Avisene snakker om orkan - på Vestlandet. Vær fra vest er sjelden noe problem her - vindene og skyene har tømt seg lenge før de skimter Oslofjorden over fjellene.
Nå har vi allerede hatt to vær. I dag morges var Delphi på tur med to godt kledde mennesker. Vi gikk fra Falkensten, nord for den lille byen. Langs fjorden og opp på fjellet. Slettefjellet. Det ruver 115 meter over havet og er et av kommunens høyeste fjell. Vi gikk rett opp!
Her er det flott utsikt til Langøya og Holmestrand, til Mølen og Tofte på Hurum. Til Jeløya og innover Oslofjorden. Rett ut, bak busken på kanten.
På hjemveien ble sluddet tettere og tettere, og det la seg i flere centimeter tykke tepper på bakken. Sne, kalles det.
Vi traff ingen andre.
Hjemme igjen før 12. Deilig å krype sammen med en kaffe og god tursamvittighet. Den våte hunden er ikke veldig deilig - hun tror det er vår siden vi har reist hjem fra kulden på Ustaoset. For sikkerhets skyld har hun startet røytingen. Det lilla gulvet er delvis teppelagt, og de tradisjonelle vårsålene er montert under sokkene. Lite å gjøre ved - annet enn å kjøpe noen pakker med nye støvsugerposer.
Her er det høyt vann. Ingen stener stikker opp, og derved ingen skarv. Noen måker hviler flytende. Jeg bor syd for byen. Her er det ingen sne, ikke sludd, knapt regn. Snart sol, vil jeg tro. Det gjelder å velge riktig plass på jorden!
Ut av kjøkkenvinduet. Klokken er blitt 13. Solen er her og den blå himmelen kommer. Det er 8 grader på utsiden.
En kaffe til, og jeg er kanskje klar for litt haveaktivitet. Luking nå som ugresset ikke har røtter å forsvare seg med, er en vinner. Uten blader på trærne er det lett å se strukturer i haven - og få idéer til endringer. Jeg vet ikke hvor lurt det er å flytte busker og trær nå i januar. Busker går kanskje greit, men trær som da ikke får noen røtter å holde seg fast med når vinden kommer sydfra, er kanskje ikke så smart. Jeg er ikke alltid like flink med skikkelige støtter.
Bøkehekken ser ut til å holde fint på bladene i år. Jeg tror jeg skal klippe opp litt mer nå som staudene er borte, og jeg kan se bedre hva jeg gjør. Mye søking på klippetider for bøk, ga meg ulike svar. Nesten alle årets måneder ble dekket. Og til slutt fant jeg Pål Rustad - han hadde med begrunnelse. Det lettet veldig.
- For plantenes del kan du klippe hekken når som helst. Men jeg pleier å si at det er greit å vente til det ikke er mer snø enn at du kommer inntil og får gjort jobben, sier gartneren, som også liker best å jobbe uten votter/hansker. Det betyr at det er helt greit for bøken å bli klippet nå. Nå også. Formål og begrunnelser må med når noen skal gi råd. Det er det som er grunnlaget for å vurdere selv. I haven, i livet, og i jussen.
Svanene var innom i formiddag for å inspisere. Det var visst i orden, for de padlet ganske fort tilbake igjen. Uten barn i dag. Kanskje tenåringen deres er blitt stor?
Det ble utetid. Ikke så lenge, men nok til at jeg ble ganske kald på fingrene. Det er
ikke lunt om dagen. Litt klipping, litt luking. Delphi er veldig opptatt av å finne igjen baller. Joda, det er morsomt når den blir kastet og hun kan løpe etter, men det er ti ganger så gøy at den gjemmes. Ute eller inne. Jeg fortrekker at det skjer uten at hun må vekke meg midt på natten for få ballen gjemt bare én gang til.... Hadde hun enda kunnet finne det forsvunnede bankkortet!
Stille før stormen. Ikke før var bildet tatt, så begynner Palmesypressen å legge seg over. Duer og skjærer drysser ut. Godt bikkja var inne. Det blir mørkt. Bølgene slår mot stranden. Og stranden er nesten oppe i Kyststien nå. Det blir spennende å se hvor tangen er kommet i morgen. Kanskje jeg slipper å hente den? Hadde vært skikkelig digg om den gikk inn i haven av seg selv. I morgen, i morgen. Ny dag. Ny tur. Nye bilder.
Trepionene har startet blomstringen i Strandhushaven. Den ved vannet først. Pioner er noen av de plantene som overraskende ikke bryr seg om salt. De kommer fra langt inni østasiatiske skoger, men havsalt - det er greit! Fine planter!
