søndag 26. april 2015

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha Glemt
Viburnum farreri Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake JA
Busker: 

Acer negundo  Kelly's Gold Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo JA
Acer palmatum Orange Dream JA
Acer shirasawanum  Jordan JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch JA
Cornus florida  Cherokee Chief JA
Cornus florida Pink Flame Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane JA
Humulus lupus Aurea JA, men husker ikke hvor den er 
Physocarpus opulifolius Dart's gold JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys JA
Sambucus nigra Aurea Lona JA
Sambucus nigra Black Beauty Husker ikke
Sambucus nigra Plena Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter) Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt Fant ikke
Allium Summer Beauty Fant ikke
Amsonia rigida Glemt
Briza media Russells Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den) Noen kom :-)
Dianthus pavonius Fant ikke
Dianthus plumarius Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac Fant ikke
Heuchera Miracle JA
Heuchera Firebird JA
Jeffersonia diphylla JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget JA
Miscantuser - masser....... Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye..... samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash  JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant JA
Sisyrinchium Dragon Eye Fant ikke
Verbascum Cherry Helen Glemt



tirsdag 14. april 2015

Hjelpes - det er kanskje slutt på tålmodighetsbehovet!

Jeg har aldri sett på meg selv som et tålmodig menneske. Og jeg hadde aldri, aldri, aldri trodd at dette huset skulle se likedan ut i så mange år. Ikke bare likedan - malingen løper ned av veggene selv, så det ser enda verre ut. Det er en grunn til at bildene i bloggen omsorgsfullt bare tas mot vannet eller ned i bedene, aldri mot huset.  Det er ikke bare bildene; jeg ser på huset så sjelden jeg kan, jeg også. Storthujaen forsvant rett etter overtagelse vinteren 2010, men huset ser likt ut enda.

Jeg har forsøkt! Det gikk med adskillig frustrert energi da jeg hyret inn en arkitektdame fra Tønsberg for noen år siden. Det var det jeg trodde jeg gjorde - men det var mannen hennes som plutselig tegnet i vei. Romskip var ikke bestillingen, men det heftet ikke for ham. Man må jo ha respekt for huset og dets egenart og dessuten kunne ikke konstruksjonen av slike hus tåle et oppløft slik jeg ville ha. Sa arkitektmannen, som det ikke var mulig å få til å slippe sin arkitektkones oppdrag. 
Det var tragikomisk å få tegningene fra kommunen. Originalene. De har 1952-versjonen av det oppløftet jeg ønsket meg. Så da er det vel mulig likevel! En runde i forliksrådet måtte til for å bli kvitt romskipelskerne. Anbefaling: Styr unna Syd Arkitekter! 
Dette er bestillingen. Nå håper jeg det endelig kan skje noe, så jeg i løpet av etpar/noen/endel måneder kan rette kameraet mot huset uten å få stive kjever og tårer i øynene. At jeg kan være inne uten å dele stuen med snefonner, og slippe å tørke vann fra gulvet i første etasje når det regner. At kottet som har æresplasseringen i midten i annen etasje skal byttes ut med et soverom med den aller fineste utsikten i hele verden. I hele min verden, iallefall. I morgen skal det skrives kontrakt. Jeg synes det er helt surrealistisk. Tenk om det virkelig skal skje noe! Hjelpes!


mandag 6. april 2015

Gleden ved storskjerm

Påske er månetid. Denne påsken har ikke vært noe unntak. I går var det verken fullmåne (men nesten) eller klart (men nesten).  Andreas har æren for bildene, jeg satt bare og stirret.

I rollene:  Månen, Mosselandet, Bastøkalven, Bastøy Fengsel, Palmesypressen, langgrunnen på Steinsnes.

Værsågod - her er storskjerm-underholdningen fra i går kveld
SANCTUARY

Full måne

konkylie
korall

lysskjæret

fra fiskebåter


Per Ivar Martinsen
fra Skisser for en kort sommer



fredag 3. april 2015

April og tystnad


Tomas Transtrømer døde i slutten av mars. Mellom alle hans gamle dikt om døden, fant jeg overraskende et om ME. Om å lete etter ord som glipper. Om litt kjipe dager - dog ikke uten lyspunkter. Jeg velger meg det, siden det er blitt april. Fra samlingen Sorgegondolen i 1996:

Våren ligger øde.
Det sammetsmörka diket
krälar vid min sida
uten spegelbilder.

