Tusen takk

Travle Strandhushavedager. Noen dager er travle av aktiviteter, andre av passiviteter. Uansett har det ikke blitt tatt mye bilder.

I helgen har det vært en usannsynlig hyggelig feiring av en litt forsinket burstag. Jeg er griseheldig som har så mange flotte venner. Venner som i familie, gamle venner og havevenner, som var en kategorisering som virket en stund. Deretter var grensene visket ut, og jeg ser facebookvennskap opprettes på kryss og tvers.

Jeg kunne tatt bilder av den flotte kvelden vi hadde her på fredag etter en ganske arbeidssom dag. Med to FIAer (FlyddInnAssistent) ble mange oppgaver gjort. En innkjørt assistent kom til, og situasjonen var under kontroll!

Jeg kunne også tatt bilder av mer hektisk aktivitet utover lørdagen.Mange stemmer i aksjon. Eller haveinspeksjoner. Eller matlaging. Eller gaveutpakking. Eller da vi endelig kom igang med glass og bestikk. Men dette er 1: Minner jeg bærer med meg i indre bilder, eller 2: Bilder jeg får av andre som kanskje husket å bruke kamera

Nå, flere dager etterpå har jeg iallefall tatt bilder av de nydelige borddekorasjonene som ble gjestelaget! Etpartre stykker er gitt bort til naboer for nyting, men de resterende kommer her (tatt med et av de nye objektivene, ganske sent på kvelden):

 Tusen, tusen takk alle som var med å gjøre denne sommernatten uforglemmelig for meg !

Kveldssol

Overraskende kom det litt sol i kveldingen. Radaren på Yr viste i ettermiddag et meganedbørfelt, så jeg hadde gitt helt opp. Det er riktignok ikke overskudd til den planterunden jeg kunne ønsket meg, men det er nydelig å stå på verandaen å se en våt have som gror så det høres.

Sol på stemødrekrukken

Den kom heldigvis med en blomst til, Iris Black is Black, som Delphi plukket her litt tidligere.  havens absolutte primadonna!

Geraniumtid

Geranium phaeum har blomstret en god stund nå, i stooore busker. hvite lilla, nesten brune, blå og alle avskygninger imellom. Men nå kommer det flere.

Her er litt av dagens fangst. De har desverre ikke navn etter navnelappmasakren for noen år siden - jeg blir glad for identifikasjonshjelp:

De tre første er kanskje oxonianumer. Nummer to ser ut som en David McClintock eller Sherwood. Litt for liten til å være en Sherwood. Tror jeg. Og litt for lite dobbel til å være Southcombe Doble....
Den lille brune er sannsynligvis en sessiliflorum Nigricans. Søsteren, med rosa blomster, har jeg ikke sett i år. Det er mulig at det ligger en familietragedie begravd her. Den lille rosa er fra Hagegalimporten i fjor. Har et kort kvinnenavn - men husker ikke. Den siste er en nodosum eller Gracilie, ekker en blanding kanskje.

Og det kommer flere!  Geraniumene er grunnen til at jeg har have. Det er min første havekjærlighet, og den er slett ikke rusten. Men kjærligheten er blitt mer polygam etterhvert.

För trädets skuld

En av Karin Boyes diktsamlinger. God å ha!



Din röst och dina steg faller mjuka som dagg på min arbetsdag.
Där jag sitter ar det vår i luften omkring mig av din levande värme.
Du blommer i min tanke, du blommer i mitt blod, och jag undrar bara,
att inte mina lyckliga händer slår ut i tunga rosor.

Nu slutar sig vardagens rymnd kring oss två, lik en len lätt dimma.
Är du rädd att bli fånge, är du rädd att drukna i det gråa?
Var inte rädd: i vardagens innersta, i allt livs hjärta,
brinner med stilla nynnande lågor en djup, hemmelig helg.

Lat meg gjera som tordivelen

Sorgene legg seg yver meg
og klemmer meg ned i ei varm boslege.
Lat meg likevel røra på meg,
prøva kreftene, letta på torvone -
lat meg gjera som tordivelen
når han ein vårdag grev seg ut or mykdungen.

