søndag 22. juli 2018

Livet i haven og i verden - 22 juli




22. juli. Det blir uansett ikke noen vanlig dag. Noensinne. Rosen heter Awakening. Det ville være på tide. At vi tok hatet på alvor. At kommentarfelt og leflende elementer i regjeringspartier ble satt på plass - vi vil ikke ha det! Det er farlig å lage "de" og "vi ". Altfor farlig.





Det er ferie også. Søndag. Varme og tørke. Mange små økter i dag også. Det trengs, skal jeg klare å ta igjen etterslepet fra de foregående sesongene. Oppgavene som bare ligger der, og som jeg tenker på hver gang jeg går en runde i haven. Alene, eller sammen med noen.

Granitt er ingen spøk i sommervarmen. Det har vært to depoter. Nå er det ene kommet nær bedet de skal bo i. I virrvarr. Fikk hjelp med de to største. Veldig irriterende å ha mistet masse styrke. Men godt at det er noen å spørre når det engang er sånn. Stokking og tilpasning. Snart.


Denne har sittet langt inne. Boksen ved siden av trappen. Trodde ikke jeg kunne gjøre det selv, men til slutt ble det gjort likevel. Litt skakt, dessverre, men det er erfaringsmessig mest synlig akkurat når jeg oppdager det.  En busk foran, og litt gjerde på siden - så er vi klare for ferdigattest! Tror ikke byggmesteren bryr seg om busken. Men jeg gjør. Enda en nyplanting å vanne - det blir ulempen.


De engangsblomtrende rosene er i ferd med å ebbe ut. Noen dager til for den seneste av dem - American Pillar. Hydrangea paniculata Limelight holder fortet til de remonterende får samlet seg til ny blomstring.


De liljene som overlevde barfrost og tørke, har startet showet nå. Her er Eyeliner. De fleste overlevde ikke.  De kom iallefall ikke å år. Men det er litt flere enn denne, da :-)







En av Viticellaclematisene  -- uten navn til hukommelsen melder seg på igjen. Gode å ha når rosene tar pause.































Dette skulle være stjernen. Clematis Princess Kate. Den var et syn på Tangen første gang jeg så den, og den har klart kjempeblomstring ett år. Ellers har den ikke blomstret eller bare pinglet litt ved siden av rosene. Som straff får hun bare et lite bilde!








Jeg ser på alle rosene i haven og er litt oppgitt over at det ikke var mulig å komme inn til rosemarkeringen i Oslo i dag. Der skulle jeg gjerne vært. Kjent at det er styrke til å motstå hatideologien - stå sammen med mange, mange, mange


En tidligere kollega, Mona, la ut Frode Gryttens dikt i dag morges. Jeg har lest det igjen og igjen.

Her kommer det, enda en gang:

(Eit dikt for dei unge)
skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet
skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhold
skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi
skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen
skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare
skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett
skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare
skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge
skyt meg i hjartet, og eg skal rope: vår kjærleik lever
- Frode Grytten






1 kommentar:

  1. You have such a beautiful looking garden, I love your back deck... looks great. Thanks for the share, hope you have a wonderful day. Keep up the posts. Love this!
    World of Animals

    SvarSlett