fredag 28. juni 2013

Juksebilder

Tittelen kommer ikke av utbredt photoshopping. Det er verre enn som så. Dagens Strandhusetoppdatering er en lenke til en annen blogg. Miamaria har vært på besøk med kameraet sitt  - og her er hennes bilder:

Miamarias villvoks

søndag 23. juni 2013

Et livstegn

Det er ikke tid for intensiv blogging nå, men et innlegg i måneden er vel et slags minimum om bloggen skal overleve. Fokus er jobb. Og litt have - og litt sosialt. Sånn for overlevelsens skyld.

Jobb er viktig, spennende og veldig morsomt. Gamle temaer på nye måter. Jeg drømmer om å kunne reise inn hver dag, kunne stole på hodet hele møtet, slippe å stå litt i utkanten å lure på hva som glapp. Det er von i hangande snøre!

Dessverre kan ikke omgivelsene kontrolleres. Arkitekten(e) har visst sin egen agenda for mitt hus - dekoblet mine ønsker og behov. Det tar unødvendige jafs av energien. Verre er ny saksbehandler i NAV. En som ikke har noen som helt idé om hvordan ME virker, hva som skal til for å hjelpe meg til å kunne holde fast i jobb - men kjører på med meninger og bestemmelser som resulterer i stress og uteblitte utbetalinger. Inkompetanse er ikke særlig sjarmerende.

I dag er Cladrastis kentaurea flyttet frem til kanten av skogen. Jeg håper hun svarer med å blomstre neste år. Eller året deretter. De tre siste syrinene er spadd opp, og hentet til en annen have. En have med lang syrinhekk. Syringa vulgaris Primrose blomstret for første gang i år. Den var ikke overbevisende gul. Da var det ut! Jeg har bedt om at hun får stå ved siden av en hvit syrin i den nye haven hennes, så synes det kanskje at hun ikke er hvit..  Skuff!

Det blomstrer nå. Geraniumene er på peak - de formelig strutter. I flokk. Sammen med Irisene. Den helsorte lar vente på seg, men det er en annen som har sorte og lyseblå blader og høster anerkjennende blikk. Pionene er i startgropen. Dagliljene også. De gule og gulaktige er i gang, men resten avventer visst regnet.  Det er egentlig bra. Clematisene har spredt blomstring. De "døde" som mirakuløst skyter nede fra et ukjent sted, vokser som besatt. En halvmeter om dagen?  Noe sånnt. Det er iallefall gode håp om snarlig blomstring. Og rosene. Store knopper her og der.

I morgen skal jeg og kameraet på tur, håper jeg.  Om jeg har noe energi igjen etter å ha forsøkt å snakke til noen i NAV en gang til.