onsdag 27. mai 2015

Nye byggeregler - ny frihet på vei




Nedtellingen har begynt - det er 33 dager til forskriftsendringen til Plan- og bygningsloven begynner å gjelde. For oss havefolk er dette interessant. Poenget med endringen er å la oss få gjøre mer uten å spørre noen - såkalt frihet. Frihet er fint når det er jeg som vil bygge, og tilsvarende skummelt når naboen bygger. Frihetstiltakene kan komme litt bardus på - for det er ingen krav om å varsle før man begynner. Ikke etterpå heller, så varslingen er at det bygges - i eller rett ved grensen.

Levegg i grensen


Om det bygges i grensen, er det ikke et hus (puuh), men en levegg. Den kan være helt tett 10 meter lang. Halvparten kan være 180 høy, resten 150. Om leveggen trekkes en meter fra grensen, kan den være 180 høy alle de 10 meterne.



En meter fra grensen kan det også komme hus. Ganske stort hus. 50 m2. Det er nesten like stort som grunnflaten på mitt. Fire meter høyt kan det være, men bare én etasje. Men hems er vel ingen egen etasje? 

Formen på huset er det ikke sagt noe om, så om du, eller naboen, bygger pulttak kan det være fire meter rett opp - en meter fra grensen. I syd, for eksempel. Da gjelder det å ikke ha Dahliabedet akkurat der. Det er mulig at markedet for solsenger på hjul vil øke.




Dessuten blir det lov å endre litt, eller ganske mye, på bakken. Det kan bygges mur og terrenget kan heves eller senkes - mye eller lite avhengig av hvor tett bebygget det er rundt deg.

Det er (heldigvis) noen forutsetninger for at levegger, hus (og annet som du finner mer om i endringsforskriften nedenfor) plutselig kan dukke opp. Den som bygger må kunne bo på tomten fra før av - det må være et bolighus der. Dessuten kan ikke 50 m2'ern være for "beboelse". Man kan altså ikke planlegge å bo i det - skal man bo i et hus kreves det mer sikkerhet enn i en lekestue eller et hobbyhus. Men har man lov å sovne? Mer eller mindre planlagt? Dette blir et vanskelig spørsmål som neppe kommer til å bli løst i minnelighet mellom sinte naboer. Iallefall kan man ha dører og vinduer som man vil - det er overhode intet krav om at det skal bli en kald og mørk garasje. Og dessuten: Det må ikke være forbudt å bygge av andre grunner - for nær veien, sjøen, jernbanen, - over rør eller ledninger i bakken, - eller at det allerede er bestemt at det er forbudt akkurat der du er: i kommuneplanens arealdel, en reguleringsplan, eller et annet vedtak for tomten eller området. Full frihet er det altså ikke snakk om. Men det kan være ganske fint  - eller skummelt - likevel.

Virkelig fint - eller skummelt - blir det når man begynner å kombinere disse unntakene. Det står det ikke noe om i forskriften. Det står "bygningen" - det betyr at man bare kan bygge én av gangen. Men hvor lenge må man vente på å bygge neste? Til man har sendt inn beskjed til kommunen om hva man har gjort, kanskje?  Hvor tett kan man bygge levegger?  Ikke helt inntil hverandre, men nesten? Iallefall én langs hver grense - og kan de da møtes i hjørnet? Om man bygger støttemur og hever terrenget  først, og bygger fire meter hus eller 10 meter 180 tett levegg oppå, kan man stjele mye sol og utsikt fra naboen og kanskje fra mange naboer, men man kan få et fantastisk vidsynt drivhus. Eller kjempeutsiktssnekkerbod. Eller hindre mye uønsket vind eller innsyn.

33 dager til altså. Og man kan starte i god tid så fundamentet er klart til 01072015 kl. 00.01. Hvis man har det travelt.

Jeg har en følelse av at det kan være en fordel å ha det travelt, for disse reglene varer kanskje ikke inn i evigheten.



