En nyttig påminnelse om fremtidige oppgaver

Å legge noe bak seg er en god egenskap. Iallefall når noe ikke er så bra.  Å legge noe bak seg er ikke like bra når det er noe som er fint. Jeg var på foredrag med Anne på Moseplassen denne uken. Arkitekten Anne lagde en repetisjon for meg som jeg avgjort trengte!

Midt i Strandhushaven ligger hovedsitteplassen. Nedgravd. Med tredekke og dam. Med vindskjerming foran og huset i ryggen.  Den ble laget i 2011 og ble brukt i fjor, men det var strengt tatt ikke så mye bruk. Det var ikke så mange varme sommerdager i 2012. Desto flere passe arbeidsdager. Drivhusdager. Plantedager. Men Gjennestadforedraget til Anne fikk planleggeren frem i meg igjen. Ferdigstillelse er et tema for sommeren 2013.

Jeg skjønner at det kan virke rart å legge store jordhauger foran utsikten når man planlegger den store ute-sitteplassen på en tomt som denne.  Det er ikke rart at alle protesterte. Men jeg hadde gjort som det står overalt: jeg hadde brukt haven og flyttet sitteplassene rundt for å se hvor det var fint og hvor det var "forbedringspotensiale".  I et helt år. Konklusjon: Ingen liker seg på prærien!

Og for hver skjerming, forsvinner litt utsikt. Haven her er 1,2 mål, men huset ligger helt oppe i hjørnet, så haven mot vannet er romslig. Det er plass til både og! Jeg har gravd grundig ned på midten, lagt hauger foran og plantet hekker som etterhvert vil skjerme mer for vind og innsyn. Likevel er det plass til åpne, mindre sitteplasser rundt, og ikke minst planlegges sitteplasser oppe ved huset som vil dekke behovet for "Den store utsikten".



Det er gravd ganske dypt, så dypt jeg kunne. Her nede ved vannet er det sandjord, og ca 1.2 meter under bakken blir det leire. Under det nivået blir det vanskelig å drenere. Gamle sviller i bakkant holder godt på sanden på baksiden - og varmen på forsiden. Og erfaringen tilsier at vi vil ha kroker, hjørner og vegger å sitte inntil.

Det virker kanskje litt rart å prioritere dam sånn rett ved vannet. Det har aldri vært noe spørsmål! Dam må jeg ha. Til småfugler, småmennesker og hunder. Noen iriser er tøffe nok til å tåle den dambefolkningen, og jeg finner nok etterhvert flere plantetøffinger som kan lekes med, løpes over og likevel være prydplanter når stillheten senker seg over Strandhuset om kvelden.

Man mister ikke all kontakt med vannet, selv om jordhaugene kan virke massive. Under den røde lønnen ser man rett ut. Og bak søylesypressen er det også et glimt. Især om man har erfaring som eiendomsmegler. Glimtvis havutsikt! Og helst nederst i denne bloggposten ser du en vintervariant av utsikten fra spiseplassen.

Dette er 2012. Året etter gravingen. Det går forbausende fort å få dekket jordhaugene med planter. Ikke det at jeg er ferdig. Det blir jeg nok ikke på lenge, men å få dekket jorden! Deling av Heuchera til haugen bak dammen er allerede registrert som satsingsområde. Om den blir rød helt opp - da tror jeg det blir fint!

Ytterkantene av haugene er allerede grønne. geranium er en takknemlig sak å ha i ventebed - klar for oppdrag!

Oppgaver for 2013 er å:
Gjøre ferdig bekken som skal gå fra haugen og ned i dammen. 
Og tråkkstener så man kan komme innefra dammen og ut mot vannet.
Og finne en fornuftig underplanting til magnoliaen

Og så må det inviteres mennesker som kan være på terrassen - for den er stor nok til mange!