Det enda som lyser
är gula blomor.

Jag bärs i min skugga
som en fiol
i sin svarta låda.

Det enda jag vil säga
glimmar utom räckhåll
som silveret
hos pantlånaren.



Det opplagt lyspunkt er at superlokalgartneriet på Vegge har åpnet. Etter å ha lest listene over årets planter opp og ned, er listen lang - og prioritert. Aller øverst tronet den nye Annabelle'n.

Hydrangea arborescens Invicibelle Spirit. Jeg tok ingen sjanser og fikk sikret meg én med en gang de åpnet. Lengeblomstrende hortensiaer har jeg vært på jakt etter lenge, og Annabelle har vært i særklasse. Hun er et sikkert blomsterpunkt hele sommeren. De siste årene har Endless Summer-serien vært en mulighet, men det er en macrophylla, og jeg har ikke helt fått dreisen på dem (=de er døde). Den langt mer herdige arborescensen ønskes herved velkommen!  Å finne en plass til den er neste oppgave - den må jo stå et sted hvor langblomstringen virkelig kommer til sin rett. Rosa langblomstring.

Physochlaina orientalis er en for meg helt ukjent vårglede som sto og fristet i solen utenfor gartneridøren. Fristelser av denne typen er det ingen grunn til å stå imot. Jeg finner ikke noe norsk navn på den, men alle tidligblomstrende juveler er velkomne i haven. Det er en helt egen fryd med de tidlige. Nå er denne i "jukseblomst" fra drivhuset, men det tar ikke akkurat charmen fra den.




Jeg venter litt med å plante den, så kan jeg nyte den her sammen med de gule rosehodene, mens jeg ser på gamle hustegninger som kommunen har funnet frem til meg fra sine arkiver og drømme om at det skjer ting med vegger og tak vinduer og isolasjon. Kanskje snart.


torsdag 26. mars 2015

Mer mars enn vanlig

Det er mars. Jeg vet det, og forholder meg til det. derfor fikk jeg ikke panikk da det ble hvitt i går. Og det ble borte igjen i løpet av dagen, slik jeg hadde tenkt. 

Men nå.  I dag morges var det ganske mye sne. Og siden har det fortsatt. Sneen har gått fra lett og luftig til tung og våt den siste timen. Det pleier å være kombinert med at det blir mindre av den. Ikke i dag, det vokser fortsatt. 

Bildene er fra klokken halv ni og klokken halv ett. Og det sner enda mer. Nå er jeg ikke like overbevist om at det snart slår over til regn og at det vil fjerne dynen i løpet av dagen. Selv Palmesypressen protesterer og klarer ikke holde seg samlet. Ytre venstre har problemer, og jo mer det sklir ut, jo større blir presset. Jeg håper det er tæl nok til at situasjonen retter seg opp når været slår om og at det ikke blir behov for enda et bilde i denne serien.


onsdag 25. mars 2015

Lov og dam


Joda. Da ble det tett i det oppdagede hullet i dammen. Vannstanden står helt klart over. Men vanstanden har sunket, ergo er det flere hull.  Trøsten er en gamle lønnen. Den er fin åkke som!

Skal lete og tette hull et ukjent antall ganger til?  Eller fortsette plan A med å skifte damduk? Vanskelige spørsmål trenger grundig overveielse. Jeg fyller opp en gang til og ser om det bare var en glipp....

Vi arbeider med lovspråk for tiden. Hvis du også er opptatt av det, er det er spennende konferanse snart. Se her  Dagens gruk er et lovspråkskrubbegruk som jeg selvfølgelig ikke står inne for:

Det du formulerer klart
modbevises i en fart.