1. juli vil endringsforskriften forsvinne, og teksten tas inn i forskriften her

søndag 24. mai 2015

Kjedefritt lokalgartneri


Lokalgartneriet er viktig. Stedet jeg stadig må innom for å hente nødvendig jord og gjødsel, eller egentlig for å myse rundt og få inspirasjon til nye stauder og trær.

Vi er heldige her nede i Vestfold. De ligger tett, hagesentrene. Man blir bortskjemt av sånnt.














Kjedene er representert her, alle sammen, eller begge to, som det heter nå. Plantasjen og Hageland for alle penga. Heldigvis rår de ikke grunnen alene, for det blir kjedelig når alt blir litt for likt. Når det er samme utvalg, samme tilbud, ingen rariteter og for mye maskin!

Her i Vestfold har vi spesialgartnerier som Pionmannen, og frittstående hagesentre som satser på spennende trær, stauder og tilbehør. For meg er EK utenfor Sandefjord og Vegge utenfor Horten de viktigste. Lin har laget en oversikt over de kjedeløse hagesentrene. Du finner den i bloggen hennes her. For oss hagegale er det helt essensielt å finne de fine, spesielle, spennende, uventede og fagstolte gartnerne. Det er de som gjør havene våre spennende.  Har du et favorittgartneri?  Står det på listen til Lin?  Hvis ikke - tips henne - og har du overskudd blir det kanskje en beskrivelse og begrunnelse også. Noe sted. På facebook, i en blogg eller hva ellers du bruker til å kommunisere med hagevenner.










Lokalpusheren min er Vegge. Far og datter, søster og av og til en ny Vegge som egentlig ikke heter Vegge hun heller. Kunnskapsrike og villige til å ta noen sjanser i håp om å oppdra oss kunder til å eksperimentere litt mer i havene våre. Bruke noen trær vi ikke kjente fra før, noen stauder som er annerledes enn de vi kjenner, en annen farge, en annen form, en helt ny én. Magnoliaer og trær i masser av variasjoner. Og mine kjære lønner. Alltid en ny lønn. Det treet jeg synes er aller finest i haven min, en Acer pseudoplatanus Simon Louis Freres, er derfra. Akkurat det har jeg ikke sett der på en stund, men Acer pseudoplatanus Elf Sunset så jeg der nettopp - det lille bildet over her - den har det samme fargespillet. Anbefales. Og Brilliantissimum. Ikke glem Brilliantissimum. De har alle den fantastiske rosafargen når bladene er nye. Det er alltid noe nytt og overraskende, selv for meg som er der jevnlig. Noen nye stauder på bordene - selvsådd kanskje. Et småhjerte med litt lilla, Dicentra hybrid Love Hearts, ble med hjem sist. Med beskjed om at de nok trenger mer sol enn det er der jeg drepte King of Hearts i fjor. Kunnskap er gull. Og sol er det oftest også, så man kan sitte på en benk og lure på om det er helt fullt. I bilen. Eller i haven. Eller om den lille der borte også kan få være med hjem.....



Men i dag regnet det. Vi var tre. To damer og en sølvgrå bil. Vi kjørte tombilet fra hageland i Sande og Skoger og trøstet oss nok en gang med nærgartneriet Vegge

Et prosaisk Malus Transparente Blanche som datteren har ønsket seg. Den eneste som holder til familieeplemosen. En Pyrus salicifolia Pendula som jeg har siklet etter i mange år. Og så fant vi et to meter høyt tre med prikkete stamme. Jeg har ikke lagt merke til det før - ikke er det sikkert at det har stått der heller, for jeg har inntrykk av at det dukker stadig frem noe fra hemmelige steder. Nydelig - og altfor lite herdig til å skaffe før lune kroker er laget. Men veldig nydelig. Når det kom til stykket var det et tre Josef på Vegge egentlig ikke skulle selge, og et tre som den andre damen egentlig ikke hadde bestemt seg for å ikke ha - så jeg havnet plutselig som nummer tre i rekken selv om det en stund virket som som jeg bare kunne gå å ta det. Jaja. Det fantes heldigvis et trøstetre. Også det et Paulownia tomentosa - Keisertre. Men MYE mindre. Bare meter'n, cirka. Men virksom som trøst. Et lite brett med sellerirotsmåplanter ble også med. Lurer på hvorfor jeg ikke tok med knutekål.  Men ved nærmere ettertanke - noe påskudd skal jeg ha for neste besøk også. 

