Vinterhave

På denne tiden er det lite havefokus i Strandhuset. Noen Viburnumer som nesten er i blomst er det eneste jeg kan skryte på meg. Og fantastiske soloppganger, selvfølgelig.  Men de bor på Facebook og Instagram, enn så lenge, iallefall. Men vinterhaven Caelum lever sitt eget vinterliv.  Rett før jul var det mange mennesker innom og feiret Solsnu. Det var veldig trivelig, og jeg vil gjøre det igjen neste år. Men neste desember - det er jo lenge til. Altfor lenge til!



I dag har det vært storfint middagsbesøk her, og kaffen ble inntatt i Caelum. Latten, altså. Og litt forsiktig dessert.  Pynten fra Solsnu holder seg så fint - det er bare å tenne lys og sette på strømmen så blir det litt vinterfest.






































Her er vinterens lovbrudd. Horten er proppfull av misteltein, og den er vernet som om det er en sjeldenhet. Det skaper ikke den store regelverksaksepten når ugresset er fredet...   Jeg har ryddet litt i et epletre.  Og satser i verste fall på tilgivelse, i beste fall på applaus.

Spiseplassen med lysekronen fra I Gros Hage. Begynner å bli noen år gammel nå, men da den ble kjøpt som drivhus"lampe" var den sykt populær.  Fin er den fremdeles - men ikke så veldig effektiv....

Bordet er et Finn-klenodium. En trivelig fyr på Blindern som skulle tømme sin mors kattehus overlot det til meg for 20 år siden. Nå lukter det ikke lenger.... og får bo inne. Moren var dansk og hadde Margerittbordet med seg da hun flyttet til Norge for veldig mange år siden. Det skal passes godt på!

Når man samler på glassblåserdrikkeglass, er det ikke til å komme utenom at det kommer med noen lysestaker i ny og ne. Yndlingsglassblåsedamen Anne-Ka med glasshytte på en nedlagt bensinstasjon i Vivestad står for brorparten. Eller søsterparten, kanskje. Fint å få luftet dem og satt dem i arbeid.


































































Om det var oldefar eller tippoldefar som laget denne høvelbenken vet jeg ikke, det er vanskelig å huske så langt tilbake. Men den ble iallefall flyttet mellom familiens ulike hus her i Strandveien og endte hos meg.

Dyrene med veldig lange snuter er et minne fra min aller første tur til Kiekeberg - havemarkedet utenfor Hamburg. Et virkelig Mekka for havefolk.

Og så var festen over. Lysene er slukket.  Men julelysene er omdøpt til Vinterlys, juletrærne er blitt opplyste Cedertrær så da kan de overleve både 13. dag og 20. dag jul - og vare helt til påske.

Jeg kan vente på solen og krype oppi en seng full av skinn og ull.
Og kommer du forbi, er det plass til deg også!

Anskaffelser

Det er heldigvis enklere med anskaffelser når regler for offentlige sådanne ikke må følges. Her i helt frivillig sektor skjer det etter innfallsmetoden basert på følelseskriterier. Og altfor ofte helt uten dokumentasjon. Det blir problematisk å ha oversikt, følge opp, ikke gjenta tabber - omtrent som i dagens amerikanske politikk.

Derfor har jeg laget litt dokumentasjon av det som står på vestverandaen akkurat nå. Ikkeplantedeanskaffelser. Søkbar, siden den er i bloggen. Og kanskje jeg finner en tidligere fil som jeg kan koble den til. Det ville vært supert. Men er høyst usikkert. Orden har jeg ikke for tiden, nei. Det er bare å beklage.

Tulipantre. Liriodredron.  Noen kaller disse x sinoamericanum - krysningene mellom tulipifera og chinense. Jeg har etpar fra før. De kan bli digre, men vokser tregt i starten. Fint, for på den måten har jeg plass til endel av dem. Iallefall en stund. Det ville jo være moro å få et til å blomstre engang. Dette er Doc. Deforce's Delight. Vanskelig å skille fra Chapel Hill,sies det.  Kanskje litt på fargen på blomsten. Det skal ikke bli lett, nei...

