fredag 17. august 2018

Benny Andersens skål

En mann. En dikter. En going. En skål




Venner
lad os drikke
og se på hinanden.
Spar ikke på vennlighed.
Vi ved ikke hvem av os
der først vil blive til ingen
eller noe ufattelig andet,
men i dag kan vi nå hinanden
og høre hinandens latter.
Det må vi benytte os af.
Drik ud
men langsomt
oppmerksomt.
Spar ikke på angst og vennlighed.


Så ble det din tur
Benny Andersen
1929-2018
diktene dine beholder vi
om det er intet eller noe ufattelig
som ble resultatet



søndag 22. juli 2018

Livet i haven og i verden - 22 juli




22. juli. Det blir uansett ikke noen vanlig dag. Noensinne. Rosen heter Awakening. Det ville være på tide. At vi tok hatet på alvor. At kommentarfelt og leflende elementer i regjeringspartier ble satt på plass - vi vil ikke ha det! Det er farlig å lage "de" og "vi ". Altfor farlig.





Det er ferie også. Søndag. Varme og tørke. Mange små økter i dag også. Det trengs, skal jeg klare å ta igjen etterslepet fra de foregående sesongene. Oppgavene som bare ligger der, og som jeg tenker på hver gang jeg går en runde i haven. Alene, eller sammen med noen.

Granitt er ingen spøk i sommervarmen. Det har vært to depoter. Nå er det ene kommet nær bedet de skal bo i. I virrvarr. Fikk hjelp med de to største. Veldig irriterende å ha mistet masse styrke. Men godt at det er noen å spørre når det engang er sånn. Stokking og tilpasning. Snart.


Denne har sittet langt inne. Boksen ved siden av trappen. Trodde ikke jeg kunne gjøre det selv, men til slutt ble det gjort likevel. Litt skakt, dessverre, men det er erfaringsmessig mest synlig akkurat når jeg oppdager det.  En busk foran, og litt gjerde på siden - så er vi klare for ferdigattest! Tror ikke byggmesteren bryr seg om busken. Men jeg gjør. Enda en nyplanting å vanne - det blir ulempen.


De engangsblomtrende rosene er i ferd med å ebbe ut. Noen dager til for den seneste av dem - American Pillar. Hydrangea paniculata Limelight holder fortet til de remonterende får samlet seg til ny blomstring.


De liljene som overlevde barfrost og tørke, har startet showet nå. Her er Eyeliner. De fleste overlevde ikke.  De kom iallefall ikke å år. Men det er litt flere enn denne, da :-)







En av Viticellaclematisene  -- uten navn til hukommelsen melder seg på igjen. Gode å ha når rosene tar pause.































Dette skulle være stjernen. Clematis Princess Kate. Den var et syn på Tangen første gang jeg så den, og den har klart kjempeblomstring ett år. Ellers har den ikke blomstret eller bare pinglet litt ved siden av rosene. Som straff får hun bare et lite bilde!








Jeg ser på alle rosene i haven og er litt oppgitt over at det ikke var mulig å komme inn til rosemarkeringen i Oslo i dag. Der skulle jeg gjerne vært. Kjent at det er styrke til å motstå hatideologien - stå sammen med mange, mange, mange


En tidligere kollega, Mona, la ut Frode Gryttens dikt i dag morges. Jeg har lest det igjen og igjen.

Her kommer det, enda en gang:

(Eit dikt for dei unge)
skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet
skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhold
skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi
skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen
skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare
skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett
skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare
skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge
skyt meg i hjartet, og eg skal rope: vår kjærleik lever
- Frode Grytten






mandag 18. juni 2018

Kjøkkenhaverydding og kjøpeplanter




Dette er sesongen hvor haven sakte men sikkert skal finne igjen seg selv. Det var planen. det viser seg, som så ofte ellers den finner noe helt annet.

Etter den tøffe barfrostvinteren mangler det mye planter som jeg gjerne vil ha tilbake. Og i leting etter dem, finner jeg mye annet.

Hjemmegartneriet Vegge er hovedkilden i år som ellers, men det dukker opp spennende planter andre steder også. Jeg trengte å lage en liste over siste ukers anskaffelser. Mest for å fortelle meg hva jeg ikke skal kjøpe igjen, sånn med en gang. MEhodet er ikke særlig godt på hukommelse. I fjor ble det tre like Hydrangeaer - den hadde jeg opplagt veldig lyst på! (De er fine, altså, Hydrangea aspera sargentiana, men kanskje ikke SÅ fine at jeg trenger tre. I tillegg til den som ikke var helt død likevel)  Det skal jeg forsøke å unngå i år.

