Dansen går med små småbitte skridt

Dette er en logistikkoppgave. Tiden er knapp, det er om å gjøre å få plantet alt som venter. Særlig det som står uten jord på føttene. På baksiden av “åsen”, ved siden av ventebeddet og ned mot den fiine, hvite porten, hadde jeg i sommer “lagt fra meg” en masse geraniummer. Nå var deres tur kommet. Fort gjort, sikkert, bare å putte dem i jorden. Men så enkel er ikke verden.

Helt til venstre er før-bildet. En haug som siger nedover, stener ved foten, som i løpet av sommeren er blitt helt tilvokst med skvallerkål siden man ikke kan kjøre med gressklipperen på grunn av stenene. Sprø, hvite røtter som danner et tett nett rett under bakken. Og helt ned til Kina. Jeg har spadd vekk trillebår etter trillebår med infisert jord. Drittjobb!

Jeg skal aldri la sort jord ligge ubeplantet i månedsvis mer. Aldri. 
Er det i det hele tatt noen som tror på sånne utsagn mer??

Etter jordfjerningen er det lagt knekkheller. Med gressklipperhjulkjørekant. Og lagt opp stener for å holde på jorden. Eller sanden, alt ettersom. Og endel av geraniummene er plantet. Det er rusten geraniumkunnskap her nå, men de mange ser ut som oxonianummer. Og de er store nok for deling. neste år, når de blomstrer, er det på tide med litt hjelp til identifisering. Hører dere, dere som kan?

Og innimellom er det plass til mer – jeg håper morgendagen inneholder aktiv planting. I mellomtiden er jeg veldig stolt av de siste dagers 1000 små økter.

Havedesignlæring nummer en: Det er helt utrolig hva en definert kant kan gjøre med et område! Nå er den delen av haven plutselig blitt … have. Og det lenge før jeg er ferdig. Har allerede fått noen idéer til hvordan den andre siden av gangen fra plattingtrappen og nedover mot porten kan se ut. Akkurat nå handler det om gress.

Ps: Sprederen står på. Det var tørt for geraniummene. Og det er meldt noen dager sommer fremover.

Ps2: Om noen lurer på tittelen, er den fra en gammel dansk visehelt – Trille.