Endelig ble det min tur. Hvit sne og sol, slik som alle andre har hatt i lange baner siste måneden. Null barfrost heretter! Iallefall til det tiner... Det skal bli en spennende opptelling til våren. Jeg er redd mye har meldt overgang til komposten. Men den tid, den sorg! Nå er det sol og nydelig have. Jeg har gått en liten runde.
De to store, nye fuglene er av den litt engstelige sorten, har jeg forstått. De er jo nye i Norge, bare få dager på Syverud Gaard holder ikke som aklimatisering. De får ta den tiden de trenger. De skal jo bo her for bestandig, så vi har tid!
I går kveld våget de seg ut på verandaen - i dag har de sneket seg helt ut på kanten. Det virker som om de har bestemt seg for å stå sammen. Det var ikke min plan, men vi får se hvordan det går videre.
Waffel passer på, mens han nyter duften av rust!
Det var en fornøyelse å gå i egen sne. Den skjuler alt jeg ikke vil se. Alt som lager arbeidsomme luke- og jordfjerningsplaner for sommeren, alt som ikke ble eller ikke lenger er som det skulle. Nå er det bare nytt og rent og hvitt. Jeg tok den indre runden, over plattingen - den ytre var nok ikke like jomfruelig. Det er Waffels treningsbane.
De taler for seg selv, disse bildene. Jeg skal ha dem og ta dem frem på dager som ikke kan måle seg med denne.
Neste uke er det vinterferie. Jeg håper og tror på godvær og besøk på Caelumtaket. Kurvene med ull og skinn står klare! Servering kan vi få til også. Og vi har en ekstra spade for å lette tilgjengeligheten om det skulle være ønskelig. Hengekøye? Drømmer! Ja - det gjør ikke noe om det kommer en sommer :-)