Vinterfarger - og hilsen fra Kolbein

Vinterhimmel. Vintervann. Jeg visste ikke at det var det fineste ved å bo med fjordutsikt. At en times tid om morgenen på vinteren, var et skue av en annen verden. Ikke like spektakulært hver dag, selvfølgelig, det er jo gråblå blytunge dager også. Men forbausende ofte. 

Det forandrer seg hele tiden. Det er morgen - lys er synlige på Bastøya og på båtene som ligger i kø for Slagentangen. Østenskjær fyr.  Vi diskuterer hvilket tonem det er i "Østenskjær". Jeg er i mindretall, men har ingen planer om å gi meg.  Tåler hånlatteren.

Lysene er borte. Et fly har entret scenen. Det ser ut som om det skal rett opp.  Og nå kommer det ikke lenger fra Rygge. Kanskje det bare er på vei rett over? Kan finne det ut, det er et flyprogram som tilsvarer Ship-finder. Jeg er bare mer interessert i båtene. Kom ingen på rett tid i dag. Verken innenfor Bastøya eller ute i leden.

Nå er det rett før. Blondeskyene dukket plutselig opp. Røde og rosa detaljer over den knallgule himmelen. Bittelitt hildring ved Rauer også.


Plutselig kommer den. Solen stikker i øynene. Alt det nusselige rosa er vekk. Gult, lilla, blått. Det gjelder å følge med, for om fem minutter er alt helt vanlig. Blått vann, gråblå himmel og grønn øy.

Må nyte de siste minuttene.














Alt kommer og går:  Mennesker
årstider, vind.
Bare havet blir, havets dønninger
som gjentar seg selv.
Aldri de samme.
Alltid de samme.

Kolbein Falkeid, SiwiR AwiR