Snutid. For solen og meg.

Det har vært mye syting og klaging om hus herfra i det siste. Ting går jevnt over skeis. Dårlig og uferdig har vært gjennomgangsmelodien i oppsummeringen av eventyret med Bjerkås Bygg A/S - nå konkursbo. Vel fortjent, spør du meg.

Lekk og skjevt. 

Mangler og slurv. 

Feilberegninger. 

Løgn. 

Falske underskrifter. 

Skattesnyt. 

Uff og uff.

I dag fikk jeg epost fra vindusimportøren. Servicemannen på Harmonie A/S skriver at et nytt glass, på 210x230, er på vei. Kommer neste uke. Og de kommer for å sette det inn. Jeg er fornøyd med det. Veldig fornøyd. Produktansvar eller snill og grei - det viktigste er at vinduet kommer og blir satt inn. Kanskje ikke i neste uke. Det er jo nærmest eventyr - men de kommer. Om ikke så lenge. Det er en ting mindre å bekymre seg/meg for. Og det kommer godt med.






Dette har jeg bestemt er vendepunktet. Månen har vært full. Sommersolverv er overstått - og det har snudd her i Strandhuset også! Jeg orker ikke ha krise lenger. Og det er gode tegn som støtter beslutningen.


Stiansønnen har vært her og laget terrasser og trapper. Dokumentasjon er spredd rundt på siden her. Nydelige trapper. Terrasser foran dørene der det manglet.  Nå kan alle dørene brukes, og flyten gjennom huset er sånn den skal. I sol og skygge, vind fra allesteder, regn eller ei. Uansett er det en passende plass - og det er lett å komme dit. Helt etter planen.








Snekker er funnet i det store sosiale nettet, og han kommer i august. Når ferien er over, og det er på tide å komme og rydde etter andre. Ta ut dørene og rette dem opp. Senke taket på Caelum. Fikse lister og lekter og vannbord og stiger og isolasjon og tettinger og ventiler og alt som trengs i et hus. Alt som skulle vært på plass.

Advokat for videre opprydding på plass. Mye styr og lite gjort hittil, men i morgen finner vi utav det. Og setter igang. Eller setter igang med å informere en annen. En blodhund hadde vært noe - kanskje det er en mulighet når Delphi skal erstattes?


























Når haven i tillegg er på sitt aller fineste. Når roser og liljer roper om kapp om oppmerksomhet.
Når barnebarnet Tiril er fin og frisk og ferdig, og i tillegg helt nydelig.
Da er det på tide å avlyse De Triste Tider.

Hilsen Maria, blakk men igjen naiv optimist.

Det blir bra?

Ikke sant?