Innlegget er altså ikke sponset - jeg liker bare lokalgartneriet mitt :-)  Glem ikke å tipse Lin om ditt!


mandag 18. mai 2015

Smakebiter fra en havedag

Rolig havedag. Det er sitteplasser overalt og de er i bruk.

Fra de nye franske stolene tar jeg små utflukter til skjønnheter som dukker opp på de mest uventede steder. Den rosa Shortia soldanelloides'en, for eksempel, som ikke har gjort mine til å blomstre før. Man kan bli glad av sånt. 



 
Det er i grunnen lett å bli glad når haven våkner til sommerliv igjen. Når gresset er klippet, de mest feilplasserte løvetennene fjernet og noen kommer innom for en haveprat. Veldig lett å bli glad!
























Trillium og tulipaner, trepioner og Brunneraer blomstrer om kapp, den ene finere enn den andre. De fleste var finere i bedene enn på bilder, så de får debutere på neste ball.






Tulipa acuminata var også finere i virkeligheten - men siden verden er og blir urettferdig - tar jeg den med på trass!






torsdag 30. april 2015

Liten vårrunde

Å reise fra haven, om det så bare er for en dag, er vanskelig. Selv om jeg reiser helt frivillig. Selv om jeg selv har initiert det og det bare er for fornøyelsen skyld. Det ble en liten runde med mobilen før avreise: 


































søndag 26. april 2015

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha Glemt
Viburnum farreri Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake JA
Busker: 

Acer negundo  Kelly's Gold Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo JA
Acer palmatum Orange Dream JA
Acer shirasawanum  Jordan JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch JA
Cornus florida  Cherokee Chief JA
Cornus florida Pink Flame Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane JA
Humulus lupus Aurea JA, men husker ikke hvor den er 
Physocarpus opulifolius Dart's gold JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys JA
Sambucus nigra Aurea Lona JA
Sambucus nigra Black Beauty Husker ikke
Sambucus nigra Plena Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter) Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt Fant ikke
Allium Summer Beauty Fant ikke
Amsonia rigida Glemt
Briza media Russells Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den) Noen kom :-)
Dianthus pavonius Fant ikke
Dianthus plumarius Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac Fant ikke
Heuchera Miracle JA
Heuchera Firebird JA
Jeffersonia diphylla JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget JA
Miscantuser - masser....... Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye..... samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash  JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant JA
Sisyrinchium Dragon Eye Fant ikke
Verbascum Cherry Helen Glemt



tirsdag 14. april 2015

Hjelpes - det er kanskje slutt på tålmodighetsbehovet!

Jeg har aldri sett på meg selv som et tålmodig menneske. Og jeg hadde aldri, aldri, aldri trodd at dette huset skulle se likedan ut i så mange år. Ikke bare likedan - malingen løper ned av veggene selv, så det ser enda verre ut. Det er en grunn til at bildene i bloggen omsorgsfullt bare tas mot vannet eller ned i bedene, aldri mot huset.  Det er ikke bare bildene; jeg ser på huset så sjelden jeg kan, jeg også. Storthujaen forsvant rett etter overtagelse vinteren 2010, men huset ser likt ut enda.

