torsdag 17. april 2014

Overraskelseshaven

Beth Chatto. The plantswoman. Med en planteliste tykk som en påskekrim. Jeg kom dit med forventning om en bil full av kommende smuglerplanter, et besøk der tiden gikk med i planteskolen, der macroobjektivet skulle få gjøre jobben. Det kunne gått slik!  For det var virkelig mengder med spennende planter, selv tidlig i april.



















Men likevel. Av alle ting ble jeg mest opptatt av gress. "Syv tusen like planter med stort behov for stell" er mitt navn på plen. At noen velger å holde fokus i det korte, grønne og sørge for at det ikke inneholder en eneste løvetann er helt uforståelig. For meg.

I Beth Chattos have er opplevde jeg gresset som det viktigste. Ikke bare limet som holdt små og store skjønnheter sammen eller fra hverandre, alt ettersom, men gresset spilte hovedrollen! Den tørre haven som hun er kjent for, og skoghaven, har ikke gress, men er selvfølgelig spennende som idéer, spennende på grunn av plantene, samplantingene, stier og linjer - men jeg har knapt bilder av dem.



Denne delen av haven er en myk, bred dal med en vann i bunnen. En del er en bekk, men det meste er klart definerte dammer, med stensatte kanter. Store stenblokker. Skarpe kanter. Like skarpe kanter mot vannet som det er mot de avrundede bedene.

De fleste trærne er plassert med store plantefylte bed rundt, men enkelte hvitstammede bjerker kommer rett opp av plenen.

Fargepaletten var begrenset. Lilla og rosa, litt blått, litt hvitt. Noen få gule prikker. Mye Bergenia var i blomst. Den trauste rosa hadde fått følge av mange andre sorter, noen kjente, de fleste ukjente. Med fire arter og 22 hybrider i katalogen var det ikke annet å vente...

Den høye rosa i bakgrunnen er en Camellia - over seks meter høy. Slående vakker!


En gang skiller to dammer. Store stener under. Gress oppå. Å bruke gress på alle overflater skapte en fantastisk bølgende helhet.

Fasanene foretrakk gresset, men smatt inn mellom plantene i bedet når fotograferingen ble påtrengende. Det ble den ofte.

Den er stor, Chattohaven, og selv om det er mange store, velvoksne trær, får den ikke preg av å bli park. Intimiteten ivaretas ved bedstørrelsen som ikke slipper plenområdene helt løs, men snører dem sammen i overgangene til neste plen, til den lange stien rundt haven, eller til en fristende benk.
Nettsiden finner du her




mandag 14. april 2014

On the road, again!

Med fabelaktig reisefølge, en imponerende samlet kunnskapsbase, en rullende Picasso og forventninger som skulle tickes ut i løpet av fire aktive havedager. Kan det bli annet enn bra?

De engelske haver har sine hus. Tildels nydelige hus. Her kommer denne turens hus:

Først Allt-y-bela. Det var her vi skulle bo. Malt i kveldssolglødendegul. Med oppstammet eplehekk! og imponerende tørrmurer. Mønsterklipp av eviggrønnt kommer ikke en engelskmann unna, heller ikke denne. Interiøret er like riktig som eksteriøret - vi spiste Full English på gammelt eikebord, drakk av knudrete leirgodskopper, og stanget hodene i dørkarmer i original høyde.




Beth Chattos hus var ikke imponerende av størrelse, og det var privat.  Det lå midt i haven, sammen med nybygd kafé og administrasjonshus, og fortalte historien om en privathave som har gått public. Fra terrassen er det nydelig utsikt over myke gressplener som også dekker broer over bekken og gir et overraskende og helhetlig inntrykk. "Klesvasken" henger ute og gir et lite privat rom bak seg, der den gamle majestetiske damen med stokk kom hjem etter en tur ut. Inspeksjonstur, kanskje?









Lucy Redmans stråtekte landbyhus ved Bury St. Edmunds. En overnatting her. Gammelt ute, spreke farger og dekorasjoner inne. Vi bodde i det marokkanske rommet med utsikt både til den idylliske blindveien og Lucys stolthet: haven! Hjemmelaget syltetøy, lokal slakter og baker bidro til nydelig frokostmåltid. Bokhyller - og alle tilgjengelige flater, vannrette og loddrette - var fylt med havebøker og haveblader, mange av dem med haven representert. Aktiv familie og mye liv, folk inn og ut, tilbud om tekopper, prater og haverunder, men mulighet til å trekke seg tilbake til gode senger og egen tekoking.
























Midt i naturreservatet Lackford Lakes ligger Fullers Mill Garden. "Fulling" er en prosess som ligner toving: vevde tekstiler ble gjort tykkere ved bruk av vann. Bernard Tickner eide det lokale Greene King-bryggeriet og kjøpte stedet i 1958. Her anla han en privathave sammen med sin bergenske kone Bess. Drift av haven er nå overtatt av National horticulture charity Perennial og det er bygget et administrasjons- og kaféhus på stedet. Bernard Ticker bor selv i det rosa huset i haven og viser rundt når det passer. Heldigvis for oss passet det - selv om haven strengt tatt var stengt. Det hjalp nok godt at vi snakket norsk, og vi fikk høre om skigåing i Thetford Forest og svømming i River Larc og Lackford Lakes.


Aberglasney House and Gardens ligger vest for naturområdet Brecon and Beacons i Tywidalen i Carmarthenshire. Endel høyere enn de havene vi hadde vært i før, så våren var kommet kortere, men uansett lenger enn den norske. Nydelig, nyoppusset gult hus fra 1477. Midt i huset ligger en subtropisk have, laget i en overglasset ruin av et tidligere kjøkken. Det arrangeres jevnlig kunstutstillinger, det var det ikke rom for i vår stramme tidsplan. Heldigvis, etter en titt gjennom åpne dører.


Staslig hus i Dyffrin Gardens også. Et hus og en have som er pusset opp etter alle kunstens regler og mange millioner pund siden 2006, ble overtatt av  National Trust i 2013. Riktig gammel sak, med aner tilbake til 640. Etter kristus, regner jeg med.

Besøket på Dyffrin ble dessverre skjemmet av overraskende lite informerte og serviceminded betjening - til forskjell fra alle andre haver vi besøkte.

Imponerende hus, med en have som er i ferd med å bli trukket ut av forfallet.



Det er mye bilder. Haver. Planter. Trær. Linjer, brudd og akser. Buer og flater. Sol og vår. Jeg regner med at de siver ut i bloggen i løpet av påsken. Iallefall om dette været tar en pause. Min egen have er "ussel og grå" sammenlignet med de britiske storhetene - men lokkende nok når den norske våren kvitrer utenfor døren.

søndag 6. april 2014

Stort sett smått












I fjor blåste den bort mens jeg hentet kamera. I år står den under glassklokke. Imorgen springer den ut, om det blir sol.
Jeffersonia dubia



En liten blomsterpute med søte, hvite blomster. Første gang den blomstrer i år.

Androsace darwasica




Og denne har jeg ventet på i mange år.
Soldanella alpina.

Kjøpt i Botanisk have i Gøteborg på Blomstervenner-tur. Jeg har aldri sett den i blomst, og sjekker den nå daglig. Kanskje blomst i morgen....




Denne vet jeg ikke om jeg fortjener å ha. Det er en oppstammet liten selje - med sorte gåsunger. Men husket jeg det, da jeg klippet den hardt og brutalt tidlig i våres?  Neida. Fire sorte gåsunger er bedre enn ingen sorte gåsunger, men jeg skjems!
Bedre lykke neste år!

Salix gracilistyla Melanostachys


Lilla og lekre står de i et bedhjørne og lover at de skal spre seg godt ut i løpet av noen år. Jeg har tid til å vente på dem.


Cardamine glanduligera

Ved drivhuset står en tett skog med busker og planter som ikke fant sine endelige hjemsteder i fjor. Noen av dem er allerede på god vei, andre ser litt mer tørre ut. Døde, kanskje, eller bare ikke klare for sommer i april! Lappene er gravd langt ned - så de er navnløse, enn så lenge.









