Om å få sin lønn

Noen vil ha sin lønn i himmelen.
Noen forhandler i dette livet.
Atter andre får sin lønn i haven.

Jeg er foreløpig i den siste gruppen.

Dette har vært yndlingslønnen i mange år. Den sto i sydbeddet i Høybråtenhaven, og lyste vårlig lysegrønt før alle andre. Nå står den i skogen og kommer samtidig med de andre, dvs. nå!  Acer shirasawanum 'Aureum'

Aureumen har fått konkurranse! De rosa nysprettete bladene på Acer pseudoplatanus variegatum Simon-Louis-Freres er bare fantastiske. Simon blir grønn-rosa-hvit-variegert utover sommeren - med fargeskift langs bladenes midtnerve. Det synes allerede - ulike rosafarger deler bladene.  Urlekker!


Med den høye bøkehekken bak seg, står en til av de ukjente. Iallefall navnløse. Palmatum, ganske sikkert, eller enda mer flikete. Googling er nødvendig. Eller en Acerspesialist på besøk.















Den lille Acer palmatum Sangukaku har vært med fra Høybråten. Med knallrøde grener og ganske knallrød-organsje blader, men akk -den er så liten og pinglete at den ikke når opp i konkurransen. Men den er fin, bare ikke blant de fineste.

De har overlevd, de mange lønnene som ble med hjem fra Larvik i fjor høst. Men litt små ennå, til at jeg helt ser hva de vil ha å by på. Merkingen var helt i det blå, så det blir en viss identifiseringsjobb når bladform og farger "stabiliserer" seg om noen uker. Acer palmatum Ozakazulo står det på denne lappen.

Den store røde lønnen er den tregeste, den er i ferd med å få blader nå. Og Acer tegmentosum, som jeg flyttet i mars, trives godt og skyter så det er en fryd. Den har allerede store blader, og større skal de bli.

Men altså: Det er Simon som teller akkurat nå!