Mailørdag med action!

Det var i siste liten at Lillehuset fant sin plass øverst på prioriteringslisten. Jeg visste jo at det var råte, men at det var gjennområttent til langt oppå veggene, taket under platene og det meste av reisverket var litt mer enn jeg hadde forestilt meg. På den annen side, nå er det i gang og potensialet for et lite og råttent hus rett ved vannet er jo stort!

Takhøyden var i utgangspunktet ikke noe å skryte av, så løsningen må bli den samme som for drivhuset: Gulv et godt stykke under bakken.

Det krever utgravninger. Uforholdsmessig omfattende, når det skal være plass til dreneringsgrus under og støping av ny grunnmur på sidene.  Den originale "Grunnmuren" var bare et skall av 2"8 som hang sammen av gammel vane. Den var ikke mulig å bære - spade var mer egnet redskap.

Nå svever det på alle sine forsterkninger, Lillehuset, omtrent i den høyden det engang skal stå, takket være et mann- og kvinnesterkt oppmøte. Tusen takk!

 Drivhuset er langt mer sjarmerende i kveldssolen, og hjelper meg å holde fast i troen på at det kan bli ferdig en dag, Lillehuset også. Drivhuset er sommerinnviet - gjester har sovet førmiddagshvil under ullpledd sammen med tomatplantene fra Ellen.

Rundt i haven er det sommeraktig, bare solen husker at den skal varme mer enn vinden kjøler. Her er Acer Kellys Gold, Viburnum opulus Roseum, som har store, runde sneballstore blomster som dufter fantastisk, gammellønna og sypresspalmen, bare for å lage en passe overgang til et skilt som kanskje må broderes en mørk vinter?