fredag 30. november 2012

Dronningen

Dagene er korte. Nå er det mørkt allerede i firetiden. Lange kvelder gir tid for å se på sommerens bilder. Sortere litt. Drømme. Sammenligne. 






Årets absolutte dronning Iris germanica Black is Black.

Den første blomsten gikk vi og voktet på, knoppen rullet seg litt ut for hver dag. Og en dag ble Delphi litt for ivrig. Sorgen var stor da knoppen hang halvutslått fra en brukket stengel.

Men Black is Black er ikke av den smålåtne sorten. Det dukket opp flere knopper. Iallefall 5 i løpet av noen uker.

Knoppene er helt sorte. Blomsten har sort og blå fløyelskronblader. Frynsekanter. Stor. Skjegget er brunt med indigoflekker.

Og neste sesong blir det sikkert flere av dem.

torsdag 22. november 2012

Hver årstid har sitt -








Då eg kom attende
var håret mitt endå ikkje grått
eg var glad

Strævet med høgfjellet har me attum oss
framfor oss ligg strævet med flatlandet.


Bertolt Brecht, oversatt av Olav H. Hauge







Det er ikke så lenge siden
den hvite Hydrangea paniculataen 
blomstret sammen med Actaea simplex Atropurpurea 
og de lange bladene til Miscanthus sinensis Gracillimus.




Nå er det grått. Snart kommer skiføret. 




lørdag 17. november 2012

Innredningsdilemma





Skriv litt om hvilke funksjoner du ønsker i rommene. Noe sånt, sa arkitekten. Og siden har jeg forsøkt å sette spørsmålstegn ved alle mine sannheter.

En av de store sannhetene er at jeg aldri bruker sofaen. Ikke har jeg TV. Gjestene  mine har måttet sitte rundt spisebordet. Sofaen har stått i stuens minst attraktive krok, innmurt av et lite bord og en stor stabel uteputer.

Når alle møblene likevel måtte flyttes for at sommeren skulle bli vasket ut, tenkte jeg at jeg kunne gjøre et forsøk på å la sofaen spille førstefiolin en stund. Nå troner den med langsiden mot utsiktsvinduet. Det lille, lekre sofabordet kommer til sin rett, og de store stolene svømmer nærmest vinduet. Nå er det spisebordet som frister tilværelsen i Dødens krok. Heretter er det bare én middagsgjest som kan nye utsikten. Men til gjengjeld er det knapt noen utsikt etter klokken fire for tiden.

Det blir spennende å se hvordan bruken blir. Nå sitter jeg i den innerste sofakroken, med PCen i fanget. Ikke helt overbevist, men jeg får gi det noen uker. Og se hva som kommer av reaksjoner



tirsdag 13. november 2012

Utvendige forstyrrelser








Det er ikke lett å holde konsentrasjonen inne når det er sånn ute















Du finner mange himmelske blogginnlegg på Petunias Himmelsk 111

søndag 11. november 2012

Del 2


Vinterpynt
Skrot
Brukthandel
Utstilling
Velkommen hit
Skatter
Variabelt







Jeg fikk hjelp i dag. Det var veldig velkomment, og resulterte i at gjerdet mellom forhaven og sydsiden kunne fullføres. En rull kastanjegjerde måtte deles - og skjøtes sammen med det som har stått siden i sommer. Hullet i gjerde et tydelig på dette bildet.


Endelig!  Tusen, tusen takk for strekk-, holde-, banke- og lirkejobb!




Resten av rullen er satt opp som en midlertidig kant for tant og fjas på sydsiden av døren. Vi kom godt i vei tant- og fjasing også. Det mangler litt farger og noen lure lysløsninger. Elektrisk er kanskje bedre enn levende flammer - det blåser altfor mye her til å ha lys uten egne metallhus, iallefall. Den nydelige lykten fra I Gros Hage kom endelig til sin rett sammen med pottene i mørk- og lys grønn. Jeg har siklet på dem hele sesongen, og kom over en stabel til nesten ingen penger tidligere i uken.




