lenge, og selv om jeg har planlagt pai og saker og ting, får jeg aldri kommet helt igang. I dag, derimot. To kilo forvellede stenfrie plommeposer ble tint i tide til å få være med på moroa. Plomme- og rosinchutney fant vi på nettet. Klok av skade var vi kjipe med sukkeret. Brunt, denne gangen. Litt for kjipe, egentlig. Når noe skal ha "sirupskonsistens" er det viktig med nok sukker. NB: Ikke all kunnskap er direkte overførbar! Kanelstang fra innvandrerbutikken var gigantisk, så oppskriftens "1 kanelstang" ble utført ved å brekke av den ene enden. Og det var nesten nok plommer, men for lite pærer. Det kokte og kokte. Pickleskrydder? Hmm - vi puttet oppi noe i en fårikålpepperboks, og håpet det beste! Vi tippet at Heinz salateddik er mildere enn den tilgjengelige eplecidereddiken (fra Heinz!), og reduserte litt. Og helte oppi litt hvitt sukker da grøten nektet å bli siruppete. Stjerneanis hadde vi heller ikke. Men da alt var ferdigkokt, savnet vi den ikke. Tre esker til hver! Ikke så store, men dette er tross alt ingen hovedrett heller. Bare en dæsj på tallerkenen når andebryst skal inntas! O - dansk jul!


Noen gikk tur med hunden. Ikke pent og pyntelig langs veien, men ut i vannet. Det var regn. Og vind. Og høyvann på grunna. Tre veldig våte individer ble henvist til tørkesnoren etterpå. Det var dammer av saltvann og jeg har sikkert ingen tørre støvler før til våren. Men alle tre smilte, og da er det ikke noe å tilgi.

Den grønne salsaen ble laget uten at jeg fikk oversikten. Jeg registrerte biter av squash og matmølling av ramsløk. Men hva mer?  Her er det alvorlige glipper i opplæringen, og jeg får se om det kan være en tilgjengelig oppfriskingsleksjon en dag.

Og i morgen håper jeg på mer regn. Sopppickles og tomatmarmelade står på gjørelisten. Eller kanskje det blir sol? Acerplanting?  Ingen trist og kjedelig søndag, iallefall, dèt er iallefall sikkert.










mandag 24. september 2012

Løk, løk løkhelg

Nydelige, lille Allium acutiflorum
Bildet er lånt fra Gerbianska



Lenkeversjonen:
På busstur med Blomstervenners klubb
To spennende og nydelige privathaver
Peter Korns Trädgård og plantesalg
Gerben Tjerdsmas løksalg
Leif og Christina Fryles gode plantereiseråd
Lidl, hehe
Botanisk have i Gøteborg

Kalveentrecote, ryggbiff, laks. Suppe, kake og rundstykker.
Dubbeltrum superior med atriumhaver og isolerte vegger

En fullspekket helg med veldig interesserte og hyggelige havemennesker.

Nå: Full av inspirasjon, men tom for energi


Anskaffelsesversjonen:
(tilfeldig valgte lenker -- ALLE er jo lekre, det er derfor jeg har dem med)

Allium acutiflorum
Allium callimischon ssp. haemostictum
Allium Gladiator
Anemone nemorosa Blue Eyes
Asareum himalaicum
Berneuxia thibetica
Clematis scottii x fremontii
Clematis tibetana ssp. vernayi
Corydalis ornata
Corydalis vittae Goliath
Corydalis x Foundling
Dryopteris sieboldii
Erythronium dens-canis ssp. niveum
Frittilaria hermonis ssp. amana
Frittilaria hermonis ssp. amana Goksun Gold
Frittilaria hermonis ssp. hermonis
Frittilaria persica Senköy
Frittilaria pinardii Ole Sønderhousen
Frittilaria pudica Fragrance
Frittilaria reuteri
Frittilaria uva Vulpis
Frittilaria verticillata
Gentiana serenity
Iris acutiloba ssp. linolata Klon 09-91 A
Iris histrioides Lady Beatrix Stanley
Iris Katherine Hodgkin
Iris magnificata x bucharica Sunny Side Up
Iris paradoxa 09-91 Klon B
Iris reticulata White Caucasus
Iris Sheila Ann Germany
Iris stolonofera Morning Cofee
Iris vicaria Morgiana
Pratia perpusilla
Primula ellisiae
Ramonda mykoni
Saxifraga cortusifolia fortunei
Scleranthus biflorus Aureus
Sedum dasyphyllum
Shortia soldanelloides var. magna makino
Tulipa Black Parrot

Den lange versjonen med bilder og utfyllende informasjon kommer neppe

Men jeg kan anbefale det hele!