Acer	pseudosieboldiana	takesinense	saaaaktevoksende, lite tre. Må stå lunt
Adiantum	pedatum	Imbricatum	kanskje dobbeltkjøp - husker ikke disse bregnene på A
Arisaema	sp		Trenger ubegrenset av disse - og er litt utålmodig
Arisaema	sp		,
Arisaema	sp		,
Asplenium	trichomanes		dobbeltkjøp - vokser for tregt til å være alene
Athyrium	nipponicum	Metalicum	Stor variant av en jeg har flere små av
Cymbalaria	muralis	Alba	Tabbe?  Den var ubersøt....
Epimedium	grandiflorum	nana	Knøttis
Geranium	oxonianum	sp	Lave, lengeblomstrende
Geranium	oxonianum	sp	,
Geranium	oxonianum	sp	,
Geranium	sanguineum	Hvit bladkant	Liten og småvariegert - navnløs
Geranium	sanguineum	Hannelore	Diger blomst - knall cyklamenfarget
Liriodendron		Doc Deforce's Delight	Enda en. Denne skal også blomstre tidlig(ere)...
Pimpinella	major	Rosea	Gulrotblomst-ish staude. Kanskje dobbeltkjøp?
Populus	lasiocarpa		Digre blader - men kan bli stor. En test
Sanguisorba	tenuifolia	Standup Comedian	Høyere enn mine hvite tenuifoliaer
Sassafras	albidum		Kule blader. Setter rotskudd, men kanskje ikke herdig
Sorbus	wardii		Nytt forsøk
Thalictrum	kiusianum		Dverg, rosa liten blomst
Thalictrum	diffusiflorum		Nytt forsøk! Småbladet, digre blå blomster

Kjedefritt lokalgartneri

Lokalgartneriet er viktig. Stedet jeg stadig må innom for å hente nødvendig jord og gjødsel, eller egentlig for å myse rundt og få inspirasjon til nye stauder og trær.

Vi er heldige her nede i Vestfold. De ligger tett, hagesentrene. Man blir bortskjemt av sånnt.














Kjedene er representert her, alle sammen, eller begge to, som det heter nå. Plantasjen og Hageland for alle penga. Heldigvis rår de ikke grunnen alene, for det blir kjedelig når alt blir litt for likt. Når det er samme utvalg, samme tilbud, ingen rariteter og for mye maskin!

Her i Vestfold har vi spesialgartnerier som Pionmannen, og frittstående hagesentre som satser på spennende trær, stauder og tilbehør. For meg er EK utenfor Sandefjord og Vegge utenfor Horten de viktigste. Lin har laget en oversikt over de kjedeløse hagesentrene. Du finner den i bloggen hennes her. For oss hagegale er det helt essensielt å finne de fine, spesielle, spennende, uventede og fagstolte gartnerne. Det er de som gjør havene våre spennende.  Har du et favorittgartneri?  Står det på listen til Lin?  Hvis ikke - tips henne - og har du overskudd blir det kanskje en beskrivelse og begrunnelse også. Noe sted. På facebook, i en blogg eller hva ellers du bruker til å kommunisere med hagevenner.










Lokalpusheren min er Vegge. Far og datter, søster og av og til en ny Vegge som egentlig ikke heter Vegge hun heller. Kunnskapsrike og villige til å ta noen sjanser i håp om å oppdra oss kunder til å eksperimentere litt mer i havene våre. Bruke noen trær vi ikke kjente fra før, noen stauder som er annerledes enn de vi kjenner, en annen farge, en annen form, en helt ny én. Magnoliaer og trær i masser av variasjoner. Og mine kjære lønner. Alltid en ny lønn. Det treet jeg synes er aller finest i haven min, en Acer pseudoplatanus Simon Louis Freres, er derfra. Akkurat det har jeg ikke sett der på en stund, men Acer pseudoplatanus Elf Sunset så jeg der nettopp - det lille bildet over her - den har det samme fargespillet. Anbefales. Og Brilliantissimum. Ikke glem Brilliantissimum. De har alle den fantastiske rosafargen når bladene er nye. Det er alltid noe nytt og overraskende, selv for meg som er der jevnlig. Noen nye stauder på bordene - selvsådd kanskje. Et småhjerte med litt lilla, Dicentra hybrid Love Hearts, ble med hjem sist. Med beskjed om at de nok trenger mer sol enn det er der jeg drepte King of Hearts i fjor. Kunnskap er gull. Og sol er det oftest også, så man kan sitte på en benk og lure på om det er helt fullt. I bilen. Eller i haven. Eller om den lille der borte også kan få være med hjem.....

