To verdener. Begge er mine

Styggemann
Skitur
Sovepose




ME
Ibux
Energitom




Gåsetrekk
Soloppgang
Stenhytte




Stille
Overvekt
Forsiktig




Fjellski
Utsikt
Bratte kneiker




Ukonsentrert
Stiv
Avlysninger




Trekkhund
Vindstille
Og sol hele dagen.
Fantastisk tur på tampen av en kort skivinter.
Tur med støttehjul: bærehjelp og oppmuntring.
Det som ikke er mulig, ble gjennomført.
Syting underveis, Fantefjell var langt nok i seg selv, klisteret bare forsvant i altfor bratte utforkjøringer, ny pause omtrent før vi hadde kommet igang fra den forrige, utrolig tungt å drasse på hele meg selv og sekk attpåtil, seier for hver motbakke som ble forsert, og en helt vanvittig premie å kunne være et døgn på toppen av verden. Utsikt til Lifjell, Gaustatoppen, Jonsknuten, Blefjell, Norefjell og Oslofjorden.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha venner som gjør sånne opplevelser mulig!

Krig og fred og sånn

Stor aktivitet på det lokale havet i dag.
Helikoptre på tokt, og helt stille i luften.

Og båt. Militær. På denne grå dagen hadde den en helt passende dekkfarge. ShipFinder viser tydeligvis ikke krigsskip - den fant bare en heimevernsbåt på Indre Havn. Med andre tilgjengelige hjelpemidler er den identifisert som Karmøy, et minejaktfartøy. Så vet man det. Noe helt annet enn en minesveiper!

Fritt for ikke å være den stakkaren  som ble heist ned fra helikopteret til båten!

Jeg har vært opptatt med utsikten. Jeg og svanene. Hannene har angrepet etter beste evne, og hele flokken på seks har blitt flyttet i sikkerhet i vekselvis den ene og den andre enden av bukta, før de alle ga opp og la seg i sikkerhet bak steinene. Mye lyd og mye stress.

Her er det ingen form for stress - og hun tar det som den største selvfølge at all møkk og sand tilført sengetøyet tas imot med stor takk! Nesten riktig - jeg kan da ikke bli sint på noen med det blikket???

Sameie

Jeg har gått og tittet etter denne en stund. 

Litt redd for at den ikke skulle vise seg. For i fjor glemte jeg å ta bilde av den da den blomstret, og det var en kjempetabbe, for denne liljen er ikke min. Ikke bare min. Det er bare en liten bit av den som er min. Det er flere andelseiere. Og dette er en rapport!

Lilium superbum Alba er i live og ved godt mot. Det er tydelig mye kraft nedi der, den var ikke der i går og det er to cm over jorden i dag. Vil nesten si at den fosser frem gjennom jordlaget. 

Sameiets deltagere og deres venner og kjente er selvfølgelig velkomne for inspisering, inspirering eller helt vanlig besøk. 

Aldri, sa Kolbein. Han har rett.

Aldri

Så lenge
fikk livet aldri tråkke rundt øynene dine
at det laget seg en sti der.

Aldri streket vinden opp linjer
når den øvet seg på skjønnskrift på pannen din.

Håret hang høyt og langt
en blank stjernenatt. Aldri
skjerpet alderen sølv.

Oss skyver årene videre, jager på.
Du hviler
på mjuk, eviggrønn ungdom
i veikanten og bortenfor
verdensrommet.

Kolbein Falkeid,
Fra en annen sol

Må jeg passe på alt???

Jeg har jo satt ut vårblomster i år. I potter og krukker. Veldig fornøyd med det - og jeg passer på som en smed. De skjermes for vind når Yr sier det blir mer enn 10 m/s, og jeg følger nøye med på gradestokken. Likevel lå de flate her om dagen.

Det er jo ikke så lett å huske at de skal ha vann også - ikke bare pass...  Jeg er visst ikke den eneste som har mistet oversikten i vårplanteoppfølgingen - det er en trøst! Men det hjalp med vann. Og noen cm sne. Nå står selv Helleborusene fint igjen.  De skiftet imidlertid farge - fra hvit til rosa.










Et vell av knopper på rocky-peonene i år. Alle de tre som har overlevd . Den ene blomstret i fjor uten at jeg fikk tatt bilde - det skal ikke gjentas i år. Må ha blomsteralarm på dem!

Denne står og blomstrer snart - med lapp - men jeg er ikke i stand til å huske hva jeg nettopp leste. Utrolig lekkert bladverk. Til helgen, kanskje?  Både blomst og navn..

Etegilde

Denne uken var det fotobesøk i Staudeklubben Vestfold. Mannen sa mye og viste mange nærbilder. Jeg fikk med meg fire ting:

1. Bruk stativ
2. Bruk lys
3. Bruk diffuser
4. Lær mer

Jeg er kommet til punkt 1. I dag tok jeg med stativet da jeg tok en runde i haven. Skal si det hjalp på skarpheten på bildene!

