Å bli glad for et hull i en damduk

De to siste årene har dammen ikke helt virket. Den lever et hardt liv. Den er lekeplass for unger og nedkjølingsplass for bikkjer. Generell lekeplass. Samt drikke og badeplass for småfugler - og litt større fugler, som kråker, skjærer og duer. De siste er nok mest her når jeg - og bikkja -  ikke er her.

Vi fant etpar hull som ble limt og tettet i fjor, men det hjalp ikke. Vannet forsvant fortere enn solen kunne greie på egenhånd.

I år var beslutningen klar.  Ny duk!  Kan ikke ha et potensielt havesmykke som et problem midt på plattingen.

Som tenkt, så gjort: Denne helgen har jeg hatt god hjelp av halvstore gjester. Alle stener på kantene er fjernet. Vi begynte å flytte elvegrusen fra bunnen av dammen opp i kasser på gresset.

Men nå så jeg hullet. Kanskje jeg så en en rimelig og lettvint måte å ordne opp på? Nå fylles dammen opp til hullet - så vil natten vise om dette var Den Endelige Løsningen. Eller om resten av grusen likevel må fjernes...

Er du overtroisk er det fint om du krysser fingre, klapper en sort katt, eller annet som hjelper, direkte eller indirekte, mot lekk dam. Takk!