Et veldig langt fra typisk bilde fra Peter Korns have

onsdag 2. februar 2011

Nammenam




Jeg var på besøk hos en hagedame og fikk servert nydelige rundstykker. Pålegget fikk stå i fred, müslirundstykkene var mer enn gode nok helt alene.






Hun hadde tatt en tv-oppskrift og modifisert litt. Jeg er jo ikke i stand til å følge en oppskrift, men har nå laget min(e) egne varianter flere ganger. Dette er en sunn avløser for sommerens foccatia - som er veldig god, men bare fungerer med fint mel.










I bollen til kjøkkenmaskinen helles:

1 kg mel (grovbakst, fiberbakst eller hva du har)057
Linfrø
Havrekli
Kruskakli (hvetekli)
1 pakke tørrgjær
2 ts salt, minst!
Olje
Nøtter
Tørket frukt (rosiner, svisker, eple, bær, mango, fersken...hva som helst)

Jeg har ikke skrevet mengder - du må finne hva som passer for deg. Noen dl av hver type kli er et sted å starte, jeg har økt havreklimengden for hver gang. Havrekli er kanskje uforholdsmessig dyrt, havregryn vil sikkert gjøre samme nytten.




Når dette er kjørt til det er blandet, helles vann på. En drøy liter vann til en kg mel, og litt mer avhengig av hvor mye ekstra grove saker du har hatt oppi. La kjøkkenmaskinen gå til deigen er blandet og litt til. Det skal bli en løs deig. Hell på mer vann om deigen samler seg til en klump.


025



Bytt bollens lokk med et håndkle og la deigen stå en liten time, eller til det passer. Om den truer med å krype ut av bollen og du ikke har tid akkurat da, kjører du en ekstra gang....  



Smør bakeplater med olje om du liker sprø bunn, eller bruk bakepapir. Den hevede deigen settes på bakeplatene med en stor skje. De flyter litt utover, så ikke sett dem helt tett. Det blir to brett.



Heves litt til, og stekes i 20 minutter på 220 grader. Dette er rundstykker man blir mett av! De holder lenge i pose, men tåler fint frysing. Jo mer tilgjengelig de ligger på benken, jo fortere blir det tomt. Gammelt jungelord!
031

søndag 24. oktober 2010

Sopp, sopp, sopp -- og sopp

I løpet av siste uke har det blitt soppturer. Deilige skogturer i fantastisk vær. Og det etter at høsten har gjort sitt inntog.
IMG_0122
Vi er i beverens rike, det er nesten så jeg hører Sverre M. Fjeldstads stemme. Han ville overgått seg selv i omtalen av stedet! Ferske bjerkefall med spisse stubber. Og en ellevill hund som hadde en enkel gjeterjobb og desto mer fritid til å utforske stedet. Det var tydelig populært – det har vært litt lenge siden sist hun fikk ordne opp på egen labb.
Flokken hennes har stått bøyd i flere dager på jakt etter det brune gullet. Traktkantantarellen. Man må skru på et eget traktkantarellblikk for å få øye på den, men klarer man det er man reddet i denne skogen. De er overalt. I klynger og enkeltvis. Nedi mosen, bortgjemt under pinner og blader og noen helt åpenlyse solitærsopper. Brune, grå, og skinnende gule.
IMG_0116
IMG_0117IMG_0118

Poser og kurver ble raskt fyllt opp. Dog ikke så raskt som vi trodde, tiden løper når man står med hodet ned. En helt ny teori – men den er kontrollert dag to. Det samme skjedde da – plutselig hadde det gått flere timer. Så da er teorien kanskje blitt en lov?
På kjøkkenbenken hopet det seg opp. Dag 1, dag 2, dag 3…..  Sopp til middag og frokost. Lunsj. Soppstuing til gjester. Rester til meg Smilefjes


Rensing blir nærmest en industriell greie. Lykkelig er den som har hjelp i huset. I fryseren er det allerede mye, og tørking er løsningen. To stekeovner med varmluft er tilgjengelige. Fire brett ad gangen. Soppen krymper til det ugjenkjennelige på 42 grader og døren på gløtt. Likevel blir det mengder av grå, koksgrå og nesten sort sopp.
IMG_0155IMG_0092
Takk til soppturselskap! Det var en ekstra, liten høst disse dagene i skogen. Litt magisk, men dog uten engler!
IMG_0144IMG_0145
Ps: Har noen noen ekstra norgesglass?
IMG_0127