Det var ikke til å unngå - pynten på nordsiden av inngangsdøren måtte flyttes og ordnes litt på den også. Jeg synes det ble litt bedre. Så får vi se hvor lenge det får stå før neste revisjon.






Dagen er slutt
Det verker i kroppen
Støvlene skammer seg ikke
over å stå på trappen.

Halvor Roll, fra samlingen En neve lys 1986



Vær ikke kresen, sier Øverland



Skulde du se dig selv
må du ikke bli fælen.
Skjorten kan du vel skifte,
men ikke sjelen.
Ta den og pakk den inn;
den er din, den er din!
Tingen er den å tåle sitt eget vesen.
Vær ikke kresen!

Innholdsmessig nesten Piet Hein, men stilen er god, gammel Øverland.




Det var litt handling i går. Salg.

Mest løk som skal plantes i løpet av dagen - eller uken. Men også endel vintergrønt og potter og rusk og rask. Foran huset mitt er det mottaksplass for handle- og henteturer. Og det er en tendens til at ting blir stående til energien fylles opp igjen. Pent er det ikke. Men nødvendig.

Nå går det ubønnhørlig mot vinter, og jeg har en ambisjon om at naboene skal slippe de verste rotehaugene som utsikt. Så får vi se hvor langt jeg kommer....

Her er iallefall førbilder. Og oppgaven er altså å skifte skjorten - ifølge Arnulf. Og legge litt sjel i skjorteskiftingen.





















Forsøk 1

Det er lenge siden jeg har holdt på med dette, og det krever nok noen forsøk til før det blir en viss balanse. Men eføyen i blomst hjelper godt til, uansett.





Den som ordner i stand på andre siden av huset, har mindre behov for ikke å være kresen.....

fredag 9. november 2012

Gressogløkbed tilslutt


Det tok sin tid. Gress som sto i veien da det skulle plantes roser i Aksebeddet har bodd i en kasse i flere uker. kanskje det er blitt måneder? Lenge, iallefall. Sakte har det vokst frem en plan om at de kunne være starten på gresskanten av stien fra plattingen til Den Hvite Porten. En liten start er det blitt. Og det er litt jubileum, for det er årets siste plantekasse!

Jeg er litt i tvil om hvilke gress det er snakk om. De var dårlig merket der de kom fra. Men den lave grønne er iallefall en Festuca glauca Auslese (høyre). Selvsådd. Den andre lave er sannsynligvis en annen Festuca. Kanskje rubra? (venstre)

Det er tre høyere gress. Et litt lavt Miscanthus sinensis med litt ruglete "blomst"(midt i bak), ett helt ukjent med tykke, hule strå (ytterst til høyre) og bak på venstresiden står et gress som holder grønnfargen på stråene fint, og har brune, runde "blomster". Forslag til navn mottas med takk - det gjør detektivjobben enklere



 En hund og hennes bed! Løkene er lagt utover. 320 løker av Allium sphaerocephalon og 50 Allium Hair.






Det var kvalitetsforskjell på løkene. Eurobulbløkene var lyse og jevne og ganske store.




Planteriketløkene var litt mindre, og veldig ujevne. de fineste var som Eurobulbløkene, men kanskje 30 % var mørke og knudrete, endel så helt inntørket ut.

Det skal bli spennende å se om det har noe å si for blomstringen.









Det er soloppganger hver dag nesten. Ny versjon av gammelt motiv.
Det er kaldt på tærne å ta bilder fraverandaen nå.

søndag 4. november 2012

Gårsdagens inspirasjon


Det sluttet ikke i går. Det er veldig lenge siden, og veldig morsomt, med sånne kjøkkenstunt. Det ser til og med ut som om det blir opphold ute. Kanskje en havetime eller to, sånn etterhvert? Men her er ordene for dagen:

1 kg tomater, 750 g sukker, 1 ts finrevet fersk ingefær, 4 ss friskpresset sitronsaft

Dypp tomatene noen sekunder i kokende vann og flå av skinnet. Del dem i to og klem ut kjernevelgerne. Skjær i terninger og bland med sukkeret. La stå litt så sukkeret begynner å smelte. 

