Sist i november setter Ilse Krohn Superior fremdeles knopper under knall blå høsthimmel
Dette er en gammel og kjent tysk rose. Det er litt uklart når den er fra, både '55 og '64 har jeg sett som lanseringsårstall. Hun er blomsterrik og remonterer, noe dette bildet skulle være en god bekreftelse på. Hun har blomstret sammenhengende her siden hun ble plantet tidlig i høst. Ilse blir ikke veldig stor, og i min have er hun dømt til å krype ved jorden, helst i alle sine tre metere.
Jeg forsøker henne som markdekker ved siden av en stentrapp. Trappen i seg selv er så mislykket at en venninne sto og så oppover den og sa: Her ønsker jeg meg en trapp! Litt flaut, men ... den må lages om igjen. For å unngå at folk og dyr, særlig dyr i stor fart, fortsetter fra stentrappen og bortover i bedet. Tanken er at en lett stikkende blomsterprakt skal avverge blomsterbedløpingen og styre bevegelsene h e l t ned trappen og videre bortover plattingen. Store, sterkt duftende kremhvite blomster med gulskjær får kanskje enkelte til å stoppe helt opp (Hører du, Delphi?)
Noen sier at hun ikke vil ha vind - det tror jeg hun må venne seg til!
Rapporten fra MEsykesengen:
Sengen er skiftet ut med kontorstol. Det er mye morsommere å jobbe enn å være syk. Jeg er veldig glad for at den gamle jobben min fremdeles er drømmejobben! Vi tar det rolig, nesten :-)
Å, hun er lekker! Jeg ga opp min etter 2 m nedfrysing hver vår...
SvarSlettTo meter nedfrysing hvert år hos deg - det lover ikke helt godt for min Ilse heller. Især med det er vinden som er verst. Det er godt at hun ikke får lese bloggen.
SvarSlettVar det de to siste, kalde vintrene det ble så mye?
Fantastisk rose! Du er heldig som har sånt klima at den trives. Jeg prøvde den et år når jeg bodde på Kongsberg, men det var et kortvarig forsøk ;-)
SvarSlettJa, det var etter de to siste vintrene. Nettopp derfor er det genialt å bruke den som markkryper! Bruke snø eller annet som vinterdekke.
SvarSlett