Plantedrømmer

Astrantia major Star of Fire

Astrantia - stjerneskjerm. En nydelig plante som alltid har facinert meg.  Jeg sådde og sådde, og fikk aldri spiring. Da forbarmet en havedame seg over nybegynneren meg, og fortalte at de må være ferske, Astrantiafrøene, og det beste var å finne frøplanter rundt egne planter.  Og ikke bare dét - hun kom med en boks med småplanter til meg i haven på Høybråten.

Det er sånne opplevelser som setter spor. Og jeg ser det om igjen og om igjen i haveverdenen. Det er en generøsitet som ikke er vanlig å snuble over. Ikke mellom vilt fremmede mennesker. Det er selvfølgelig et poeng at de vokser, disse plantene våre, det er mulig å dele av, ta en frøplante eller spare noen frø, men det er jo ikke noen nødvendig sammenheng mellom muligheten til å dele, og at det faktisk gjøres. Men altså blant havefolk:  der deles godene!  Jeg har mange å takke, så jeg nevner heller ingen enn mange navn:  Tusen takk!


I en import for noen år siden kom Astrantia Star of...   både Beauty, Billion og Fire hjem til meg. Nydelige. Senere har Lars, Roma og Rubra kommet innom, og noen frøplanter jeg ikke vet navnet på. Nå ser jeg at Vegge gård  har Astrantia Abbey Road på årets staudeliste. Ikke for det, jeg har flere ganger falt i staver over en eller annen skatt, og fått vite at den har vært i utvalget deres i flere år allerede. Så jeg passer meg vel for å si at den er ny. Men den er iallefall ny for meg - nytt å vite at den er tilgjengelig her, iallefall.  Mørkere og vakker, kjent for lang blomstring og mørke stilker/stengler. Beatles-stjerneskjerm -- den ble MÅHA.










Det er ingen som kan betvile at jeg trenger flere Heucheraer. Skal hele "fjellet" dekkes, må det mengder til. Et genialt prosjekt, om jeg skal si det selv! Jeg skal på Heucherajakt - i år også!

Deter endel deler av den listen jeg ikke bør se nøye på. Det er ni ulike Trilliumer. Heldigvis har jeg flere av dem, men mangler selvfølgelig noen. De er så! nydelig. Og snart dukker de opp av bakken igjen. Luuuurer på den Trillium catesbaei - er ikke det den rosa?  Nei, nei.   Ja, ja.  Tiarella wherryi  Pacific Crest er så nydelig at jeg kjøpte den to ganger forrige sesong - virkelig et heftig angrep av MÅHA.  Men den Crow Feather...  Er det en Tiarella jeg ikke har, skal den med. De er små underverker i bedene. Stabile, spennende bladverk, ofte fine høstfarger, små lekkerier av blomster. Mat for macroliser!

Og disse med bare latinske navn -- uten norske. De er triggere.  Så nye at de ikke har fått norsk navn ennå. Pleurospermum brunonis. Yadda - nå kommer jeg snart og tar en titt på deg, Pleuro!  Og om du blir med hjem, og du sprer deg mye, kan jeg sikkert dele med noen siklere som kommer tuslende innom en soldag neste sommer. Og etterhvert får den norskt navn også. Psaudoastrantia?  Lizmstjerneskjerm? Den så litt sånn ut på bildet jeg fant på Google.

Det er drømmetider - nye drømmer følger. Når inspirasjonen fra plantelister og andres blogger slår inn.


NB: Drømmer kan forveksles med planer. Det gjør ingenting. Er de ikke realisert neste februar, er det bare å drømme igjen!