I staudejakten snublet jeg over et tre. Egentlig flere trær, så noen står allerede på anskaffetlisten. Men et stort tre - ferdig utvokst - fiks ferdig! Et Sophora japanica - Pagodetre. Oppstammet og nydelig.  Vil ha sol og tåler ikke vind - da er det bare kjøkkenhaven som er mulig. Og så gikk hele dagen til å rydde for å se om det kan passe. To høye stativer og etpar busker er dummytre.  Jeg klarer ikke å bestemme meg!  Men liker uansett at bord og stoler er på plass.

Blir mange runder i haven nå. Iris og roser styrer showet. Og rosene styrer duften alene. Havesommeren 2018 er i gang!

 Listen:

Soldanella montana Spring Symphony
Tradescantia Pink Chablis
Zigadenius elegans
Gillenia trifolia
Penstemon Black Towers
Schizophragma hyrangeoides Rose Sensation
Hydrangea paniculata Shikoku Flash
Acer davidii Rosalie
Tamarix tetranda
Picea lutzii Machala
Uvularia grandiflora
Phyeuma scheuchzeri
Calmagrostis Overdam
Phlomis tuberosa
Phlomis tuberosa Amazone
 - og Sophora japonica langt oppe op ønskelisten. Må bare sjekke hva den tåler av vind og salt.

Senicio Angel Wings
Liriodendron tulipifera

Brunnera macrophylla Dawson's White
Brunnera macrophylla Green Gold
Brunnera macrophyla Sea Heart
Hosta Just June
Hosta First Frost
Hosta Krossa Regal
Hosta Innswood
Hosta Lakeside Cupcake
Hosta White Bikini
Maackia amurensis
Aesculus hippocastanum Wisselink
Acer variegata - grønn med gule kanter
Euonymus oxyphyllus

Iris Sundbyhagan blått &oliven
Iris pseudocorus Sishi

4 små Mentha (eple, sitron, mandarin, marokansk)

Dahlia Sweetheart
Dahlia Nuit d'Ete
Dahlia Dark Butterfly
Dahlia White Perfection
Dahlia Wittem
Dahlia Bantling
Dahlia Bishop of Oxford
Dahlia Topmix, enkel hvit
Dahlia La Recoleta




torsdag 3. mai 2018

Sommer med tomater

Planen var tomater i fjor sommer også. De ble bare tomatplanter. De fikk verken vått eller tørt, men overlevde med en nødrop. Serveringen var bare noen smakebiter. Jeg forsøker igjen i år.

Det er ingenting som er så godt som solmodne tomater. Det måtte være solmodne, varme tomater sammen med en iskald, trocken hvitvin i sengen i drivhuset. Jeg har aldri hatt så mange tomater at det er overflod. Nok til tomatsaus i fryseren og gavekurv til venner. I år har jeg store ambisjoner, enda større forventninger og en skog av spennende tomatplanter.

De fleste kommer fra Corine og noen fra Line. De ser helt flotte ut, alle sammen :-) Alle slags former og farger, høyder og vokseformer. Noen skal stå lettvint tilgjengelig i Caelum. Kanskje kan noen stå utenfor også?   Og om jeg får renset og vasket drivhuset, kan det vær noen der.

Inne for registrering


Utfordringen er vanning.  Vanntønne og dryppvanning skal forsøkes, om jeg får ordnet med dryppvanningen...    Det er litt mye for en saktegående ME-haveeier, men om det blir ordnet, øker det overlevelsesmuligheten for tomatene. Ambisjonene er iallefall i orden!

Nå skal det letes frem potter. Terrakotta så langt det holder - og plast for resten. Ideelt skulle jeg ha funnet et 4 meter langt og 40 cm bredt, pent undervanningsbrett. #julegaveønske

Dette er årets tomater. Så langt. Det er mulig at det dukker opp flere. I teorien, iallefall. Jeg har jord nok. Torvfri. Og en viss oversikt.  Bloggen er en god venn når jeg skal finne ut hva jeg har.