Jeg har forsøkt! Det gikk med adskillig frustrert energi da jeg hyret inn en arkitektdame fra Tønsberg for noen år siden. Det var det jeg trodde jeg gjorde - men det var mannen hennes som plutselig tegnet i vei. Romskip var ikke bestillingen, men det heftet ikke for ham. Man må jo ha respekt for huset og dets egenart og dessuten kunne ikke konstruksjonen av slike hus tåle et oppløft slik jeg ville ha. Sa arkitektmannen, som det ikke var mulig å få til å slippe sin arkitektkones oppdrag. 
Det var tragikomisk å få tegningene fra kommunen. Originalene. De har 1952-versjonen av det oppløftet jeg ønsket meg. Så da er det vel mulig likevel! En runde i forliksrådet måtte til for å bli kvitt romskipelskerne. Anbefaling: Styr unna Syd Arkitekter! 
Dette er bestillingen. Nå håper jeg det endelig kan skje noe, så jeg i løpet av etpar/noen/endel måneder kan rette kameraet mot huset uten å få stive kjever og tårer i øynene. At jeg kan være inne uten å dele stuen med snefonner, og slippe å tørke vann fra gulvet i første etasje når det regner. At kottet som har æresplasseringen i midten i annen etasje skal byttes ut med et soverom med den aller fineste utsikten i hele verden. I hele min verden, iallefall. I morgen skal det skrives kontrakt. Jeg synes det er helt surrealistisk. Tenk om det virkelig skal skje noe! Hjelpes!


mandag 6. april 2015

Gleden ved storskjerm

Påske er månetid. Denne påsken har ikke vært noe unntak. I går var det verken fullmåne (men nesten) eller klart (men nesten).  Andreas har æren for bildene, jeg satt bare og stirret.

I rollene:  Månen, Mosselandet, Bastøkalven, Bastøy Fengsel, Palmesypressen, langgrunnen på Steinsnes.

Værsågod - her er storskjerm-underholdningen fra i går kveld
SANCTUARY

Full måne

konkylie
korall

lysskjæret

fra fiskebåter


Per Ivar Martinsen
fra Skisser for en kort sommer



fredag 3. april 2015

April og tystnad


Tomas Transtrømer døde i slutten av mars. Mellom alle hans gamle dikt om døden, fant jeg overraskende et om ME. Om å lete etter ord som glipper. Om litt kjipe dager - dog ikke uten lyspunkter. Jeg velger meg det, siden det er blitt april. Fra samlingen Sorgegondolen i 1996:

Våren ligger øde.
Det sammetsmörka diket
krälar vid min sida
uten spegelbilder.

Det enda som lyser
är gula blomor.

Jag bärs i min skugga
som en fiol
i sin svarta låda.

Det enda jag vil säga
glimmar utom räckhåll
som silveret
hos pantlånaren.



Det opplagt lyspunkt er at superlokalgartneriet på Vegge har åpnet. Etter å ha lest listene over årets planter opp og ned, er listen lang - og prioritert. Aller øverst tronet den nye Annabelle'n.

Hydrangea arborescens Invicibelle Spirit. Jeg tok ingen sjanser og fikk sikret meg én med en gang de åpnet. Lengeblomstrende hortensiaer har jeg vært på jakt etter lenge, og Annabelle har vært i særklasse. Hun er et sikkert blomsterpunkt hele sommeren. De siste årene har Endless Summer-serien vært en mulighet, men det er en macrophylla, og jeg har ikke helt fått dreisen på dem (=de er døde). Den langt mer herdige arborescensen ønskes herved velkommen!  Å finne en plass til den er neste oppgave - den må jo stå et sted hvor langblomstringen virkelig kommer til sin rett. Rosa langblomstring.

Physochlaina orientalis er en for meg helt ukjent vårglede som sto og fristet i solen utenfor gartneridøren. Fristelser av denne typen er det ingen grunn til å stå imot. Jeg finner ikke noe norsk navn på den, men alle tidligblomstrende juveler er velkomne i haven. Det er en helt egen fryd med de tidlige. Nå er denne i "jukseblomst" fra drivhuset, men det tar ikke akkurat charmen fra den.




Jeg venter litt med å plante den, så kan jeg nyte den her sammen med de gule rosehodene, mens jeg ser på gamle hustegninger som kommunen har funnet frem til meg fra sine arkiver og drømme om at det skjer ting med vegger og tak vinduer og isolasjon. Kanskje snart.


torsdag 26. mars 2015

Mer mars enn vanlig

Det er mars. Jeg vet det, og forholder meg til det. derfor fikk jeg ikke panikk da det ble hvitt i går. Og det ble borte igjen i løpet av dagen, slik jeg hadde tenkt. 