Men i dag regnet det. Vi var tre. To damer og en sølvgrå bil. Vi kjørte tombilet fra hageland i Sande og Skoger og trøstet oss nok en gang med nærgartneriet Vegge. 

Et prosaisk Malus Transparente Blanche som datteren har ønsket seg. Den eneste som holder til familieeplemosen. En Pyrus salicifolia Pendula som jeg har siklet etter i mange år. Og så fant vi et to meter høyt tre med prikkete stamme. Jeg har ikke lagt merke til det før - ikke er det sikkert at det har stått der heller, for jeg har inntrykk av at det dukker stadig frem noe fra hemmelige steder. Nydelig - og altfor lite herdig til å skaffe før lune kroker er laget. Men veldig nydelig. Når det kom til stykket var det et tre Josef på Vegge egentlig ikke skulle selge, og et tre som den andre damen egentlig ikke hadde bestemt seg for å ikke ha - så jeg havnet plutselig som nummer tre i rekken selv om det en stund virket som som jeg bare kunne gå å ta det. Jaja. Det fantes heldigvis et trøstetre. Også det et Paulownia tomentosa - Keisertre. Men MYE mindre. Bare meter'n, cirka. Men virksom som trøst. Et lite brett med sellerirotsmåplanter ble også med. Lurer på hvorfor jeg ikke tok med knutekål.  Men ved nærmere ettertanke - noe påskudd skal jeg ha for neste besøk også. 

Innlegget er altså ikke sponset - jeg liker bare lokalgartneriet mitt :-)  Glem ikke å tipse Lin om ditt!

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos	Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula	Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha	Glemt
Viburnum farreri	Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake	JA
Busker:
Acer negundo  Kelly's Gold	Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo	JA
Acer palmatum Orange Dream	JA
Acer shirasawanum  Jordan	JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch	JA
Cornus florida  Cherokee Chief	JA
Cornus florida Pink Flame	Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane	JA
Humulus lupus Aurea	JA, men husker ikke hvor den er
Physocarpus opulifolius Dart's gold	JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys	JA
Sambucus nigra Aurea Lona	JA
Sambucus nigra Black Beauty	Husker ikke
Sambucus nigra Plena	Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace	Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose	Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter)	Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt	Fant ikke
Allium Summer Beauty	Fant ikke
Amsonia rigida	Glemt
Briza media Russells	Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den)	Noen kom :-)
Dianthus pavonius	Fant ikke
Dianthus plumarius	Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green	Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac	Fant ikke
Heuchera Miracle	JA
Heuchera Firebird	JA
Jeffersonia diphylla	JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget	JA
Miscantuser - masser.......	Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye.....	samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance	Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash	JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant	JA
Sisyrinchium Dragon Eye	Fant ikke
Verbascum Cherry Helen	Glemt

Gleden ved storskjerm

Påske er månetid. Denne påsken har ikke vært noe unntak. I går var det verken fullmåne (men nesten) eller klart (men nesten).  Andreas har æren for bildene, jeg satt bare og stirret.

I rollene:  Månen, Mosselandet, Bastøkalven, Bastøy Fengsel, Palmesypressen, langgrunnen på Steinsnes.

Værsågod - her er storskjerm-underholdningen fra i går kveld

SANCTUARY

Full måne

konkylie
korall

lysskjæret

fra fiskebåter


Per Ivar Martinsen
fra Skisser for en kort sommer

Mer mars enn vanlig

Det er mars. Jeg vet det, og forholder meg til det. derfor fikk jeg ikke panikk da det ble hvitt i går. Og det ble borte igjen i løpet av dagen, slik jeg hadde tenkt. 