Jeg har ikke hatt noen av disse før - er det noen erfaringer å dele, si gjerne fra. I en eller annen kanal. Gjerne i haven :-)

Tomater fra Corine og Lars 

Dvergbusk 
Venus
Vilma
Chereshenka
Balcony Yellow

Busk 
Pixie Striped

Småtomater
Cocktail Chokolate Cherry  Liten og tørr 30.5, stakkars. Hadde endt på siden på undervanningsbrettet
Cocktail Golden Bumble Bee
Cocktail Romainta
Cocktail Half Black Cherry

Normal-ish
Green Zebra
Angora
Stripes of Yore Pottet 30.5 Caelum
Japansk Trifele Oranzhevyi
Yellow Egg Pottet 30.5 Caelum
Pink Peach


Og to outsidere fra Line  -  Sundbyhagan
Red Cherry
Indigo Pear Drops Cherry Pottet 30.5. Caelum

søndag 22. april 2018

Ser ut over land, ser ut over vann...


Da var hun hjemme, storfuglen.  Den aller første og største!, storfuglforelskelsen.  165 høy, og barnebarnet ser den knapt der oppe i høyden, foretrekker andre. Det er jo fint at vi alle har vår favoritter. Blant fugler, som blant planter - eller andre interessemuligheter i haven. Noen foretrekker jo fisk!  Og rosa plastflamingoer. Eller tagetes. Folk er rare, og jeg er opplagt folk!


Sneen er borte i Strandhushaven, men det har stått ganske stille lenge likevel . Jeg forsøkte meg på et ME-rehabiliteringsopphold. Fire uker ble fort til bare én, og jeg kom hjem med en mave i ulage og sjokkert over hva norsk helsevesen tilbyr av "behandling". Hjelpe seg!  Mer om det siden, selv om jeg ikke ble så lenge at behandlingen ble et uttalt problem, har det tatt tid å rette opp psyken.





















Men reddet av en sen vår, er jeg likevel ikke veldig mye mer forsinket enn jeg pleier.  Min trofaste væpner, tilhengeren, ble litt dårlig behandlet i vinter, og trengte MYE omsorg. Selv om jeg er veldig opptatt av  metallfugler om dagen, er det langt utenfor min mulig innsatssfære å forvandle et galvanisert skjelett tilbake til en fungerende tilhenger. Så heldigvis fikk jeg hjelp!

Hurra, Hurra og takk og takk!

Og nå står hengeren på gaten full av alle haugene som hadde hopet seg opp i haven og gjort den ekkel og utrivelig. Da er det kanskje mulig å ta med kameraet ut der en dag.  Det er nemlig vårblomstring. På busker og på bakken. Ikke så mye som det kunne vært, men ikke så lite som det kunne blitt heller, etter alle de fryktelige månedene med barfrost!

Den store fuglen kommer som de andre fine fuglene fra Camillas nettbutikk Syverud Gård. Det er nettbutikk og det funker jo bra som regel, men det er noe spesielt med å få tatt på og sett hvor fine de er i virkeligheten også.  6. mai skal Camilla og Frank ha åpen dag på Syverud Gård i Sande.  Har du mulighet til å ta deg en tur, vil jeg nesten insistere på at du gjør det!  Kanskje du blir like bergtatt som meg?  I tillegg til varer fra nettbutikken, vil du se mange spennende trær - både pent og ordnet i trehaven og oppover lia bak gården, Woodlandet, som det heter på det nye norske.

Jeg og storfuglen sitter/står på Caelumtaket og speider. Ut over havet (storfuglen) og ned i haven (meg). Her oppe fra er det heldigvis bare store linjer man ser - hun ser neppe mat - og jeg ser ikke liljebillene herfra.

Kanskje vi ses på Syverud 6. mai?




tirsdag 13. februar 2018

Sne og fugler - ekte vinter hjemme


Endelig ble det min tur. Hvit sne og sol, slik som alle andre har hatt i lange baner siste måneden. Null barfrost heretter! Iallefall til det tiner... Det skal bli en spennende opptelling til våren. Jeg er redd mye har meldt overgang til komposten. Men den tid, den sorg!  Nå er det sol og nydelig have.  Jeg har gått en liten runde.

De to store, nye fuglene er av den litt engstelige sorten, har jeg forstått.  De er jo nye i Norge, bare få dager på Syverud Gaard holder ikke som aklimatisering. De får ta den tiden de trenger. De skal jo bo her for bestandig, så vi har tid!

I går kveld våget de seg ut på verandaen - i dag har de sneket seg helt ut på kanten.  Det virker som om de har bestemt seg for å stå sammen.  Det var ikke min plan, men vi får se hvordan det går videre.

Waffel passer på, mens han nyter duften av rust!