Kok tomtene til de er møre og har moset seg. Rør inn ingefær og sitronsaft, og kok marmeladen uten lokk i ca 5 min. Fyll på små glass som skrus til med det samme. 


Ordrettingsprogrammer er et funn for latteren. Når jeg sender uforståelige smser, fordi ordvalg er overstyrt av en ivrig hjelper, eller oppskrifter som denne har fått en politisk overraskelse innbakt, knekker jeg fullstendig sammen. Det tok sin tid før jeg så ordretterens bidrag her. For jeg leser ikke oppskrifter så nøye. Og ikke følger jeg dem til punkt og prikke heller. Bortsett fra om jeg skal lage sukkerbrød. Eller vannbakkels. Men ellers...

Denne tomatmarmeladeoppskriften leste jeg omtrent slik:

Mye tomater- det står en pose på kjøkkenet som jeg fikk i går, er den omtrent en kilo? Ja sikkert. Sukker. Nå er det tomt for brunt, men jeg har igjen hvitt, nesten en pose- det går bra, jeg tar den. Ingefær - bare en teskje??  Det er jo så godt!  Jeg tar den biten som ligger på bordet, selv om det sikkert er mange ganger så mye. Sitron har jeg. For et styr med å måle opp - nei, det er uaktuelt: Én sitron.

Og så dyppet og flådde jeg, lurte litt på disse kjernevelgerne og ble distrahert av dem så jeg delte i to, skar vekk det hardeste i midten - og glemte terningskjæringen. Nå står det og putrer, og blir sikkert godt. Sitronen, ja, den glemte jeg, men skal jeg gå ut og putte oppi.

Det lå en naken lime der. Den som hadde gitt skallet sitt til gårsdagens appelsinmarmelade. Jeg tok den i stedet, for sitronen kan ligge lenge. 

Er det sånn for deg også?
I oppskriftenes verden? 


Og ellers også?


Det ble opphold. Og jeg fikk plantet lønnen. Det ser ikke så fin ut akkurat nå, men når våren komemr og det tyter ut mørke, mørke rugleblader i en stor kule - da!



Jeg fikk til og med gravd endel av det som skal bli gress- og alliumbed. 
Og besøk ble det også tid til.

Oppsummering:  Superhelg!



Regnværslørdag

Det står en kulelønn på vent. Den står forresten ikke, den ligger. Flat. Nedblåst, stakkars. For n'te gang. Og nå kan den ligge der. Den har neppe godt av flere fall. Den bør plantes. Men ute regner det, og jeg er en regnpyse.

Det står en kasse gress på vent. Sammen med Allium sphaerocephalon skal det bli en sommerblomstrende side av stien fra plattingen til den hvite porten. Etter litt mangelfull husk er det ikke bare de 200 sphaerocephalonene fra Eurobulb som skal innimellom gresset, det er 120 fra Planterike også. Det skal bli gildt! Men, det skal spas opp et bed som det skal plantes i, og i dag har det regnet. Hele dagen. Og jeg er en regnpyse!

Men selv regnpyser har venner. I dag kom fire stykker med bæreposer fulle av grønnsaker, frukt og krydder - oppskriftsbøker og entusiasme. Jeg stilte med latte, diverse blåmugger, Londonhentet inspirasjonssyltetøy av rabarbra og ingefær og nybakt foccacia.

Nå står gule glass, bokser med rødt, grønt og brunt innhold på benken. Det lukter ikke, det dufter!  over hele huset. Menneskene har gått hjem, med poser og glass og snadderandeler -- og jeg er litt lykkelig. Det er veldig, veldig fint å gjøre ting sammen!