Men nå.  I dag morges var det ganske mye sne. Og siden har det fortsatt. Sneen har gått fra lett og luftig til tung og våt den siste timen. Det pleier å være kombinert med at det blir mindre av den. Ikke i dag, det vokser fortsatt. 

Bildene er fra klokken halv ni og klokken halv ett. Og det sner enda mer. Nå er jeg ikke like overbevist om at det snart slår over til regn og at det vil fjerne dynen i løpet av dagen. Selv Palmesypressen protesterer og klarer ikke holde seg samlet. Ytre venstre har problemer, og jo mer det sklir ut, jo større blir presset. Jeg håper det er tæl nok til at situasjonen retter seg opp når været slår om og at det ikke blir behov for enda et bilde i denne serien.

En dag - mange vær

Avisene snakker om orkan - på Vestlandet. Vær fra vest er sjelden noe problem her - vindene og skyene har tømt seg lenge før de skimter Oslofjorden over fjellene.

Nå har vi allerede hatt to vær. I dag morges var Delphi på tur med to godt kledde mennesker. Vi gikk fra Falkensten, nord for den lille byen. Langs fjorden og opp på fjellet. Slettefjellet. Det ruver 115 meter over havet og er et av kommunens høyeste fjell. Vi gikk rett opp!

Her er det flott utsikt til Langøya og Holmestrand, til Mølen og Tofte på Hurum. Til Jeløya og innover Oslofjorden. Rett ut, bak busken på kanten.

På hjemveien ble sluddet tettere og tettere, og det la seg i flere centimeter tykke tepper på bakken. Sne, kalles det.

Vi traff ingen andre.

Hjemme igjen før 12. Deilig å krype sammen med en kaffe og god tursamvittighet. Den våte hunden er ikke veldig deilig - hun tror det er vår siden vi har reist hjem fra kulden på Ustaoset. For sikkerhets skyld har hun startet røytingen. Det lilla gulvet er delvis teppelagt, og de tradisjonelle vårsålene er montert under sokkene. Lite å gjøre ved - annet enn å kjøpe noen pakker med nye støvsugerposer.

Her er det høyt vann. Ingen stener stikker opp, og derved ingen skarv. Noen måker hviler flytende. Jeg bor syd for byen. Her er det ingen sne, ikke sludd, knapt regn. Snart sol, vil jeg tro. Det gjelder å velge riktig plass på jorden!


Ut av kjøkkenvinduet. Klokken er blitt 13. Solen er her og den blå himmelen kommer. Det er 8 grader på utsiden.

En kaffe til, og jeg er kanskje klar for litt haveaktivitet. Luking nå som ugresset ikke har røtter å forsvare seg med, er en vinner. Uten blader på trærne er det lett å se strukturer i haven - og få idéer til endringer. Jeg vet ikke hvor lurt det er å flytte busker og trær nå i januar. Busker går kanskje greit, men trær som da ikke får noen røtter å holde seg fast med når vinden kommer sydfra, er kanskje ikke så smart. Jeg er ikke alltid like flink med skikkelige støtter.

Bøkehekken ser ut til å holde fint på bladene i år. Jeg tror jeg skal klippe opp litt mer nå som staudene er borte, og jeg kan se bedre hva jeg gjør. Mye søking på klippetider for bøk, ga meg ulike svar. Nesten alle årets måneder ble dekket. Og til slutt fant jeg Pål Rustad - han hadde med begrunnelse. Det lettet veldig. - For plantenes del kan du klippe hekken når som helst. Men jeg pleier å si at det er greit å vente til det ikke er mer snø enn at du kommer inntil og får gjort jobben, sier gartneren, som også liker best å jobbe uten votter/hansker.   Det betyr at det er helt greit for bøken å bli klippet nå. Nå også. Formål og begrunnelser må med når noen skal gi råd. Det er det som er grunnlaget for å vurdere selv. I haven, i livet, og i jussen.