Det var en fornøyelse å gå i egen sne. Den skjuler alt jeg ikke vil se. Alt som lager arbeidsomme luke- og jordfjerningsplaner for sommeren, alt som ikke ble eller ikke lenger er som det skulle. Nå er det bare nytt og rent og hvitt.  Jeg tok den indre runden, over plattingen - den ytre var nok ikke like jomfruelig. Det er Waffels treningsbane.

De taler for seg selv, disse bildene. Jeg skal ha dem og ta dem frem på dager som ikke kan måle seg med denne.








Neste uke er det vinterferie. Jeg håper og tror på godvær og besøk på Caelumtaket. Kurvene med ull og skinn står klare! Servering kan vi få til også.  Og vi har en ekstra spade for å lette tilgjengeligheten om det skulle være ønskelig.  Hengekøye? Drømmer!  Ja - det gjør ikke noe om det kommer en sommer :-)


fredag 9. februar 2018

Harmonisk interessekræsj


Det er vinter.  Sne og ski. Skiturer. Det er jo bare fantastisk. Noen steder i Vestfold er det over en meter sne og oppover på Mjøstraktene er det enda mer. Og jeg har vært på skitur. Kanskje det kan bli enda flere etterhvert!

Men her hjemme er det veldig begrenset med skiføre. Bare flekker og regn, litt kulde og barfrost. Så ute er det ikke håp om verken det ene eller det andre. Men inne kan jeg la havegalskapen flomme!

I dag er stuebordet blitt såbord. Plast og vann og jord og frøposer. Det er opplagt alt for lite frø!  Heldigvis er det muligheter på nett. Norske og utenlandske frøbutikker bugner. Det er nå drømmene skal inn i postkassen.  Jeg vet ikke om det er Posten lokalt, eller noe annet sted, men i år strever jeg med å få hjem de utenlandske bestillingene. Det står at de er sendt, men ukene går. Skulle tro Posten allerede hadde satt ned frekvensen til levering én gang i uken, og knapt nok det :-(   Jeg var og hentet metallfuglene mine på Syverud Gaard, og fikk med meg endel frø, heldigvis. Da har jeg noe å starte med.

Oppvaskmaskinen er på laget, og potter og såbrett blir rene og pene. Snart. Å slippe å håndvaske pottene er en skikkelig hjelp.

Planen var å så i dag, men det er vel bare å innse at det er i morgen som er sådagen. Eller kanskje lørdag. Det er fortsatt god tid, selv for de frøene som tenger god tid. Verbena bonariensis. Og staudene som trenger en kuldeperiode. Jeg husker aldri hvilke det er, så de ender vel ute alle sammen for sikkerhets skyld. Så kan de spire der, eller bli tatt inn om jeg plutselig får ledig tid utpå våren. Det er riktignok aldri skjedd før. Priklingen vil vel komme som et sjokk i år også.


Jeg har altså hentet fugler. En hel liten fuglefamilie. De står fremdeles inne og venter på en passende dag å gå ut. Sol, ikke vind, ikke sliten...  Det skal bli så bra!




Den ble ferdig, oppvaskmaskinen. Og pottene var gullende rene. Litt hulter til bulter inni der, men rene som de skulle være.

Plastlokkene til minidrivhusene derimot.  Rene de også, men helt istykkersmeltet. De tålte jammen ikke mye! Totalt ubrukelige. Jeg har flere, men det krever ny leting.  I morgen. Eller no. Uten lokk er det et risikabelt såpotteliv på badegulvet. Waffel er riktignok ettogethalv år nå - men at han ikke skulle undersøke nøye potter på gulvet om han har anledning er helt utopisk!


Ulempen med å hente fugler selv, er at man ser de man ikke har bestilt.  Og det var en fiskeørn der. Jeg trodde den var stygg. Det har hvite bildelrester som en del av "fjær"drakten.  Men det var ikke stygt. Det var skikkelig fint. Og jeg lider kjøpemernåmedengangellervente-kvaler. Sånn er det når jeg har vært sulteforet på disse metallfuglene i så mange år, og så er de plutselig der. Her er fiskeørnen - jeg tenker å sette den på en kastanjestolpe Syverud Gaard: Fiskeørn



Passer med en fiskeørn her, ikke sant?

mandag 29. januar 2018

Metallfugler, en gammel forelskelse


Det viktigste i haven er jord. Og planter. Rom og plattinger, småhus og sitteplasser hører til. Mine haver har også ting. Haveting. Stæsj. Pønt! Helst brukskunst


Helt siden jeg blodfersk begynte med have på Høybråten i 2005, har det dukket opp saker og ting i haven. Stener på stilk, små metalldyr. De fineste metallsakene fant jeg i England, i butikkene i tilknyttet de store havene.

