Metallfugler, en gammel forelskelse

Det viktigste i haven er jord. Og planter. Rom og plattinger, småhus og sitteplasser hører til. Mine haver har også ting. Haveting. Stæsj. Pønt! Helst brukskunst


Helt siden jeg blodfersk begynte med have på Høybråten i 2005, har det dukket opp saker og ting i haven. Stener på stilk, små metalldyr. De fineste metallsakene fant jeg i England, i butikkene i tilknyttet de store havene.

Den aller første var en liten fugl som fint fikk plass i kofferten. Den bodde i kryptimianen under Prunus Kanzan - tross sin lille størrelse fikk den mye av min oppmerksomhet.

Ser du ham?  Han sitter helt inntil stammen!

Haveturer til England innebar nyanskaffelser; det var lett panisk om jeg ikke hadde funnet noe når det nærmet seg hjemreise. Kew er et sikkert sted, de har til og med en liten Robin i nettbutikken sin, men London er ikke noe selvskrevent sted på en havetur. Det er jo så uendelig mye britisk have jeg vil se! Og de store fuglene var uoppnåelige. Større enn koffert funket ikke. For Zimbolic sendte ikke utenfor Storbritania.


Jeg skjønte jo etterhvert at det var derfra de kom. Bak det spesielle navnet skjuler det seg et selskap med en forretningsidé jeg falt for like kraftig som jeg hadde falt for produktene deres. Figurene produseres i Kenya og Zimbabwe, og de laget av gamle tønner og annet jernskrap. Av lokale kunstnere. Og rosinen i pølsen - folkene som jobber med dette får skikkelige og langvarige arbeidskontrakter.  Det er jo drømmeoppskriften på bærekraftig samarbeid med folk i land som mangler penger blant innbyggerne sine.

Vaktdyrene i arbeid. Det er ikke en ting til lands eller vanns som unngår deres alltid våkne øyne

Fuglene jeg har fått med i kofferten står ute hele året og har gjort det i mange år. De ruster ikke, og ser ikke slitne ut heller. Noen jobber - her i måkeland er det fint at det allerede er opptatt på stolpene når måkeflokkene seiler over haven. Sparer utrolig mye vaskejobb!


Men jeg drømte fortsatt om de store fuglene - de som er over to meter høye og virkelig hadde villet noe i haven min.  Men i en koffert...  nix.  Små, runde Kiwier ble med hjem i stedet. Ikke for å si noe galt om kiwiene, altså. Det er nok de jeg får flest hyggelige tilbakemeldinger på når jeg har besøk i haven og de oppdager de trivelige, lubne fuglene. I vinter står mammakiwi ute på velkomstplassen foran døren, mens kiwibarnet får bo i vinterhaven Caelum. Til glede for barnebarnet.




Så jeg kjøper fugler og andre saker jeg har kommet over her på berget. I metall. Men de færreste av dem har jeg nå, for de tåler ikke å bo ute. Og det burde være et minimumskrav til havepønt! Heldigvis dukker det stadig opp nye importører. Og nye produsenter.
For jeg blir nok ikke ferdig med å fylle haven med det første!

Vakter skal stå litt bredbent, ikke sant? I all slags vær 

Jeg har delt denne bloggposten på Hageglade på facebook - en lavterskelgruppe der alle hageinnlegg og hagerelaterte spørsmål og jubelinnlegg er velkomne.