Og bakom synger svanene

Echinaceaene briljerer foran Strandhuset nå. Mac and cheese, årets nyervervelse fra Vegge i forgrunnen.

Desverre står de akkurat der gjester parkerer, men vi ser dem jo fint fra haven. Jeg hadde håpet på flere nye i blomst, men barrot solhatter er ikke noe sjakktrekk. Neste import skal være planter eller plugger - jeg er helt ferdig med barrot! Fint om noen minner meg på det. Jevnlig.


Blomkarsen er ivrig i varm regnsommer. Nå i september har veksten tatt helt av, og de knallgule blomstene titter frem blant småtrær og busker inne ved sydgjerdet. Erteblomstene er også sene, men når jeg ikke får dem i jord før langt utpå sommeren, har jeg ikke mye å klage på. Bare notere at sikkert er lurt å plante dem ut tidligere, eller kanskje rett og slett så dem ute. MariO anbefaler det, og hun har som regel rett. En Kirengeshoma palmataknopp og en sommerblomst kjøpt som plugg på Plantasjen i våres. Jeg fikk aldri med meg navnet. Astrantia major med senblomstring og Sanguisorba sammen med en selvsådd cosmos.


Dette er et skogventebed. Alt står for tett, men småtrærne ser ut til å trives. Her er to Betulaer, en hvitbroket og en sortstammet og rødbladet bjerk. En rosa Hydrangea og en Euonymus jeg ikke husker navnet på. Den er mer oppreist og har enda finere frøstander enn Euonymus alatus. Flere ulike brokede lønner, Acer og en rødbøk, Fagus sylvatica tricolor. Ser du veldig godt etter, er det både mini- og mikrosyrin sammen med staudene i forkant. Må for all del ikke blandes med gress og ugress, som må kommet til ved bildefremkallingen.

I "skogen" står en Geranium wlassovianum. Den udmerker seg i år: har blomstrer siden tidlig juni, dekker snart 4 m2 og vever seg pent inn i de andre plantene. Den var nydelig i våres også - en rund tue med lodne blader før det var noe annet som hadde kommet i gang. Geraniumen har selskap av ulike Sanguisorbaer, tror det er en kommende dille. Noen kom fra Danmark i fjor, og jeg fikk en nydelig Sanguisorba obtusa på et hyggelig havebesøk tidligere i høst. De er hvite også - og det er flere som henger. Mmmmmm. Rhododendronen, de blå som jeg fikk av Ståle i våres, blomster igjen. Like nydelig klarblå som sist. Det er ekstra velkomment med uventede farger.






Mer av denne samme Hydrangea paniculata Vanilla Fraise som var på et tidligere bilde. Jeg er svak for den, tross fargen. Den forsøker å gjemme seg bak en liten Miscanthus. Mer wlassovianum mellom stenene.
Det vokser sopp i frukttrestammen - sikker god mat for den rustne fuglen Mathias.

Av de ni klematisene som ble plantet mot vannet, har syv vært oppe og fortalt at de er i live. Ikke alle like overbevisende, men salttestingen fortsetter. Viticellaene er i en klasse for seg, men Princess Diana er den nydeligste. Hun vokser som et uvær og setter knopper så det er en fryd.

Nå blomstrer de store Miscanthusene. Denne fikk jeg også av Ståle, men er usikker på navnet. Bladene har langsgående striper og bøyer seg 90 grader utover så gresset nesten ser ut som en busk. Stilkene har røde felt.




Det var et leven på langgrunnen i dag. Det er høyt vann og skarvene kranglet som tørkeplassene.  men det var svanene som tok oppmerksomheten. To par, og masse krangling. Skulle likt å vite hva som sto på.




Her er to av dem i ferd med å gå på vannet.

Løv

(En fagmands kommentar til naturlyrikken)

Min havemand mælede nu i oktober:

Det gleder mig inderligt årligt i maj

at høre dem hylde i muntre synkoper

det brusende løv som igen er på vej.

Dén lyriske hyldest til løvet, De klemter,

er nesten så køn så man selv græder blæk.

For - Gud, hvor man føler, det ikke er Dem der

skal rive det sammen og køre det væk.

Piet Hein

Bildene blir større om du klikker på dem