Det er alltid trøst å få, når verden er vond og vanskelig og jeg tyr til Olav H. Hauges Dikt i samling.


Og utenfor "mykdungen"  er det full fart. Både på de ønskede og de uønskede vekstene i haven. Bloggen har gått glipp av en blomstringsrunde eller to. Jeg er litt trist for å gå glipp av Epimedium, anemonella og trilliumblomstringen med kameraet. Men det kommer nye vårer.

Her er dagens nå-må-det-bare-gjøres-fotorunde. Ingen systematikk, ingen navn. Lurer du på hva noe av det er, kan det hende jeg kan svare. For meg er det litt overveldende. Overalt er det noe nytt. Og om det blir en fotorunde i morgen også, er det nok motiver igjen å velge i. Det er nå om våren jeg skjønner hvorfor jeg er blitt helt tussete av denne haven!

Mer dam, mer vann

Idyll i dag - sol, svaner, skarver og seilbåt. Akkurat ferdig med å legge stener som dekker damduken foran haugen. En bit ved lønnen gjenstår, men den kan jeg ikke få gjort noe med før bekken er på plass.

Førbildet - med vind og stenhauger.  For de spesielt interesserte: Dammen er litt mindre på dette bildet. Lønnen er ikke fullt så rød. Tulipanene har ikke sprunget ut.


Det går urimelig fort mot sommerfarger i haven nå i slutten av mai. Én uke til - så er det utgravningsjubileum.

Ekstraomganger

Ekstraomganger er visst denne helgens devise. Også i haven skjedde de store ting helt på fallrepet. Søndagen ble ikke den sengedagen det lå an til i ni-tiden. Utrolig deilig for kropp, sjel og humør (eller er humøret en del av sjelen?) at det ble sosial aktivitet med positive mennesker i stedet for dyne og frustrert, ellevill hund.

Og tegningen er sikkert helt selvforklarende!

Tre bilder kan si mer enn ...ett?

Om å få sin lønn

Noen vil ha sin lønn i himmelen.
Noen forhandler i dette livet.
Atter andre får sin lønn i haven.

Jeg er foreløpig i den siste gruppen.

Dette har vært yndlingslønnen i mange år. Den sto i sydbeddet i Høybråtenhaven, og lyste vårlig lysegrønt før alle andre. Nå står den i skogen og kommer samtidig med de andre, dvs. nå!  Acer shirasawanum 'Aureum'

Aureumen har fått konkurranse! De rosa nysprettete bladene på Acer pseudoplatanus variegatum Simon-Louis-Freres er bare fantastiske. Simon blir grønn-rosa-hvit-variegert utover sommeren - med fargeskift langs bladenes midtnerve. Det synes allerede - ulike rosafarger deler bladene.  Urlekker!


Med den høye bøkehekken bak seg, står en til av de ukjente. Iallefall navnløse. Palmatum, ganske sikkert, eller enda mer flikete. Googling er nødvendig. Eller en Acerspesialist på besøk.















Den lille Acer palmatum Sangukaku har vært med fra Høybråten. Med knallrøde grener og ganske knallrød-organsje blader, men akk -den er så liten og pinglete at den ikke når opp i konkurransen. Men den er fin, bare ikke blant de fineste.

De har overlevd, de mange lønnene som ble med hjem fra Larvik i fjor høst. Men litt små ennå, til at jeg helt ser hva de vil ha å by på. Merkingen var helt i det blå, så det blir en viss identifiseringsjobb når bladform og farger "stabiliserer" seg om noen uker. Acer palmatum Ozakazulo står det på denne lappen.

Den store røde lønnen er den tregeste, den er i ferd med å få blader nå. Og Acer tegmentosum, som jeg flyttet i mars, trives godt og skyter så det er en fryd. Den har allerede store blader, og større skal de bli.

Men altså: Det er Simon som teller akkurat nå!