Det du maler i det dunkle
vil som visdom længe funkle.


søndag 22. mars 2015

Å bli glad for et hull i en damduk

De to siste årene har dammen ikke helt virket. Den lever et hardt liv. Den er lekeplass for unger og nedkjølingsplass for bikkjer. Generell lekeplass. Samt drikke og badeplass for småfugler - og litt større fugler, som kråker, skjærer og duer. De siste er nok mest her når jeg - og bikkja -  ikke er her.

Vi fant etpar hull som ble limt og tettet i fjor, men det hjalp ikke. Vannet forsvant fortere enn solen kunne greie på egenhånd.

I år var beslutningen klar.  Ny duk!  Kan ikke ha et potensielt havesmykke som et problem midt på plattingen.

Som tenkt, så gjort: Denne helgen har jeg hatt god hjelp av halvstore gjester. Alle stener på kantene er fjernet. Vi begynte å flytte elvegrusen fra bunnen av dammen opp i kasser på gresset.

Men nå så jeg hullet. Kanskje jeg så en en rimelig og lettvint måte å ordne opp på? Nå fylles dammen opp til hullet - så vil natten vise om dette var Den Endelige Løsningen. Eller om resten av grusen likevel må fjernes...

Er du overtroisk er det fint om du krysser fingre, klapper en sort katt, eller annet som hjelper, direkte eller indirekte, mot lekk dam. Takk!

fredag 20. mars 2015

Frøken Formørket


Solformørkelsesdagen




Det har nettopp regnet. Solen kommer såvidt gjennom skylaget. Det er magisk i haven.











Tørre nyper klamrer seg til scenen, mens Helleborusene fra Spiren er i ferd med å starte showet.











Dråpene henger på grenene. Grønne løktopper formelig spretter i bedene.












Frøken Formørkelse vinner dagens oppmerksomhetskonkurranse. Salix gracilistyla Melanostachys. I fjor glemte jeg at det var en spesiell selje. Og klippet den før blomstring. I år står den i med alle de sorte gåsungene intakt. Neste år blir den sikkert enda finene, da skal de flytte til sjøutsikten. Det er jammen godt de har borrelås i stedet for røtter, alle plantene i min have.

Avsted til Moseplassen med deg, Frøken Formørkelse - og lykke til!





tirsdag 17. mars 2015

Den blå, lyslysblå perlekrokusen




Crocus chrysanthus Blue Pearl. Blåperlekrokus. Den aller mykeste lyseblå. Første av slagsen i haven. 


Hun har noen konkurrenter.



Denne kunne vært en konkurrent, men så lenge hun nekter å slippe morgenkåpen, kan det bare være!









Iris reticulataene her og der i haven puster henne i nakken og ypper til strid. Blåveisen også, og hadde været vært litt gunstigere, kunne den enkle blåveisen slått seg ut i dag. Men det var overskyet, til Blåperlens glede.  De store "vanlige" krokusene er mer lilla enn blå og blir holdt utenfor. Forskjellsbehandling. Degradert sammen med alle stauder, løker, busker og trær som ikke blomstrer eller blomstrer for sent. For i Strandhuset praktiseres i år OnSpot-regimet: Bare de som blomstrer NÅ får være med!  Og det er midt i mars.  Det er et eventyr for hun som haver i Strandhuset.



Iris reticulata 747 kommer inn for landing. Med vinger av fjær og gul ilandstigningsrampe. Men fjær og stæsj er ikke nok, for Strandhusdamen har forelsket seg i Frøken Blåperle for mange dager siden.




mandag 16. mars 2015

Frøken Juksevår


Orange eller røde krokus mangler i haven. Men hva gjør vel det, når Frøken Juksevår stråler i butten ved veien. Optimistisk ble hun kjøpt på slavemarkedet da det virkelig var snakk om juksevår, og har siden jobbet og slitt med å få folk som kommer og folk som går og folk som går forbi i litt bedre humør. Hun får det til for meg!  Jeg blir litt gladere når jeg skal passere en sol på vei inn.

