Ujulete dag

Det er mange måter å planlegge have på.


Den ordentlige, som tegner og graver og har planteplan og følger den.
Den paniske, som sår og kjøper i vilden sky og som siden med stivt blikk graver og putter plantene nedi med et lettelsens sukk.
Den forsiktige, som lager smale bed ved gjerdene og inntil huset, og setter plantene pent på rekke.
Den modige, som kjøper kassevis og graver opp store felt til skattene før herdigheten er sjekket.

Den impulsive, som går seg vill i internetts frøbutikkgate og ikke ofrer haven en tanke før i juni, når frøene er blitt småplanter.

Jeg er alle disse. Og flere til!




Fra trappen opp fra plattingen og ned til Maris port har jeg planlagt en Oudolf-inspirert gress- og staudehave med en klippet sti i. I dag er det gress og ventebed der, og området grenser opp til knekkhellekanten på en av haugene. På den andre siden er det en uavklart nabogrense. Uavklart fordi jeg ideelt sett vil ha en høy hekk eller gjerde der, og de sannsynligvis vil ha det så åpent som mulig. En plass til kajakkene må det bli plass til, og gjerne en liten sitteplass. Det gjenstår litt vinterarbeid, såkalt detaljplan. Jf. over er det ikke helt sikkert at jeg kommer dit.....  Inspirasjonen kommer fra Piet Oudolfs nye bok. Jeg har finlest den. Sammen med planteboken fra 2000. desverre har jeg forlagt planteboken, så inntil den kommer til rette igjen, må jeg skaffe passende planter til planen på lykke og fromme.



Siden det ser ut til å bli jobb denne vinteren (jippi), har jeg i min visdom funnet ut at jeg ikke skal så. Og ikke har jeg ryddet, vasket og ordnet planterommet heller. Det er lurt å ikke legge listen for høyt, det kan bli tøft nok med reisevei og jobb og alt det som nesten er glemt.

Men fra MiaMaria kom det julefrø i en knallrød konvolutt. Og bilder fra fjorårets vellykkede Hagefestival på Sortland. Jordbær og champis som avslutning på midnattshavevandringene. I sol selvfølgelig! Et minne for livet! Til sommeren står oppfølgeren på Dokka for tur - En festival for hage og tilbehør jeg har store forhåpninger til! Månedskiftet juni/juli. Bare så det er nevnt. Dette er frøene fra Sortland:

Anemone	baldensis
Meconopsis			Valmuesøster	Burgunder
Meconopsis		Alba	Valmuesøster	Hvit
Meconopsis			Valmuesøster	Blå

Og jeg fant to bruke pakker i en skål som slett ikke er for frø. Jeg husker ikke hvor de kommer fra, men de ser spennende ut og jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Sånn bortsett fra at jeg ikke skal så, da.

Viola	canadensis
Allium	scorodoprasum

Andres julegaver kan være like vanskelige som egne. Solfrid sendte Line Cathrin frø til jul. Og jeg ble dypt misunnelig. For den hvite Verbena hastataen har jeg aldri sett, men den må jo være flott. Og på Plant world har de så mangt, og plutselig var 200 kroners kvoten oppbrukt. Takk for den håpløse tollfrigrensen - den har spart meg for mange frø!






Hvordan det har seg at jeg har bestilt frø fra Rära Växter også er ikke godt å si. Trege har de vært før, og det er de kanskje i år også, men likevel. Sukkererter med lilla belger...   Ikke skal de fordrives heller (nb. med trykk på den første o'en). Passer som hånd-i-hanske til mitt ikke-så-prosjekt. Men kvoten må man jo fylle opp.


Her er listene (det er ikke lov å le eller bli ovenfraognedad!  Dette er kun en inkurie, gjort i et svakt øyeblikk)(og det blir nok ikke flere!):

Cynara	scolymus	'Violet de Provence'
Pisum	sativum	Shiraz
Anethum	graveolens	Elephant
Viola	sororia	'Freckles'
Viola	sororia	'Dark Freckles'
Viola	sororia	'Emperor White'
Viola	mandschurica	Fuji Dawn
Adlumia	fungosa
Campanula	alliariafolia
Clematis	integrifolia	Mongolian Bells
Dalea	purpurea	Stephanie
Briza	media	Limouzi
Briza	subaristata
Melica	altissima	atropurpurea
Pennisetum	thunbergii	Red Buttons
Stipa	arundinacea
Angelica		Ebony
Angelica		Corinne Tremaine

Alle bildene er fra dagens lille tur i haven (kan trykkes på og bli store). Det skyter og er grønt som en fryd. Og jeg har fått svar på om asken er en vanlig ask, eller om det er Fraxinus exc. Allgold som lever ennå. Det ER det! Den grenfargen der kan jeg vel ikke ta feil av!

Den bredbladede bambusen frøs helt ned i fjor vinter. Den har kommet seg i sommer og er fin nå, men om det blir kaldt håper jeg at jeg husker å dekke over den. Den er tydeligvis sartere enn "den vanlige" broren som står ved siden av og strutter.