tirsdag 13. februar 2018

Sne og fugler - ekte vinter hjemme


Endelig ble det min tur. Hvit sne og sol, slik som alle andre har hatt i lange baner siste måneden. Null barfrost heretter! Iallefall til det tiner... Det skal bli en spennende opptelling til våren. Jeg er redd mye har meldt overgang til komposten. Men den tid, den sorg!  Nå er det sol og nydelig have.  Jeg har gått en liten runde.

De to store, nye fuglene er av den litt engstelige sorten, har jeg forstått.  De er jo nye i Norge, bare få dager på Syverud Gaard holder ikke som aklimatisering. De får ta den tiden de trenger. De skal jo bo her for bestandig, så vi har tid!

I går kveld våget de seg ut på verandaen - i dag har de sneket seg helt ut på kanten.  Det virker som om de har bestemt seg for å stå sammen.  Det var ikke min plan, men vi får se hvordan det går videre.

Waffel passer på, mens han nyter duften av rust!







Det var en fornøyelse å gå i egen sne. Den skjuler alt jeg ikke vil se. Alt som lager arbeidsomme luke- og jordfjerningsplaner for sommeren, alt som ikke ble eller ikke lenger er som det skulle. Nå er det bare nytt og rent og hvitt.  Jeg tok den indre runden, over plattingen - den ytre var nok ikke like jomfruelig. Det er Waffels treningsbane.

De taler for seg selv, disse bildene. Jeg skal ha dem og ta dem frem på dager som ikke kan måle seg med denne.








Neste uke er det vinterferie. Jeg håper og tror på godvær og besøk på Caelumtaket. Kurvene med ull og skinn står klare! Servering kan vi få til også.  Og vi har en ekstra spade for å lette tilgjengeligheten om det skulle være ønskelig.  Hengekøye? Drømmer!  Ja - det gjør ikke noe om det kommer en sommer :-)


fredag 9. februar 2018

Harmonisk interessekræsj


Det er vinter.  Sne og ski. Skiturer. Det er jo bare fantastisk. Noen steder i Vestfold er det over en meter sne og oppover på Mjøstraktene er det enda mer. Og jeg har vært på skitur. Kanskje det kan bli enda flere etterhvert!

Men her hjemme er det veldig begrenset med skiføre. Bare flekker og regn, litt kulde og barfrost. Så ute er det ikke håp om verken det ene eller det andre. Men inne kan jeg la havegalskapen flomme!

I dag er stuebordet blitt såbord. Plast og vann og jord og frøposer. Det er opplagt alt for lite frø!  Heldigvis er det muligheter på nett. Norske og utenlandske frøbutikker bugner. Det er nå drømmene skal inn i postkassen.  Jeg vet ikke om det er Posten lokalt, eller noe annet sted, men i år strever jeg med å få hjem de utenlandske bestillingene. Det står at de er sendt, men ukene går. Skulle tro Posten allerede hadde satt ned frekvensen til levering én gang i uken, og knapt nok det :-(   Jeg var og hentet metallfuglene mine på Syverud Gaard, og fikk med meg endel frø, heldigvis. Da har jeg noe å starte med.

Oppvaskmaskinen er på laget, og potter og såbrett blir rene og pene. Snart. Å slippe å håndvaske pottene er en skikkelig hjelp.

Planen var å så i dag, men det er vel bare å innse at det er i morgen som er sådagen. Eller kanskje lørdag. Det er fortsatt god tid, selv for de frøene som tenger god tid. Verbena bonariensis. Og staudene som trenger en kuldeperiode. Jeg husker aldri hvilke det er, så de ender vel ute alle sammen for sikkerhets skyld. Så kan de spire der, eller bli tatt inn om jeg plutselig får ledig tid utpå våren. Det er riktignok aldri skjedd før. Priklingen vil vel komme som et sjokk i år også.


Jeg har altså hentet fugler. En hel liten fuglefamilie. De står fremdeles inne og venter på en passende dag å gå ut. Sol, ikke vind, ikke sliten...  Det skal bli så bra!




Den ble ferdig, oppvaskmaskinen. Og pottene var gullende rene. Litt hulter til bulter inni der, men rene som de skulle være.

Plastlokkene til minidrivhusene derimot.  Rene de også, men helt istykkersmeltet. De tålte jammen ikke mye! Totalt ubrukelige. Jeg har flere, men det krever ny leting.  I morgen. Eller no. Uten lokk er det et risikabelt såpotteliv på badegulvet. Waffel er riktignok ettogethalv år nå - men at han ikke skulle undersøke nøye potter på gulvet om han har anledning er helt utopisk!