Aftenstemning etter varm havedag i mai

Her sitter jeg og ser dagen bli borte. Ingen skyer som blir røde, bare den store himmelen som mørkner sakte.  Jeg sitter i den store stolen med de myke putene. En overgang fra hard grus i drivhushullet. Knærne foretrekker stolen. Jeg også!

Fra stolen ser jeg opp på palmesypressene. Og under den store redegranen. Jeg vet at det står to Anemonellaer i blomst på kanten av stenbedet. Og en gul trillium. Blodrot, enkel og fylt. Vårens nærsyntplanter spiller førstefiolin med opphøyd bed inne på plattingen. Genialt - og ikke tilsiktet i planleggingsfasen. Men man skal ha flaks også!

En hvit måne. Såvidt synlig. Plommetreet blomstrer, men fargen blekner i aftenlyset og blir borte ved siden av drivhuset.

Det er stille. Bortsett fra en stakkarspappabåt som durer rundt småseilerne. Og lyden av trenerstemmer. Koselyder.

Snur jeg litt på hodet, bare litt, er det andre treet i fokus. Jeg vanner. Vanner Magnoliaen alt jeg orker. Det har Johnny sagt.  Magnolia skal vannes heftig før St. Hans for å sikre neste års blomstring. Og Magnoliaen har blomstret bedre år for år. Den har fått luft og lys og gjødsel også. Men det er sikkert vanningen som er utslagsgivende.

Den halve minen på toppen og de store stenene er viktige ingredienser i mitt neste prosjekt. Bekk/foss/liten dam. Først drivhusgrunnmur, selvfølgelig. Men planlegge er lov. Det er bratt og jeg må finne på noe for å skjule damduken oppover bakken. Jeg tenkte at skifer var lurt, men sønnen protesterte.  Vi får visst gå noen runder til.


Dagens oppbyggelige fra Piet Hein:

Når du ikke
gør en dumhed,
bør du skønne på dig sæl'.
Det vil næppe
ske så tit,
at du tar skade på din sjæl.


Ha en god kveld - du også :-)

1. mai - Arbeidets dag

Så ble det mai. Etter sommer i mars og nesten vinter i april, er det med blandete forventninger jeg står på kanten av en ny måned i haven. I fjor var mai den store vinneren av månedskonkurransen. Den første vårblomstringen i Strandhusæraen, og gravemaskinhelgen som endret haven for godt. Ambisjonene er lavere i år. Haven har rykket ned til annenprioritet, og prosjektene er mindre.

Det første prosjektet er nesten avsluttet. Kanten på haugen mot vannet ble påbegynt i fjor høst. Nå er skvallerkålkrigen del 2 gjennomført, mye jord er skiftet ut og kanten mot plenen er blitt så lang den skal være.

Plantene hentes fra ventebeddet, men nyinnflyttede stauder dekker ikke så godt, og de har fått selskap av stemødre denne første tiden.





Stemødre har også de hvite perleblomstkrukkene fått besøk av. Jeg bytter ut etterhvert som perleblomstene takker av.Kombinasjonen var bedre enn ventet.

Nede i haven er det full fres på kuleprimulaene. Mange av de andre primulaene i bedet blomstrer også, men så tidlig på dagen som dette, protesterer kroppen på arbeid på så lavt nivå. Jeg får komme tilbake til saken.

Her er vårens hovedprosjekt. Drivhuset skal få ny grunnmur og bedre ståhøyde. Dette er etterbilde 2:  Etter at drivhuset er vridd. Mange mennesker var her og løftet - det gikk forbausende fort - men lunsjen etterpå tok heldigvis litt lenger tid.

Dagens program er klargjøring for støpestart. Det er jo kjekt om grunnmuren passer til huset når det blir løftet tilbake på plass. Konsentrasjonen har tatt ferie, så det skal bli en nitid jobb å få dette riktig. Om du ikke har alle fingrene opptatt, kan du godt krysse noen for at dette skal gå bra!