Jeg er litt sjokkert over bordvanene til disse flyvende spisegjestene. De velter seg i maten! Tildekket med gult pollen vimer de rundt.


Geraniumskudd er det mange av i haven nå. Jeg visste ikke hvor fine de var før jeg kom inn og fikk sett ordentlig på dem.



Og at crocusene hadde så fine tegninger var også nytt.




Jeg tror jeg trenger flere øvelser i punkt 1, og advarer mot serier av geraniumskudd, crocus og vårblomstrende busker dagene fremover.

Krukkeblomstvår på verandaen

Da er de ferdig herdede, plantene fra forrige ukes tur til Økern med Anne på Moseplassen. Nærutsikten ble plutselig MYE bedre - de samme pottene har stått der med visne stemødre siden sneen gikk. Økeninnkjøpene er utvidet med noen hvite Helleborus fra drivhusåpningen på E.K. 

. 

Jeg nyter synet inne fra plassen min ved stuebordet, og står klar med agrylduk om det meldes kuldegrader.

Haven feirer kvinnedagen

Noen ganger kommer 8.mars mer beleilig enn andre år. Vi er vel mange som ikke trodde abortsaken var noe man skulle gå mann/kvinne av huse for å forsvare i Norge i 2014. Og plutselig er det realitet. En politisk hestehandel - og vips er en grunnleggende seier fra 70-tallet igjen oppe til diskusjon. Lovforslag på høring. Håper inderlig at det er noen ører som hører!

Det lille bildet er en Iris reticulata J.S. Dijt. Den sto og ventet på meg ved postkassen. Både navnet og den manglende skarpheten gjør at jeg synes den passer til å illustrere Regjeringens håndtering av reservasjonsretten. Drit!

Crocus tommasinianus roseus derimot, feirer for fullt. Tidlig, tidlig crocus. Nydelige. Og dessuten varige. De kommer igjen år etter år. Mer av disse, takk!

Den hvite er Crocus chrysanthus Prince Claus. Nydelig hvit med lilla utside. Det kommer ikke så godt frem på bildet. Det er mulig at jeg må innse at det er verd turen å hente kamera og ikke bare bruke telefonen, selv om det er fristende.


De gule skal være Crocus chrysanthus Cream Beauty. De har stått her noen år. To, tenker jeg, siden stedet de står ikke var ferdig før. I fjor var de dusere i fargen. Tror jeg iallefall. Kanskje de varierer?  Eller kanskje fargehukommelsen ikke er helt patent? Ikke usannsynlig...

Når mørket legger seg over haven, er det litt juksevår inne. Juksesommer egentlig. På Økern fant vi avskårne clematis. Clematis! De kunne jo ikke være igjen der alene. Og noen blekgule Frittilaria. Kanskje thunbergii?  Vill tipp, men det er de eneste jeg får til å ligne. Nå muntrer de opp stuen her, og er mye finere i virkeligheten enn bildet viser!

Det går trill rundt. Kan det være våren?

Viburnumen som startet blomsterlivet i romjulen, er kanskje ikke marskrossved, Viburnum farreri, likevel. Nå har den kommet litt lenger, og ligner bilder av Viburnum xbodnantense Dawn. Samme som din, Lin. Jeg skal følge med når våren kommer sterkere, med sol. Må jo ha dette navnet riktig, når jeg har styret så fælt med det!

En ny blomst på Hamamelisen Diane er kommet siste 30 døgn, mot normalt. Jeg venter spent på flere.  Er det vanlig at den tar en gren ad gangen, dere som er kjent med frøkna?

Denne blomstrer definitivt ikke, men dramatisk er den! Skudd på Aesculus hippocastanum Lacinata.

Jeg er helt klar for våren. Helgen skal brukes til hyggeplanting av fangsten fra Økern i dag morges. Utrolig deilig å se mengder av blomster. Nesten litt Nederlandsfeeling. Anne er vanligvis kjappere enn meg - sjekk ut for kommende vårplantesjokk på Moseplassen.

Diane - endelig!

Det går mot vår.  Våren er strengt tatt kommet. Og jeg er forelsket. Igjen.

Hvilken herlig følelse!

Diane har vært her i flere år, og hun hadde fantastisk farger på bladene i fjor høst, så tross manglende blomstervillighet, var hun ikke i fare for verken flytting eller kompostering. Dessuten er jeg jo blitt så tålmodig i løpet av de siste åene. Hamamelis intermedia Diane. Du skuffet altså ikke!

Bildene kunne nok vært bedre. Det er en grunn til at Staudeklubben Vestfold skal ha fotokurs. Jeg regner med at macrofoto av forelskelser - tatt med hender som skjelver av opphisselse, balanserende på en tilfeldig sten på ustø føtter i et forsøk på å spare kommende forelskelser som er på vei opp av jorden akkurat på feil sted - er en viktig del av kurset!

Diane er en krysning mellom H. japonica og H. mollis. Rød. Det ser man jo, men noen ganger er hun mye brunere rød. Denne flammerøde er den jeg har drømt om. 