Sentralbedet har sin første sesong i full størrelse. Det er fremdeles ikke helt fullt. Jeg håper bøkedamene i hekken har tenkt å legge litt på seg oppover i år, så jeg kan begynne å barbere leggene deres. Meningen er at det skal være lysgjennomgang iallefall en meter oppover. Den kunne godt tatt skikkelig av i år!


søndag 30. mars 2014

To verdener. Begge er mine






Styggemann
Skitur
Sovepose




ME
Ibux
Energitom




Gåsetrekk
Soloppgang
Stenhytte




Stille
Overvekt
Forsiktig




Fjellski
Utsikt
Bratte kneiker




Ukonsentrert
Stiv
Avlysninger




Trekkhund
Vindstille
Og sol hele dagen.
Fantastisk tur på tampen av en kort skivinter.
Tur med støttehjul: bærehjelp og oppmuntring.
Det som ikke er mulig, ble gjennomført.
Syting underveis, Fantefjell var langt nok i seg selv, klisteret bare forsvant i altfor bratte utforkjøringer, ny pause omtrent før vi hadde kommet igang fra den forrige, utrolig tungt å drasse på hele meg selv og sekk attpåtil, seier for hver motbakke som ble forsert, og en helt vanvittig premie å kunne være et døgn på toppen av verden. Utsikt til Lifjell, Gaustatoppen, Jonsknuten, Blefjell, Norefjell og Oslofjorden.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha venner som gjør sånne opplevelser mulig!





onsdag 26. mars 2014

Krig og fred og sånn





Stor aktivitet på det lokale havet i dag.
Helikoptre på tokt, og helt stille i luften.

Og båt. Militær. På denne grå dagen hadde den en helt passende dekkfarge. ShipFinder viser tydeligvis ikke krigsskip - den fant bare en heimevernsbåt på Indre Havn. Med andre tilgjengelige hjelpemidler er den identifisert som Karmøy, et minejaktfartøy. Så vet man det. Noe helt annet enn en minesveiper!

Fritt for ikke å være den stakkaren  som ble heist ned fra helikopteret til båten!

Jeg har vært opptatt med utsikten. Jeg og svanene. Hannene har angrepet etter beste evne, og hele flokken på seks har blitt flyttet i sikkerhet i vekselvis den ene og den andre enden av bukta, før de alle ga opp og la seg i sikkerhet bak steinene. Mye lyd og mye stress.




Her er det ingen form for stress - og hun tar det som den største selvfølge at all møkk og sand tilført sengetøyet tas imot med stor takk! Nesten riktig - jeg kan da ikke bli sint på noen med det blikket???

søndag 23. mars 2014

Sameie

Jeg har gått og tittet etter denne en stund. 
Litt redd for at den ikke skulle vise seg. For i fjor glemte jeg å ta bilde av den da den blomstret, og det var en kjempetabbe, for denne liljen er ikke min. Ikke bare min. Det er bare en liten bit av den som er min. Det er flere andelseiere. Og dette er en rapport!

Lilium superbum Alba er i live og ved godt mot. Det er tydelig mye kraft nedi der, den var ikke der i går og det er to cm over jorden i dag. Vil nesten si at den fosser frem gjennom jordlaget. 

Sameiets deltagere og deres venner og kjente er selvfølgelig velkomne for inspisering, inspirering eller helt vanlig besøk. 





fredag 21. mars 2014

Aldri, sa Kolbein. Han har rett.


Aldri

Så lenge
fikk livet aldri tråkke rundt øynene dine
at det laget seg en sti der.

Aldri streket vinden opp linjer
når den øvet seg på skjønnskrift på pannen din.

Håret hang høyt og langt
en blank stjernenatt. Aldri
skjerpet alderen sølv.

Oss skyver årene videre, jager på.
Du hviler
på mjuk, eviggrønn ungdom
i veikanten og bortenfor
verdensrommet.

Kolbein Falkeid,
Fra en annen sol






torsdag 20. mars 2014

Må jeg passe på alt???

Jeg har jo satt ut vårblomster i år. I potter og krukker. Veldig fornøyd med det - og jeg passer på som en smed. De skjermes for vind når Yr sier det blir mer enn 10 m/s, og jeg følger nøye med på gradestokken. Likevel lå de flate her om dagen.

Det er jo ikke så lett å huske at de skal ha vann også - ikke bare pass...  Jeg er visst ikke den eneste som har mistet oversikten i vårplanteoppfølgingen - det er en trøst! Men det hjalp med vann. Og noen cm sne. Nå står selv Helleborusene fint igjen.  De skiftet imidlertid farge - fra hvit til rosa.










Et vell av knopper på rocky-peonene i år. Alle de tre som har overlevd . Den ene blomstret i fjor uten at jeg fikk tatt bilde - det skal ikke gjentas i år. Må ha blomsteralarm på dem!

Denne står og blomstrer snart - med lapp - men jeg er ikke i stand til å huske hva jeg nettopp leste. Utrolig lekkert bladverk. Til helgen, kanskje?  Både blomst og navn..


lørdag 15. mars 2014

Etegilde

Denne uken var det fotobesøk i Staudeklubben Vestfold. Mannen sa mye og viste mange nærbilder. Jeg fikk med meg fire ting:

1. Bruk stativ
2. Bruk lys
3. Bruk diffuser
4. Lær mer

Jeg er kommet til punkt 1. I dag tok jeg med stativet da jeg tok en runde i haven. Skal si det hjalp på skarpheten på bildene!


Jeg er litt sjokkert over bordvanene til disse flyvende spisegjestene. De velter seg i maten! Tildekket med gult pollen vimer de rundt.


Geraniumskudd er det mange av i haven nå. Jeg visste ikke hvor fine de var før jeg kom inn og fikk sett ordentlig på dem.



Og at crocusene hadde så fine tegninger var også nytt.




Jeg tror jeg trenger flere øvelser i punkt 1, og advarer mot serier av geraniumskudd, crocus og vårblomstrende busker dagene fremover.


tirsdag 11. mars 2014

Krukkeblomstvår på verandaen

Da er de ferdig herdede, plantene fra forrige ukes tur til Økern med Anne på Moseplassen. Nærutsikten ble plutselig MYE bedre - de samme pottene har stått der med visne stemødre siden sneen gikk. Økeninnkjøpene er utvidet med noen hvite Helleborus fra drivhusåpningen på E.K. 



Jeg nyter synet inne fra plassen min ved stuebordet, og står klar med agrylduk om det meldes kuldegrader.

lørdag 8. mars 2014

Haven feirer kvinnedagen


Noen ganger kommer 8.mars mer beleilig enn andre år. Vi er vel mange som ikke trodde abortsaken var noe man skulle gå mann/kvinne av huse for å forsvare i Norge i 2014. Og plutselig er det realitet. En politisk hestehandel - og vips er en grunnleggende seier fra 70-tallet igjen oppe til diskusjon. Lovforslag på høring. Håper inderlig at det er noen ører som hører!

Det lille bildet er en Iris reticulata J.S. Dijt. Den sto og ventet på meg ved postkassen. Både navnet og den manglende skarpheten gjør at jeg synes den passer til å illustrere Regjeringens håndtering av reservasjonsretten. Drit!



Crocus tommasinianus roseus derimot, feirer for fullt. Tidlig, tidlig crocus. Nydelige. Og dessuten varige. De kommer igjen år etter år. Mer av disse, takk!

Den hvite er Crocus chrysanthus Prince Claus. Nydelig hvit med lilla utside. Det kommer ikke så godt frem på bildet. Det er mulig at jeg må innse at det er verd turen å hente kamera og ikke bare bruke telefonen, selv om det er fristende.


De gule skal være Crocus chrysanthus Cream Beauty. De har stått her noen år. To, tenker jeg, siden stedet de står ikke var ferdig før. I fjor var de dusere i fargen. Tror jeg iallefall. Kanskje de varierer?  Eller kanskje fargehukommelsen ikke er helt patent? Ikke usannsynlig...




Når mørket legger seg over haven, er det litt juksevår inne. Juksesommer egentlig. På Økern fant vi avskårne clematis. Clematis! De kunne jo ikke være igjen der alene. Og noen blekgule Frittilaria. Kanskje thunbergii?  Vill tipp, men det er de eneste jeg får til å ligne. Nå muntrer de opp stuen her, og er mye finere i virkeligheten enn bildet viser!