onsdag 15. januar 2014

En helt mindre i verden - Jon er død

  • Wikipedia: Max Weber definerte autoritet som makt som anerkjennes som legitim og rettmessig både av makthaverne og de maktesløse.
  • Karismatisk autoritet legitimeres av en persons usedvanlige innsikt og evne til skape lojalitet og lydighet blant de underordna. Slik autoritet finner vi ofte blant profeter eller politikere, som LeninLutherHitler og Walesa.

Og Jon.
Bortsett fra at han ikke satt særlig pris på lydighet, da. Ikke engang enighet, når det kom til stykket. Velbegrunnede innvendinger var bedre. Men aller best var nye og helt uventede innfallsvinkler. Oftest var det han som kom med dem. 

"Tilfeldighetene er våre venner" Et uttrykk som henger like fast i Jon som fargen lilla og elefanter i alle varianter. Uttrykket er Jons kreativitet i et nøtteskall. Carpe diem, kunne han kanskje sagt, men Jons tilfeldigheter dukket opp oftere enn daglig. Jon var kreativitet. Laget av det. Han var oftest milevis foran. Flaks for oss, alle sammen, at han var så god på å dele tankene og idéene. Inspirere til nytenking. Og gi anerkjennelse så vi andre anerkjente egne idéer. Veldig fin fyr!

Jon har selvfølgelig vært viktig for utviklingen av et fagfelt i skjæringspunktet mellom jus og teknologi. Med hans fantasi var de mest utopiske situasjoner virkelige lenge før de var reelle. Og enhver situasjon har et vell av juridiske implikasjoner. Klart det blir ny jus av slikt! Nasjonalt og internasjonalt. Og litteratur. Azur var min bok lenge før jeg støtte på en leiv av en lyseblå papirbunke som het Rettslige kommunikasjonsprosesser. Begge ble lest, om enn ikke med samme entusiasme gjennom hele. 

Jeg er sikker på at forfattere mener at du egentlig var en av dem. At det var forfatter du var! De tar jo feil, men det lett å forstå dem. Du hørte veldig til der du til enhver tid var. Nærheten din. Det direkte blikket. Gjestfriheten. Inkluderingen. Tilstedeværelsen her og nå 



... der og da..... 

Du var god på så mye, Jon. Særlig på alt som hadde med deling å gjøre. Men du var ikke så god på å ta imot. 

Jeg savner deg.
Verden er et litt dårligere sted uten deg.





fredag 10. januar 2014

Kveld i januar

Det er fyr i peisen.
Varmt i stuen.
Lange ullpledd.
Lyslykter.
Stearinlys.


Og bøker. Den ene etter den andre.
Eller to på en gang!
Hvilken lykke


Litt for varmt for pleddet.
Går det snart ut i ovnen?

Ny bjerkekubbe.
Pledd.

En kaffe?







Lese litt til.

Hvite julepyntblomster
Hvite januarpyntblomster
Nye hvite blomster sammen med de gamle.

Mer lys






Mer kaffelatte






Det er godt å være inne i varmen
i sin egen stue





mandag 6. januar 2014

Romjulsblomstring - i januar.

Det er grønn plen i haven. Telen er borte, og kastanjegjerdet som blåste ned, er med veldig god hjelp satt på plass igjen. Uten at jeg var hjemme engang. Det er sånnt man blir takknemlig av!

Julen er over. 2013 er over. Det ble et haveår i rykk og napp. Kanskje det kommer en oppsummering. Jeg har iallefall startet å se gjennom bildene. Det er altfor lett å bli avsporet.

En av fjorårets diller var blomstrende trær og busker. Jeg har vært ute og sjekket Hamamelisen Diane. Hun blomstrer definitivt ikke.

Det gjør strengt tatt ikke denne Viburnumen heller. Men det er så tett på at det får passere. Som blomstring.

Hvilken Viburnum?  Det er mørk ute..  vanskelig å finne lappen i mørket. Kanskje farreri? Marskrossved? Den skulle være omtrent der - på vei inn i skogen.