Hun er den eneste Hamamelisen jeg har. Trollhassel. Witch Hazel. Det kunne være hun skulle få selskap? Lokalpusheren, Vegge, har i tillegg til Diane, både Arnold promise og Ruby Glow på 2014-listen, ser jeg. Det er fordeler og ulemper med lokalpushere som kjenner brukerens svakheter. Mest fordeler! Håper det er mange, for dette er en forelskelse jeg gjerne deler med mange!

En liten, sort løgn

Det har vært sant helt til nå. Og det blir ikke så veldig løgn fremover heller. Men litt. En liten, sort løgn må man kunne tåle. Jeg skal jo bare så litt!

I en have som snek i køen og ble startet opp før nødvendig oppussing av huset, vil det alltid være områder som er litt på vent, som ikke kan bli ordentlig have med én gang. Det betyr i praksis to ting. Det må ikke plantes trær og ikke store klatrende busker der. "Der" er i praksis rundt huset. Det må være plass til å kjøre lift eller kran eller annet som er nødvendig når tak og vinduer skal byttes. det beste for disse områdene er ettåringer. I praksis blir det en rosebusk eller en annen busk, noen stauder og annet jeg ikke finner plass til andre steder i farten. Men ettåringer er lurest. De kan man bare kjøre over om det (mot formodning) plutselig skulle skje noe.










Noen ettåringer kommer av seg selv i min sone. Cosmoser kommer av seg selv. Stemødre også - de som svenskene kaller Mini-Pensé. Og Verbena bonariensis. Men de kommer litt sent når de må ordne alt selv. Og de blir veldig like de som var her året før.

Derfor må det sås litt inne også. Bare litt.  Når det ikke skal kjøres ivei med 400 - 600 - 1000 staudesorter, blir det ganske overkommelig selv om fokuset må være på helt andre ting enn frø.

Det sludder ute. Jeg drømmer om sommer. Om ramsløkblomstring på Kjaglia. Strikker lue for datteren. Drikker latte. Vann. Og gjør meg mentalt klar for å så!


Dette er hovedsålisten for i år:

1. Cosmos bipinnatus Sunset Yellow
2.
3.

Den blekgule Cosmosen er kjøpt på Impecta (svensk). På facebook ble jeg gjort oppmerksom på at denne selges under navnet Yellow Garden i Albinus (dansk). De er ikke helt like på bilder, men det ser ut som om det er pyntet litt på bildet hos Impecta. Den er uansett en MÅHA!

Den bare må stå utenfor drivhuset. Ved postkassen. Og i mine havevenners bilder når de kjører herfra. Til gjengjeld sår jeg ingen tomater, selv om jeg trenger 5 ulike tomatsorter i drivhuset i år også. Jeg tipper det går bra!

Men - jeg sår ikke. 

Ikke i år! 

Ikke nok til at det teller. 

Såh!

Femogtyvende februar

Havekurven står ferdigpakket ved døren. I bilen ligger skipose og nødvendig tilbehør. På Kjaglia i helgen var det villskitur, snemann og aking. Her er det ikke spor av tele. Jeg er årstidsforvirret.













Litt sol i dag og overraskende mange som hadde våknet i haven.

Pulmonaria rubra er godt igang. Det er ikke mange ukene til den er i blomst om vinteren holder seg unna.

Heuchera Lime Marmelade, en nyanskaffelse i 2013, har klart seg helt fint. Så langt, iallefall.


Magnoliaknoppene er en favoritt. Flere av de små buskene har masse knopper. Hvithårede, små dunnøster som henger der hele vinteren. I storm og regn.





























Mer primula. De har vært overgrodd av dagliljer de siste årene. Nå er dagliljene fjernet, og det er spennende hvilke primulaer som overlevde invasjonen. Det som er opplagt, er at jeg må skaffe flere. Mange flere. Og etterhvert en sommerkompanjong som holder seg i skinnet.




Olsynium douglasii er tidlig på'n i år.

Jeg tror det er det som er riktig navn, selv om den ble skaffet som Sisyrinchium douglasii.

Nydelig, stripete blader. Lilla blomster.

Den må voktes - jeg vil veldig gjerne få tatt bilder av blomstene!









Den gule krokusen har krøllet ned beskyttelsesfilmen.

Hun er klar for blomstring på første soldag.

Helleborusen har blomstret i hele vinter, og er tydeligvis klar for noen måneder til. Det er opplagt noen fordeler med å kjøpe dem store og veletablerte - deilig å slippe å vente i årevis på alle.

God vår og/eller vinter til deg som stikker innom

Her eller der - fundering i februar

Er du
der du er? Er du
ikke
der du

er? Gå
dit du er, jeg venter
på deg
 - der.

Jan Erik Vold, for en gangs skyld

Jeg ventet her, jeg, og så kom den. Plutselig. Ut av intet. Måne!

Noen vinterhavespørsmål

Kan man ha hjemlengsel når man er hjemme?

Kan man savne september når det er midt i skisesongen?

Kan roser på hell vekke havegleden?

Kan man ikke bare ta med en kaffelatte og gå ut, da?