 Svanene var innom i formiddag for å inspisere. Det var visst i orden, for de padlet ganske fort tilbake igjen. Uten barn i dag. Kanskje tenåringen deres er blitt stor?








Det ble utetid. Ikke så lenge, men nok til at jeg ble ganske kald på fingrene. Det er ikke lunt om dagen. Litt klipping, litt luking. Delphi er veldig opptatt av å finne igjen baller. Joda, det er morsomt når den blir kastet og hun kan løpe etter, men det er ti ganger så gøy at den gjemmes. Ute eller inne. Jeg fortrekker at det skjer uten at hun må vekke meg midt på natten for  få ballen gjemt bare én gang til.... Hadde hun enda kunnet finne det forsvunnede bankkortet!

Stille før stormen. Ikke før var bildet tatt, så begynner Palmesypressen å legge seg over. Duer og skjærer drysser ut. Godt bikkja var inne. Det blir mørkt. Bølgene slår mot stranden. Og stranden er nesten oppe i Kyststien nå. Det blir spennende å se hvor tangen er kommet i morgen. Kanskje jeg slipper å hente den?  Hadde vært skikkelig digg om den gikk inn i haven av seg selv. I morgen, i morgen. Ny dag. Ny tur. Nye bilder.

Solsnu

Solsnu i dag.

Det er tydelig at solen vil feire at nå er bunnen nådd, og herfra vil det bare gå oppover. Det lyste rosa, gult og oransje inn i stuen, og kameraet ropte fra bordet. Disse bildene er tatt i løpet av 10 minutter. Nå, bare noen minutter etterpå, ligger en grå sky over øya.

Det gjelder å smi mens jernet er varmt på denne tiden. Gammelt jungelord.


Delphi er klar. Ut av søvnen og ute på verandaen før hun har våknet. Tur? Nå?  Jeg er klar! Hun skulle bare visst hva som venter på henne dagene som kommer. Spørs om hun er like klar for tur hver morgen denne ferien. Men det er hun helt uvitende om.
Hun er her. Bare her. I nuet.

Og nuet er sol!

Og jeg lærer. Sakte.

For 300 millioner år siden var alle kontinenter en del av et stort, som vi kaller Pangaea. Da det delte seg i to, ble delene kalt Laurasia og Gondwana, som siden har delt seg igjen til å bli alt det vi i dag kan se på google maps. Vi mener at for enda lenger siden har det vært andre superkontinenter, og hvis de fantes, het de (blant annet) Nuna, Rodinia, Pannotia. Jeg tror på dette: at eksistensen på mange måter handler om å gi ting navn.
Frøydis Sollid Simonsen 

Strandhuset. Lillehuset. Skogen. Fiskebedet. Teltplassen. Roseplassen. Under plommetreet. Langaksen. Palmesypressen. Benken i gjerdet. Heucherahaugen. Sentralbedet. Shortiahullet. Teglstensplassen.

Jeg tror hun har helt rett, den gode Frøydis. Det er her jeg eksisterer - det er her navnene mine er. Akkurat nå.

Sommeren 1972 - og 2014

Når jeg kikker opp mot himmelen ser jeg skyer
og fugler som trekker mot syd
Rundt i alle gater ser jeg paraplyer
jeg vet hva dette betyr

Liquidambar styraciflua - Ambertre - med de mest fantastiske høstfargene

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

Astrantia, frøplante. En av de mange frøplantene 

Takk for den all gleden som du alltid gir meg.
Lykken er å ha deg nær.
Det er mange ting gjerne ville si deg,
når ikke lenger du er her

Clematis, uten navn, men den eneste som blomstrer i november

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

Rose fra roseplassen mellom småhusene, også den navnløs

Alle gode minner som vi kan ta med oss
gjemmes i vår fantasi
Drømmer om den tiden da vi kunne kle oss
lett for et sommersvermeri.

En av de mange selvsådde småstemorene,
etterkommere av såing i 2010 og 2011.