Ulempen med å hente fugler selv, er at man ser de man ikke har bestilt.  Og det var en fiskeørn der. Jeg trodde den var stygg. Det har hvite bildelrester som en del av "fjær"drakten.  Men det var ikke stygt. Det var skikkelig fint. Og jeg lider kjøpemernåmedengangellervente-kvaler. Sånn er det når jeg har vært sulteforet på disse metallfuglene i så mange år, og så er de plutselig der. Her er fiskeørnen - jeg tenker å sette den på en kastanjestolpe Syverud Gaard: Fiskeørn



Passer med en fiskeørn her, ikke sant?

mandag 29. januar 2018

Metallfugler, en gammel forelskelse


Det viktigste i haven er jord. Og planter. Rom og plattinger, småhus og sitteplasser hører til. Mine haver har også ting. Haveting. Stæsj. Pønt! Helst brukskunst


Helt siden jeg blodfersk begynte med have på Høybråten i 2005, har det dukket opp saker og ting i haven. Stener på stilk, små metalldyr. De fineste metallsakene fant jeg i England, i butikkene i tilknyttet de store havene.

Den aller første var en liten fugl som fint fikk plass i kofferten. Den bodde i kryptimianen under Prunus Kanzan - tross sin lille størrelse fikk den mye av min oppmerksomhet.


Ser du ham?  Han sitter helt inntil stammen!



Haveturer til England innebar nyanskaffelser; det var lett panisk om jeg ikke hadde funnet noe når det nærmet seg hjemreise. Kew er et sikkert sted, de har til og med en liten Robin i nettbutikken sin, men London er ikke noe selvskrevent sted på en havetur. Det er jo så uendelig mye britisk have jeg vil se! Og de store fuglene var uoppnåelige. Større enn koffert funket ikke. For Zimbolic sendte ikke utenfor Storbritania.


Jeg skjønte jo etterhvert at det var derfra de kom. Bak det spesielle navnet skjuler det seg et selskap med en forretningsidé jeg falt for like kraftig som jeg hadde falt for produktene deres. Figurene produseres i Kenya og Zimbabwe, og de laget av gamle tønner og annet jernskrap. Av lokale kunstnere. Og rosinen i pølsen - folkene som jobber med dette får skikkelige og langvarige arbeidskontrakter.  Det er jo drømmeoppskriften på bærekraftig samarbeid med folk i land som mangler penger blant innbyggerne sine.


Vaktdyrene i arbeid. Det er ikke en ting til lands eller vanns som unngår deres alltid våkne øyne

Fuglene jeg har fått med i kofferten står ute hele året og har gjort det i mange år. De ruster ikke, og ser ikke slitne ut heller. Noen jobber - her i måkeland er det fint at det allerede er opptatt på stolpene når måkeflokkene seiler over haven. Sparer utrolig mye vaskejobb!


Men jeg drømte fortsatt om de store fuglene - de som er over to meter høye og virkelig hadde villet noe i haven min.  Men i en koffert...  nix.  Små, runde Kiwier ble med hjem i stedet. Ikke for å si noe galt om kiwiene, altså. Det er nok de jeg får flest hyggelige tilbakemeldinger på når jeg har besøk i haven og de oppdager de trivelige, lubne fuglene. I vinter står mammakiwi ute på velkomstplassen foran døren, mens kiwibarnet får bo i vinterhaven Caelum. Til glede for barnebarnet.




Og jeg har kjøpt fugler og andre saker jeg har kommet over her på berget. I metall. Men de færreste av dem har jeg nå, for de tåler ikke å bo ute. Og det burde være et minimumskrav til havepønt!





Nå har imidlertid lykken snudd!  Det er en nettbutikk som selger fuglene, og dyrene forsåvidt, selv om jeg er mest opptatt av fugler. I Norge. Plutselig er store lykkedyr oppnåelige. Hurra!

Nå har jeg akkurat bestilt to hegrer, ikke de diiigre som jeg forelsket meg i aller først, for de finnes ikke mer. Og en trane med topp på hodet! Det er nesten utrolig etter alle disse årene at det er mulig å kjøpe fuglene i Norge. Jeg gleder meg til å sette dem godt fast på Lillehustaket, så de kan speide utover måkeflokkene.

Og jeg gleder meg over at så flotte produkter kommer helt fra Zimbabwe og Keyna til have-u-landet Norge. Fine, skikkelige, holdbare og morsomme.  Det blir egentlig ikke bedre ;-)

Og nettbutikken?  Den heter Syverud Gaard.  Du finner den her:  https://www.syverudgaard.no/

Nettbutikken er nyopprettet og drives av en havevenninne som har fulgt min metallfuglinteresse på nært hold i mange år. Hun var heldigvis lutter øre da jeg forsøkte å hinte om at dette, dette var fine saker å gjøre tilgjengelig! Og for ordens skyld - jeg har ingen interesser i butikken, bortsett fra at jeg synes vi havefolk i Norge fortjener slike kvalitetsting som dette!

Vakter skal stå litt bredbent, ikke sant? I all slags vær 
Jeg har delt denne bloggposten på Hageglade på facebook - en lavterskelgruppe der alle hageinnlegg og hagerelaterte spørsmål og jubelinnlegg er velkomne.