Porter. Gjerder. Kos!

Ikke bare porter, nei.

Det kan være gjerder også.

Kastanjegjerder har jeg mange steder, og jeg er en stooor tilhenger. De siler lys og innsyn helt passe. Bortsett fra fremover - ut over vannet.  Det er det for tett med alle typer tregjerde.

Det moderne materialet for utsiktsgjerder er glass. Glass og blankt eller børstet metall. Det er pent noen steder. Men de som velger det er kanskje ikke likte hektet på utsikt som meg. Jeg vil ikke tåle dugging og ising. Da er det litt bortkastet å satse på store vinduer og sengeutsikt fra 4 (5) av 5 soverom.

Åpent kunne det ikke være, selv om det ville vært det overlegent beste. Jeg har vurdert sikring av dørene, eller tvungen bruk av sele festet til veggen.

Nå er valget tatt, det er i tråd meg forskriftene for sikring - det er wire. Det er lov å si "wire". Både på norsk og nynorsk. Men alternativformen vaier er også lov - på begge målføre. Jeg konverterer herved. Vaier! (Takk Ingrid)


Den lange, smale balkongen foran de tre soverommene mot øst har fått vaiere. Åtte høyder, ni meter i hver.
Og Caelumtakets øst og sydøståpninger har fått hver sin. Det har vært mange vaierklemmer!  Jeg bare nevner det.

Det skulle egentlig bare vært åpent mot vannet og øst - men for å gi det stakkars soverommet mot vest en sjans til sjøgløtt, ble den ytterste gjerdedelen fjernet. Før den ble satt opp. Det var en lur ting! Helt fint å sitte i sengen på klatresoverommet nå, og se utover det som er Strandhusets absolutte pre:  Oslofjorden!


Så tradisjonen tro, jeg er veldig fornøyd. Det ble bedre enn ventet, særlig Caelumtaket. Huset skjermer for nordavind, det er aller mest kveldssol, det høye gjerdet lager le og lunt og kos. Den tørre Rhus Typhina'en (hjortesumak) kom til sin rett (takk Hanna) og hengekøye er standard i rom jeg er fornøyd med.

Kanskje jeg kan sove i den en natt?  I natt?