Lavendelblomstringen bare fortsetter
som om den ikke merker regnet og høsten

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

 Vil du ha lyd til sommerens avskjedssang: Kirsti Sparbo synger (med reklame, dessverre)

 

Orostchys Iwarengen er kanskje noe annet, for  den blomsterer
som om den skulle fått betaling for det, og får slett ikke de
lange hengearmene jeg forventet. 

I serien Vi venter lenge

Stewartia pseudocamellia. Den aller første knoppen er i ferd med å springe ut. Det er ingen fotovakt her i morgen,så den må komme nå - jeg har jo lovet å rapportere!

Sinocalycanthus chinensis. Denne er også på første blomstring i år. Rosa og nydelig. Ryktene sier at blomstene ligner Stewartiaen, men de står så myyyyye lenger. Det er ok om det stemmer!

 Den siste av de nye er en ukjent lilje som kanskje er den eneste overlevende av en sending fra sørvestlandet. Har den noe navn, Mona? I mangel på noe annet navn, får den hete Mona-liljen så lenge!

Og de står i kø, planter som ikke har blomstret før. De er velkomne til å delta i denne spalten - i år eller et annet år. Jeg er jo blitt så uendelig tålmodig (bare jeg ikke har et ratt i nærheten)

Trekjærlighet uten strømper

En barbent runde i haven. Jeg kom aldri lenger enn den lille skogen. Blader og knopper i alle farger og fasonger. Plutselig er pinnebustene blitt trær!

Dette kan fort bli havens stolthet! Sorbus aria 'Lutescens'. Matte, pusete, plisserte asalblader. Om man tar navnet på alvor og forventer gule blader, kan den selvfølgelig være en skuffelse. Den skiller seg fra sølvasalen ved at dunhårene på bladene er gulaktige helt tidlig på våren (det er over allerede nå), men den beholder den pusete (filthårede, kaller de det visst) overflaten mye lenger enn den vanlige. I fjor høst 2013, hadde lutescens'en puseblader helt til de falt av. Min Lutescens står i nærheten av en sølvpil, Salix alba 'Sericea', men er i en helt annen sølvklasse!

 Gull og djevler er en kjent klassiker. Her ved den mørkeste solbærspireaen Physocarpus opulifolius 'Diablo' og gullask Fraxinus excelsior 'Allgold' eller kanskje 'Jaspidea'.

 Jeg kommer ikke forbi Acer shirasawanum 'Aurea'. Min første prydlønn. Akkurat nå er bladene nærmeste neongrønne og bladhamsene knallrøde.

Den lekkertblomstrende skogbunnplanten blir bare finere og finere, og har nå strukket stilken er en halvmeter, men er jo ikke noe tre, og får ikke være med i denne posten! Litt orden må man ha i sysakene

 Med Smilacina racemosa og Bergenia foran og Acer shirasawanum 'Aurea' og 'Autumn Moon' i bakgrunnen, blir den egentlig ganske ordinære Acer atropurpurea et skikkelig blikkfang. Den vokser villig, sprer grenene bra og kan bli en konkurrent til Gammellønnen ved dammen om noen år. Noen litt mange år...
















Årets aller største tulipaner foran drivhuset, sammen med Wisteriaen som har overlevd sin andre vinter.

Hekkene mine er et kapittel for seg. Det ser ut som om det ikke er blitt agnbøk, Carpinus betulus og bøk, Fagus sylvatica, hver for seg, slik planen var. De har umerkelig blandet seg i de fleste hekkene. I god tidsånd, sikkert, og det gir en fin effekt.

Her er en av forskjellene - den nederste delen av hekken, agnbøk, er fin og grønn til 17.mai, mens bøkene fremdeles har fjorårets kaffelatteblader på. Et par varme dager nå, så blir den vel grønn, den også.

Lilla staudegyldenlakk, Erysimum 'Bowles' Maude' i fullt flor nå, sammen med juleroser, hvite perleblomster og tulipaner.

Det er 17.mai i dag. Hurra!  Ha en flott dag, alle sammen! Husk å se på alle de fine trærne dere går forbi ;-)