Den aller første var en liten fugl som fint fikk plass i kofferten. Den bodde i kryptimianen under Prunus Kanzan - tross sin lille størrelse fikk den mye av min oppmerksomhet.


Ser du ham?  Han sitter helt inntil stammen!



Haveturer til England innebar nyanskaffelser; det var lett panisk om jeg ikke hadde funnet noe når det nærmet seg hjemreise. Kew er et sikkert sted, de har til og med en liten Robin i nettbutikken sin, men London er ikke noe selvskrevent sted på en havetur. Det er jo så uendelig mye britisk have jeg vil se! Og de store fuglene var uoppnåelige. Større enn koffert funket ikke. For Zimbolic sendte ikke utenfor Storbritania.


Jeg skjønte jo etterhvert at det var derfra de kom. Bak det spesielle navnet skjuler det seg et selskap med en forretningsidé jeg falt for like kraftig som jeg hadde falt for produktene deres. Figurene produseres i Kenya og Zimbabwe, og de laget av gamle tønner og annet jernskrap. Av lokale kunstnere. Og rosinen i pølsen - folkene som jobber med dette får skikkelige og langvarige arbeidskontrakter.  Det er jo drømmeoppskriften på bærekraftig samarbeid med folk i land som mangler penger blant innbyggerne sine.


Vaktdyrene i arbeid. Det er ikke en ting til lands eller vanns som unngår deres alltid våkne øyne

Fuglene jeg har fått med i kofferten står ute hele året og har gjort det i mange år. De ruster ikke, og ser ikke slitne ut heller. Noen jobber - her i måkeland er det fint at det allerede er opptatt på stolpene når måkeflokkene seiler over haven. Sparer utrolig mye vaskejobb!


Men jeg drømte fortsatt om de store fuglene - de som er over to meter høye og virkelig hadde villet noe i haven min.  Men i en koffert...  nix.  Små, runde Kiwier ble med hjem i stedet. Ikke for å si noe galt om kiwiene, altså. Det er nok de jeg får flest hyggelige tilbakemeldinger på når jeg har besøk i haven og de oppdager de trivelige, lubne fuglene. I vinter står mammakiwi ute på velkomstplassen foran døren, mens kiwibarnet får bo i vinterhaven Caelum. Til glede for barnebarnet.




Og jeg har kjøpt fugler og andre saker jeg har kommet over her på berget. I metall. Men de færreste av dem har jeg nå, for de tåler ikke å bo ute. Og det burde være et minimumskrav til havepønt!





Nå har imidlertid lykken snudd!  Det er en nettbutikk som selger fuglene, og dyrene forsåvidt, selv om jeg er mest opptatt av fugler. I Norge. Plutselig er store lykkedyr oppnåelige. Hurra!

Nå har jeg akkurat bestilt to hegrer, ikke de diiigre som jeg forelsket meg i aller først, for de finnes ikke mer. Og en trane med topp på hodet! Det er nesten utrolig etter alle disse årene at det er mulig å kjøpe fuglene i Norge. Jeg gleder meg til å sette dem godt fast på Lillehustaket, så de kan speide utover måkeflokkene.

Og jeg gleder meg over at så flotte produkter kommer helt fra Zimbabwe og Keyna til have-u-landet Norge. Fine, skikkelige, holdbare og morsomme.  Det blir egentlig ikke bedre ;-)

Og nettbutikken?  Den heter Syverud Gaard.  Du finner den her:  https://www.syverudgaard.no/

Nettbutikken er nyopprettet og drives av en havevenninne som har fulgt min metallfuglinteresse på nært hold i mange år. Hun var heldigvis lutter øre da jeg forsøkte å hinte om at dette, dette var fine saker å gjøre tilgjengelig! Og for ordens skyld - jeg har ingen interesser i butikken, bortsett fra at jeg synes vi havefolk i Norge fortjener slike kvalitetsting som dette!

Vakter skal stå litt bredbent, ikke sant? I all slags vær 
Jeg har delt denne bloggposten på Hageglade på facebook - en lavterskelgruppe der alle hageinnlegg og hagerelaterte spørsmål og jubelinnlegg er velkomne.