tirsdag 13. februar 2018

Sne og fugler - ekte vinter hjemme


Endelig ble det min tur. Hvit sne og sol, slik som alle andre har hatt i lange baner siste måneden. Null barfrost heretter! Iallefall til det tiner... Det skal bli en spennende opptelling til våren. Jeg er redd mye har meldt overgang til komposten. Men den tid, den sorg!  Nå er det sol og nydelig have.  Jeg har gått en liten runde.

De to store, nye fuglene er av den litt engstelige sorten, har jeg forstått.  De er jo nye i Norge, bare få dager på Syverud Gaard holder ikke som aklimatisering. De får ta den tiden de trenger. De skal jo bo her for bestandig, så vi har tid!

I går kveld våget de seg ut på verandaen - i dag har de sneket seg helt ut på kanten.  Det virker som om de har bestemt seg for å stå sammen.  Det var ikke min plan, men vi får se hvordan det går videre.

Waffel passer på, mens han nyter duften av rust!







Det var en fornøyelse å gå i egen sne. Den skjuler alt jeg ikke vil se. Alt som lager arbeidsomme luke- og jordfjerningsplaner for sommeren, alt som ikke ble eller ikke lenger er som det skulle. Nå er det bare nytt og rent og hvitt.  Jeg tok den indre runden, over plattingen - den ytre var nok ikke like jomfruelig. Det er Waffels treningsbane.

De taler for seg selv, disse bildene. Jeg skal ha dem og ta dem frem på dager som ikke kan måle seg med denne.








Neste uke er det vinterferie. Jeg håper og tror på godvær og besøk på Caelumtaket. Kurvene med ull og skinn står klare! Servering kan vi få til også.  Og vi har en ekstra spade for å lette tilgjengeligheten om det skulle være ønskelig.  Hengekøye? Drømmer!  Ja - det gjør ikke noe om det kommer en sommer :-)


fredag 9. februar 2018

Harmonisk interessekræsj


Det er vinter.  Sne og ski. Skiturer. Det er jo bare fantastisk. Noen steder i Vestfold er det over en meter sne og oppover på Mjøstraktene er det enda mer. Og jeg har vært på skitur. Kanskje det kan bli enda flere etterhvert!

Men her hjemme er det veldig begrenset med skiføre. Bare flekker og regn, litt kulde og barfrost. Så ute er det ikke håp om verken det ene eller det andre. Men inne kan jeg la havegalskapen flomme!

I dag er stuebordet blitt såbord. Plast og vann og jord og frøposer. Det er opplagt alt for lite frø!  Heldigvis er det muligheter på nett. Norske og utenlandske frøbutikker bugner. Det er nå drømmene skal inn i postkassen.  Jeg vet ikke om det er Posten lokalt, eller noe annet sted, men i år strever jeg med å få hjem de utenlandske bestillingene. Det står at de er sendt, men ukene går. Skulle tro Posten allerede hadde satt ned frekvensen til levering én gang i uken, og knapt nok det :-(   Jeg var og hentet metallfuglene mine på Syverud Gaard, og fikk med meg endel frø, heldigvis. Da har jeg noe å starte med.

Oppvaskmaskinen er på laget, og potter og såbrett blir rene og pene. Snart. Å slippe å håndvaske pottene er en skikkelig hjelp.

Planen var å så i dag, men det er vel bare å innse at det er i morgen som er sådagen. Eller kanskje lørdag. Det er fortsatt god tid, selv for de frøene som tenger god tid. Verbena bonariensis. Og staudene som trenger en kuldeperiode. Jeg husker aldri hvilke det er, så de ender vel ute alle sammen for sikkerhets skyld. Så kan de spire der, eller bli tatt inn om jeg plutselig får ledig tid utpå våren. Det er riktignok aldri skjedd før. Priklingen vil vel komme som et sjokk i år også.


Jeg har altså hentet fugler. En hel liten fuglefamilie. De står fremdeles inne og venter på en passende dag å gå ut. Sol, ikke vind, ikke sliten...  Det skal bli så bra!




Den ble ferdig, oppvaskmaskinen. Og pottene var gullende rene. Litt hulter til bulter inni der, men rene som de skulle være.

Plastlokkene til minidrivhusene derimot.  Rene de også, men helt istykkersmeltet. De tålte jammen ikke mye! Totalt ubrukelige. Jeg har flere, men det krever ny leting.  I morgen. Eller no. Uten lokk er det et risikabelt såpotteliv på badegulvet. Waffel er riktignok ettogethalv år nå - men at han ikke skulle undersøke nøye potter på gulvet om han har anledning er helt utopisk!


Ulempen med å hente fugler selv, er at man ser de man ikke har bestilt.  Og det var en fiskeørn der. Jeg trodde den var stygg. Det har hvite bildelrester som en del av "fjær"drakten.  Men det var ikke stygt. Det var skikkelig fint. Og jeg lider kjøpemernåmedengangellervente-kvaler. Sånn er det når jeg har vært sulteforet på disse metallfuglene i så mange år, og så er de plutselig der. Her er fiskeørnen - jeg tenker å sette den på en kastanjestolpe Syverud Gaard: Fiskeørn



Passer med en fiskeørn her, ikke sant?