Sol - og mer kortison

I slutten av november er det fremdeles havejobbingsvær. Jeg er ikke særlig effektiv. Distrahert av solen, kaffen, besøk, hunden. Alle de fine tingene. Og Yr sier at det ikke haster. Frosten er avlyst, sånn på kort sikt. Skiene roper svakt fra kjelleren, og jeg forsøker langtidsplanlegging for å imøtekomme ropenes innhold. Jeg ser på bildene fra Nordseter og Valdresflya - i går fant jeg til og med snekart på Ut.no. Det er håp. Jeg har vel sagt det før, men kan godt gjenta: Det ideelle er grønt og frostfritt her ved fjorden, og sne overalt ellers over 150 meter (ca. det samme som ved broen i Kjaglidalen).

Bringebær og jordbær er fanget og spist. Smaker sommer fremdeles. Har tatt opp jordskokk, og skal lage suppe i kveld. Jordskokk, vann og litt fløte og bacon. Salt og masse pepper. Forsøkte en "kremet" variant her om dagen, men den smakte mest fløte. Gleder meg til middagssmattest. Rosa ettermiddagsbilder.



De gyldne dagene med normaltilgang på energi dabber av. Den heftige kortisonkuren for vepsestikkene jeg fikk tidlig i høst, har nå gitt effekt i 8 uker. Det kan være et tilfeldig sammentreff, men tenk om det ikke er det? Tenk om jeg til en viss grad kan regulere gode og dårlige perioder? Fastlegen gikk med på enkel utprøving etter nøye informasjon om mulige bivirkninger. Sannsynlige og usannsynlige. Det ble tatt en masse prøver og vi er i gang. I går var første dag på ny kortisonkur. Jeg kjenner at jeg må holde meg litt i skinnet. Jeg er superspent. Og opplegget er ikke særlig blindt. Ikke enkeltblindt, engang. Her er full åpenhet, med alle de feilkilder det bringer med seg. Uansett tror jeg den gode dagen i dag neppe kan tilskrives kortisonen. Men heller solen, kaffen, besøk og hunden. Bringebær og kommende jordskokksuppe. Livet, altså. Sånn var solen da jeg sto opp: