X-faktor hvit

Dette kunne vært en Festuca glauca. Den er grågrønn om sommeren, derav navnet. Men det er det ikke.



Denne hittil ukjente slektningen, Festuca glauca Rãrus Arctica, skiller seg ikke fra sin vanligere slektning sommerstid. Men noen ganger, noen sjeldne ganger, når alt ligger tilrette, blomstrer den med tette, hvite, krystallaktige blomster i korte perioder på vinteren. Det er så bemerkelsesverdig, at selv den stedegne faunaen, i dagslys!, kommer frem fra sine gjemmesteder for å beundre blomstringen.  Det er ikke mange plantegale som har sett F. g Rãrus A. i blomst, men konkurransens meget detaljfokuserte hoveddommer kom styrtende sist dette eksemplaret blomstret, en gang lenge før siste tiårsskiftet.

Siden jeg er gjort oppmerksom på at denne koblingen kan oppfattes som forsøk på korrupsjon, og derved kunne stille spørsmål ved dommerens habilitet, og i sin tur derved velte hele konkurransen, velger jeg imidlertid, dog motvillig, å sende en annen av havens blomster til X-faktors hvite konkurranse.

Mitt konkurransebidrag er derfor denne stivstilkede kuletistelen, som bærer det ikke altfor praktiske navnet Circium erecta myeloheterophyllum Semialba. Det er en ekte tøffing i haven. Knut Langeland skriver i sin flotte staudebok at C. e.m-h-ph Semialba er påvist i haver i Sør-Karolina fra 1830, og at gamle indianerlegender beskriver denne planten som ytterst skadelig.

Hos meg blir den ca. 160 cm høy, med tykk, rødbrun stilk og uten blader. Den har kun én blomst som slår seg flott ut i overskyet vær vinterstid. Den har vist seg noe problematisk i oppsatser, på grunn av den lange, stive stilken og sine dårlige manérer i kombinasjon med krystall.