Men nå.  I dag morges var det ganske mye sne. Og siden har det fortsatt. Sneen har gått fra lett og luftig til tung og våt den siste timen. Det pleier å være kombinert med at det blir mindre av den. Ikke i dag, det vokser fortsatt. 

Bildene er fra klokken halv ni og klokken halv ett. Og det sner enda mer. Nå er jeg ikke like overbevist om at det snart slår over til regn og at det vil fjerne dynen i løpet av dagen. Selv Palmesypressen protesterer og klarer ikke holde seg samlet. Ytre venstre har problemer, og jo mer det sklir ut, jo større blir presset. Jeg håper det er tæl nok til at situasjonen retter seg opp når været slår om og at det ikke blir behov for enda et bilde i denne serien.


onsdag 25. mars 2015

Lov og dam


Joda. Da ble det tett i det oppdagede hullet i dammen. Vannstanden står helt klart over. Men vanstanden har sunket, ergo er det flere hull.  Trøsten er en gamle lønnen. Den er fin åkke som!

Skal lete og tette hull et ukjent antall ganger til?  Eller fortsette plan A med å skifte damduk? Vanskelige spørsmål trenger grundig overveielse. Jeg fyller opp en gang til og ser om det bare var en glipp....

Vi arbeider med lovspråk for tiden. Hvis du også er opptatt av det, er det er spennende konferanse snart. Se her  Dagens gruk er et lovspråkskrubbegruk som jeg selvfølgelig ikke står inne for:

Det du formulerer klart
modbevises i en fart.

Det du maler i det dunkle
vil som visdom længe funkle.


søndag 22. mars 2015

Å bli glad for et hull i en damduk

De to siste årene har dammen ikke helt virket. Den lever et hardt liv. Den er lekeplass for unger og nedkjølingsplass for bikkjer. Generell lekeplass. Samt drikke og badeplass for småfugler - og litt større fugler, som kråker, skjærer og duer. De siste er nok mest her når jeg - og bikkja -  ikke er her.

Vi fant etpar hull som ble limt og tettet i fjor, men det hjalp ikke. Vannet forsvant fortere enn solen kunne greie på egenhånd.

I år var beslutningen klar.  Ny duk!  Kan ikke ha et potensielt havesmykke som et problem midt på plattingen.

Som tenkt, så gjort: Denne helgen har jeg hatt god hjelp av halvstore gjester. Alle stener på kantene er fjernet. Vi begynte å flytte elvegrusen fra bunnen av dammen opp i kasser på gresset.

Men nå så jeg hullet. Kanskje jeg så en en rimelig og lettvint måte å ordne opp på? Nå fylles dammen opp til hullet - så vil natten vise om dette var Den Endelige Løsningen. Eller om resten av grusen likevel må fjernes...

Er du overtroisk er det fint om du krysser fingre, klapper en sort katt, eller annet som hjelper, direkte eller indirekte, mot lekk dam. Takk!

fredag 20. mars 2015

Frøken Formørket


Solformørkelsesdagen




Det har nettopp regnet. Solen kommer såvidt gjennom skylaget. Det er magisk i haven.











Tørre nyper klamrer seg til scenen, mens Helleborusene fra Spiren er i ferd med å starte showet.











Dråpene henger på grenene. Grønne løktopper formelig spretter i bedene.












Frøken Formørkelse vinner dagens oppmerksomhetskonkurranse. Salix gracilistyla Melanostachys. I fjor glemte jeg at det var en spesiell selje. Og klippet den før blomstring. I år står den i med alle de sorte gåsungene intakt. Neste år blir den sikkert enda finene, da skal de flytte til sjøutsikten. Det er jammen godt de har borrelås i stedet for røtter, alle plantene i min have.

Avsted til Moseplassen med deg, Frøken Formørkelse - og lykke til!