Aftenstemning etter varm havedag i mai

Her sitter jeg og ser dagen bli borte. Ingen skyer som blir røde, bare den store himmelen som mørkner sakte.  Jeg sitter i den store stolen med de myke putene. En overgang fra hard grus i drivhushullet. Knærne foretrekker stolen. Jeg også!

Fra stolen ser jeg opp på palmesypressene. Og under den store redegranen. Jeg vet at det står to Anemonellaer i blomst på kanten av stenbedet. Og en gul trillium. Blodrot, enkel og fylt. Vårens nærsyntplanter spiller førstefiolin med opphøyd bed inne på plattingen. Genialt - og ikke tilsiktet i planleggingsfasen. Men man skal ha flaks også!

En hvit måne. Såvidt synlig. Plommetreet blomstrer, men fargen blekner i aftenlyset og blir borte ved siden av drivhuset.

Det er stille. Bortsett fra en stakkarspappabåt som durer rundt småseilerne. Og lyden av trenerstemmer. Koselyder.

Snur jeg litt på hodet, bare litt, er det andre treet i fokus. Jeg vanner. Vanner Magnoliaen alt jeg orker. Det har Johnny sagt.  Magnolia skal vannes heftig før St. Hans for å sikre neste års blomstring. Og Magnoliaen har blomstret bedre år for år. Den har fått luft og lys og gjødsel også. Men det er sikkert vanningen som er utslagsgivende.

Den halve minen på toppen og de store stenene er viktige ingredienser i mitt neste prosjekt. Bekk/foss/liten dam. Først drivhusgrunnmur, selvfølgelig. Men planlegge er lov. Det er bratt og jeg må finne på noe for å skjule damduken oppover bakken. Jeg tenkte at skifer var lurt, men sønnen protesterte.  Vi får visst gå noen runder til.


Dagens oppbyggelige fra Piet Hein:

Når du ikke
gør en dumhed,
bør du skønne på dig sæl'.
Det vil næppe
ske så tit,
at du tar skade på din sjæl.


Ha en god kveld - du også :-)