onsdag 9. januar 2019

Vinterhave

På denne tiden er det lite havefokus i Strandhuset. Noen Viburnumer som nesten er i blomst er det eneste jeg kan skryte på meg. Og fantastiske soloppganger, selvfølgelig.  Men de bor på Facebook og Instagram, enn så lenge, iallefall. Men vinterhaven Caelum lever sitt eget vinterliv.  Rett før jul var det mange mennesker innom og feiret Solsnu. Det var veldig trivelig, og jeg vil gjøre det igjen neste år. Men neste desember - det er jo lenge til. Altfor lenge til!



I dag har det vært storfint middagsbesøk her, og kaffen ble inntatt i Caelum. Latten, altså. Og litt forsiktig dessert.  Pynten fra Solsnu holder seg så fint - det er bare å tenne lys og sette på strømmen så blir det litt vinterfest.






































Her er vinterens lovbrudd. Horten er proppfull av misteltein, og den er vernet som om det er en sjeldenhet. Det skaper ikke den store regelverksaksepten når ugresset er fredet...   Jeg har ryddet litt i et epletre.  Og satser i verste fall på tilgivelse, i beste fall på applaus.


Spiseplassen med lysekronen fra I Gros Hage. Begynner å bli noen år gammel nå, men da den ble kjøpt som drivhus"lampe" var den sykt populær.  Fin er den fremdeles - men ikke så veldig effektiv....

Bordet er et Finn-klenodium. En trivelig fyr på Blindern som skulle tømme sin mors kattehus overlot det til meg for 20 år siden. Nå lukter det ikke lenger.... og får bo inne. Moren var dansk og hadde Margerittbordet med seg da hun flyttet til Norge for veldig mange år siden. Det skal passes godt på!


Når man samler på glassblåserdrikkeglass, er det ikke til å komme utenom at det kommer med noen lysestaker i ny og ne. Yndlingsglassblåsedamen Anne-Ka med glasshytte på en nedlagt bensinstasjon i Vivestad står for brorparten. Eller søsterparten, kanskje. Fint å få luftet dem og satt dem i arbeid.


































































Om det var oldefar eller tippoldefar som laget denne høvelbenken vet jeg ikke, det er vanskelig å huske så langt tilbake. Men den ble iallefall flyttet mellom familiens ulike hus her i Strandveien og endte hos meg.

Dyrene med veldig lange snuter er et minne fra min aller første tur til Kiekeberg - havemarkedet utenfor Hamburg. Et virkelig Mekka for havefolk.










Og så var festen over. Lysene er slukket.  Men julelysene er omdøpt til Vinterlys, juletrærne er blitt opplyste Cedertrær så da kan de overleve både 13. dag og 20. dag jul - og vare helt til påske.

Jeg kan vente på solen og krype oppi en seng full av skinn og ull.
Og kommer du forbi, er det plass til deg også!

8 kommentarer:

  1. Nydelig tekst og bilder! Gratulerer! Du har stått på og realisert en drøm.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Gerd. Ja, den har vært en seig drøm, denne Caelummen her. Men det skal vel ikke være lett å få seg en privat himmel, heller. Når det blir litt varmere, pitte litt, en skikkelig soldag, kan vi spise lunsj der :-)

      Slett
  2. Nydelig tekst og bilder. Gratulerer! Du har stått på og realiserer drømmen.

    SvarSlett
  3. Hei.
    Tenk å ha slik en vinterhage. Nydelig.
    Så koselig med høvelbenken. Viktig å ta vare på ting fra de som har vært før oss.
    Fin dag til deg.
    Hanne-Lise.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig kommentar, Hanne-Lise :-)

      Slett
  4. Så koselig du har det, litt av et rom. Ha en fin kveld, hilsen Ingeborg

    SvarSlett
  5. Hei og godt nytt år til deg Maria! Kjempekoselig i vinterstuen din :-)) Vi beholder mange av "julelysene" til langt ut på våren. Vi trenger jo litt lys inne når det fremdeles er så mørkt ute?! Jeg ønsker deg en flott uke! Hilsen Marit

    SvarSlett