Ta godt i mot Frøken Juksevår!




lørdag 14. mars 2015

Den hvite flokk

 Krokus, krokus, krokus.  Det er det eneste jeg ser nå. Nye små flokker her og der. Denne hvite står midt i Heucherahaugen og lyser. Crocus chrysanthus Snow Bunting. Den hviteste av dem alle, sa helten Sarah Raven. Og da er det helt sikkert sant!

Strandhuset sender en hel masse hvite flokkefrøkner til Moseplassen sånn i siste liten, de er snowbuntet sammen!


tirsdag 10. mars 2015

Sol - ikke bare på himmelen

 Jeg har innsett at det ikke er så ille med gult. Alt til sin bruk, men til vårbruk er gult suverent. Det er blitt adskillige gule krokustuer nå - og bare siden i går har det kommet nye. Gjennom gammelt løv og døde stauder stikker de hodene frem. Botaniske krokus er bare lekre. Mine er mindre og tidligere enn de "vanlige" og jeg er redd det ikke kan bli nok av dem.

Crocus chrysanthus Cream Beauty og Crocus chrysanthus Fuscotinctus



Cream Beauty vant i solskinnet i Strandhushaven i dag. Jeg måtte åpne drivhuset og ta ut en stol for å kunne sitte og nyte synet. Ulltepper, varm te og haveblad. Men jeg fikk ikke lest noe, jeg klarte ikke å ta øynene fra alle de små undrene som popper opp nå. Jeg er blitt våravhengig!



Den allerminste Frøken Rosa!


Moseplassens X-faktorkonkurranse holder på nå. Masse deilige bilder av rosa sommerblomster. Mitt bildearkiv er dessverre sykt og utilgjengelig for tiden, så jeg får klare meg med det som haven kan komme med, nå tidlig i mars. 

Jeg trodde på søndag at blåveien springer ut på kommando. De gjør ikke det. Knoppene er akkurat like små i dag som da, selv om planten har hatt glassklokke over seg det siste døgnet. Det har blåst stiv kuling her... 

Men det går an å se at hun skal bli rosa, den pittelille frøkna inni den store, grønne, hårete vårfrakken. 

 Og om noen dager, kanskje, vokser du fra liten prinsesse til havens verdige dronning! Sammen med alle de andre dronningene og kongene som spretter opp. Her er det troner til alle!


søndag 8. mars 2015

Åttende mars feires i haven!

Det bare måtte bli en runde med kamera i dag. Dette er de første, og det kommer flere. Mange flere. Det er fantastiske dager! Den første er Crocus versicolor Picturatus. Den har hatt en vill fart opp av bakken de siste dagene. Den aller første er i blomst, og det er flere rett etter den - det kan bli en hel. liten flokk i løpet av noen soldager.
Denne har samme farger, men ikke like filigrans-aktig mønster. Den har stått her i Strandhushaven noen år, og det er etpar fine, små tuer av den. Crocus chrysanthus Prins Claus. 


 Denne har jeg trodd har vært en Crocus tommasinianus, men dengang ei. Når det blir gjort skikkelig, og det bør det jo, er det en chrysanthus dette også. Crocus chrysanthus Cream Beauty!
Men dette er en tommasinianus.  Jeg skriver navnene mange ganger i håp om at de setter seg fast noe sted. Crocus tommasinianus Roseus. Denne er en av de jeg har drømt om lenge. Hadde den her, såvidt i fjor, men måtte utvide løkbestanden. To tuer i år!

 Siste Crocus i blomst 8. mars er Crocus chrysathus Fuscotinctus. Den er bitteliten, og ser ut som en samling små soler. Den sprer seg. Litt. Overhode ikke noe plagsomt, det kunne godt vært mer, men iallefall - det er flere i år enn tidligere år!












Jeg har tittet etter rosa i haven i dag. På kvinnedagen er det oppstart av Moseplassens X-factor for blomster, og første farge ut er rosa. Det var ikke mye å velge i. Denne var den eneste jeg fant, men den er jo helt strålende. Kommet litt kort, kanskje?  Det kan hende at det skjer noe med den i morgen. Sol og varmt en dag til - det kan være nok.


Inger Karins rosa, fylte blåveis. Det kan vel knapt bli nydeligere?