Det skulle jo ikke bare være en haveblogg

Det skulle jo være en oppussingsblogg også. Det er det i liten grad blitt.
Forrige gang jeg kjøpte hus, startet rivingen samme dag som jeg tok over. Nå har jeg eid dette huset i over tre år, og det har knapt skjedd noe.

Siste året har vært spesielt traurig på hussiden. Nå er en fatal feilvurdering lagt bak meg, og det er deilig å se fremover igjen. Å kjøpe tjenester er ikke for pyser! Men i god Arne-Næss-ånd er det flere positive ting å finne. Noen av dem kan man ta med seg videre.
Ikke stol på magefølelsen - lag kontrakt selv om nødvendig!
Når noe skjærer seg, glem høflige henstillinger og sett foten fort.
Bruk skriftlig kommunikasjon.

Når man må si ting mange, mange ganger, blir man etterhvert ganske sikker på hva man vil. Det kverner i hodet nå: Utsikt og innsynsskjerming.

At utsikt er viktig i et hus som dette, er neppe noen hemmelighet. Siden jeg stadig trekker med meg denne MEen, er utsikt fra alle steder viktig. Også fra sengene. Å våkne med soloppgang over dynekanten er mye bedre enn å bare våkne - når en uhåndterlig kropp krever tid før den vil samarbeide. Det betyr store vindusflater og oppløft.
Utsikt fra huset bak må også prioriteres.  Når den enorme thujaen som sto ved siden av mitt hus er fjernet, kan jeg ikke godt bygge igjen utsikten deres i stedet. Nøye utmåling av tilgjengelig utbyggingsplass på sydsiden.
Uteplass under tak.
Kontakt med haven, veien og kveldsolen.
Og usjenerte uteplasser er en selvfølge, selv om det er mer utfordrende her enn mange andre steder.

Forrige helg forsvant skyene fra husplanleggingshimmelen, og de gamle modellene ble tatt frem igjen. Sammen med idéer som er forsøkt formidlet siste året. Og utformingshjelp som er kommet fra siden underveis. Dette er satt sammen til den modellen som det er bilde av her. Fra vannet øverst. Og fra veien nederst. Slett ikke ferdig, men kanskje litt nærmere.

I gang igjen!  Det er godt.