Rød salsa ble laget først. Tomater i lange baner. Og for en fart kokken hadde!  Salsaen sto på bordet sammen med ost og brød-serveringen - og nydelige medbragte smakebiter på hotte kjøttboller.  Og hjemmelaget eplejuice fra siste Maribesøk.











Appelsinmarmelade med revet lime. Den har kokt og kokt og kokt. Selv om vi ikke hadde oppi like mye sukker som oppskriften sa, ble den sykt søt. Saft av en lime og en sitron og enda noen dæsjer eddik måtte til - men så var den plutselig riktig.  Noen kan glede seg til jul!







Aprikos- og whiskeysyltetøy. Men epler manglet. Litt ut i prosessen fant jeg ut at jeg ikke hadde whiskey heller. Merkelig, har man ikke alltid en flaske Famous Grouse innerst i skapet?  Eller iallefall en Talisker som nettopp har nådd myndighetsalder. Men nei. Skapet som manglet whiskey mangler slett ikke rom. De gode brune fikk stå, men en feilkjøpt hvit med eplesmak som ingen vil ha, er nå omskolert til bløtlegging av aprikoser. Et raskt oppkok - og noen timer på vent. Rosiner og noen fed med fersk hvitløk ble med epleerstatningene løk og ingefær ned i kjelen og det kokte og kokte. Eplejuice og vann ble tilsatt - og en slant av rommen  i ny og ne. Den smakte himmelsk! Men det ble ikke så mye, så det er slett ikke sikkert den overlever helt til jul, aprikoschutneyen.




Plommer i fryseren. De har ligget lenge, og selv om jeg har planlagt pai og saker og ting, får jeg aldri kommet helt igang. I dag, derimot. To kilo forvellede stenfrie plommeposer ble tint i tide til å få være med på moroa. Plomme- og rosinchutney fant vi på nettet. Klok av skade var vi kjipe med sukkeret. Brunt, denne gangen. Litt for kjipe, egentlig. Når noe skal ha "sirupskonsistens" er det viktig med nok sukker. NB: Ikke all kunnskap er direkte overførbar! Kanelstang fra innvandrerbutikken var gigantisk, så oppskriftens "1 kanelstang" ble utført ved å brekke av den ene enden. Og det var nesten nok plommer, men for lite pærer. Det kokte og kokte. Pickleskrydder? Hmm - vi puttet oppi noe i en fårikålpepperboks, og håpet det beste! Vi tippet at Heinz salateddik er mildere enn den tilgjengelige eplecidereddiken (fra Heinz!), og reduserte litt. Og helte oppi litt hvitt sukker da grøten nektet å bli siruppete. Stjerneanis hadde vi heller ikke. Men da alt var ferdigkokt, savnet vi den ikke. Tre esker til hver! Ikke så store, men dette er tross alt ingen hovedrett heller. Bare en dæsj på tallerkenen når andebryst skal inntas! O - dansk jul!


Noen gikk tur med hunden. Ikke pent og pyntelig langs veien, men ut i vannet. Det var regn. Og vind. Og høyvann på grunna. Tre veldig våte individer ble henvist til tørkesnoren etterpå. Det var dammer av saltvann og jeg har sikkert ingen tørre støvler før til våren. Men alle tre smilte, og da er det ikke noe å tilgi.

Den grønne salsaen ble laget uten at jeg fikk oversikten. Jeg registrerte biter av squash og matmølling av ramsløk. Men hva mer?  Her er det alvorlige glipper i opplæringen, og jeg får se om det kan være en tilgjengelig oppfriskingsleksjon en dag.

Og i morgen håper jeg på mer regn. Sopppickles og tomatmarmelade står på gjørelisten. Eller kanskje det blir sol? Acerplanting?  Ingen trist og kjedelig søndag, iallefall, dèt er iallefall sikkert.