fredag 8. april 2016

Pallekarmtømming - og monsterpepperroten


Det skjer ting på forsiden av Strandhuset. Plenen er i ferd med å forsvinne, og inngangen til haven flyttes. I fjor høst fjernet jeg deler av gresset for å få plantet trær og busker som hadde stått lenge og vel og ventet på snekkeren som aldri ble ferdig.  Mer skal fjernes nå.

Jeg må flytte kassene i kjøkkenhaven siden porten flyttes. Planen var å bruke den gamle jorden nede i haven, og fylle ny, fin jord i kassene. Den siste delen av setningen er fremdeles sann.

.

Her nede under 20 cm jord i kassene, og 10 cm grus utenfor, har pepperroten fått leve sitt eget liv. I to år. Jeg gjentar 2 -to - år.

Jeg har høstet av den, men det er jo ikke mye pepperrot en liten husholdning bruker i løpet av en sesong. Selv ikke en liten husholdning med mye besøk sommertid. Armoracia rusticana. Friske fine skudd, hadde den. Jeg tenke å flytte den over i en potte.

Pepperrot er et krydder, ikke en rotgrønnsak for mengdespising. Den skal raspes, rives, kuttes og brukes i pepperrotkrem og rømmesaus. 



Urtekilden er ivrig på å finne medisinske superegenskaper på alt som vokser - pepperroten er intet unntak. Den har antibiotiske egenskaper, den er urindrivende og kan inntas mot gikt og revmatisme, samt brukes utvendig mot støle muskler, isjias og revmatiske ledd. 

Det er flotte saker.  For egen regning kan jeg legge til at den er nyttig for å frembringe irritasjon og i store mengder, også redsel.



To lag presenning er lagt oppå det gamle thujarothullet. Det ligger brakk for å drepe gammelt rotugress. Planen er at her skal det bli kjøkkenhave direkte i jorden etterhvert.  Kjøkkenhave i pallekarmer er midlertidig. Det var iallefall det jeg trodde. Jeg er litt i tvil nå.

Jeg søker og leser: Pepperrot er en kraftig, snau og glatt, fleråring plante som normalt blir 50-100 cm høy og med mange blad som vokser opp direkte fra en tykk pælerot. Roten er inntil 50 cm lang og 2-3 cm tykk, sylindrisk og kjøttfull. Hos dyrkede planter som vokser i næringsrik jord er roten ofte tykkere. Jeg slutter av dette at jeg 1. har en unormal pepperrot, og 2. at jeg har usedvanlig god jord.

Kokken Kjartan Skjelde anbefaler at hvis du kommer over en fersk rot, bør du gripe sjansen. Selv om du ikke bruker så mye av gangen trenger du ikke å være redd for at restene blir dårlige. Den holder seg nemlig svært godt, dersom du lagrer den mørkt og kjølig, og den kan også legges i fryseren. Dette kan jeg skrive under på. Jeg graver og graver. Og finner og finner. Min pepperrotkoloni er akkurat like fin i år som i fjor, bare myyye større etter vinterfrosten. Fersk, fin og sprø. Klar for bruk.

Pernille Rød Larsen jobber i Norsk Gartnerforbund, og slutter seg til hyllningskoret til denne krydderroten. Hun bruker den på roastbiff. Revet.  Hun sier at den trives i norsk jord. Det er i beste fall et understatement. Norske gartnere vil ikke få solgt noe som helst av denne, om flere enn meg dyrker den. Er du i nærheten, og liker en pepperrotkrem til fisken din, kan du bare komme og forsyne deg. Det er nok til alle! Mer enn nok.  Den gode Pernille anbefaler pepperrot, i små mengder, revet på toppen av gulrot- og greskarsuppe. Og på betesuppe. Men altså - litt!

Jeg graver videre. Skyfler unna grus. Tykke lag med tett grus. Klart den skal ha den mørkt for å vare lenge. Fjerner jord. Legger jorden pent på en gammel presenning, og skal kjøre den bort som farlig avfall. Det er ikke snakk om gjenbruke av dette monsterugresset. Godt råd: Si neitakk, om jeg tilbyr deg jord til haven din!

Men altså - om du vil spise den, fryse den, tørke den, kan du komme og få - forutsatt at du lover å aldri, aldri, aldri putte den i jorden!


I morgen skal jeg grave videre. Om jeg tør. 


23 kommentarer:

  1. He he. Jeg har hatt sånn. Når den vokser såpass her, måtte det bli noe sånt hos deg ja. "Har hatt", det bør jeg kanskje sjekke... Mulig det heter "har", etter det jeg leser her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sjekk det, er du snill. Håper ikke det er lenge du har trodd at du har hatt...

      Slett
  2. Svar
    1. Ja, den er megastor. Jeg gruer meg til å fortsette gravingen i dag. Hvor stor.....?

      Slett
  3. Hmmm. Kanskje på tide å grave etter pepperroten som jeg plantet på et håpløst sted i utkanten av skyggebedet. Kanskje den ikke liker seg der?

    SvarSlett
    Svar
    1. La oss ta en liten bønn for det. For at den ikke liker seg, altså ;-)

      Slett
  4. Svar
    1. Bøtte uten hull i bunnen. To lag presenning trodde jeg skulle holde det meste, men den gang ei. Den kan visst spre seg med frø også - det er de lærde litt uenige om - men i så fall er potten ikke full sikkerhet.

      Slett
  5. Pepperrot har jeg aldri prøvd, og skal etter dette ikke prøve det heller.
    Du verden for en vekst.

    Vivi

    SvarSlett
    Svar
    1. Om jeg har reddet én fra dette monsteret, er det verd hele bloggposten :-)

      Slett
  6. Vi hadde en. Men så bygde vi nytt hus oppå den. Betongsåle bør holde ��

    SvarSlett
    Svar
    1. Gunns erfaring var et skur ikke var nok. Det er stund siden dere bygde? Så dette er en varig seier? Vet ikke om naboene mine vil bli glade for et hus i kjøkkenhaven, men det kan jo hende det er der vi ender ;-)

      Slett
  7. Å du Maria...du jobber på!
    Men ser du sliter med denne pepperoten,den oppfører seg vel nesten som skvalderkål...noe en ikke blir kvitt.
    Jeg har jobbet i grønsakhagen idag,godt å være igang og kjenne støle muskler som lurer på hva de er blitt utsatt for...)
    Takk for at du vil være med på Giveaway:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mange av dem, disse ubudne gjestene som ikke vil gå ut av haven igjen. Jeg håper jeg vinner - på sikt. Morsomt å oppdage nettbutikken din :-)

      Slett
  8. Du verden det var litt av en grønnsak. Vokste den seg ut av pallekarmen eller inn i ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Den sto der. Jeg hadde plantet den. Jeg innrømmer det! Men jeg hadde ingen idé om voksekraften.

      Slett
  9. Jeg er veldig glad i pepperrot og bruker den i mange retter, men det eksemplaret ditt tror jeg nok du kommer til å mette en liten by med ;-) Men litt artig at du har SÅ grønne fingre da! Jeg har dyrket pepperrot mange ganger, men de ble IKKE tilnærmelsesvis så store som ditt eksemplar :-D
    Ha en fortsatt fin dag.
    Stein

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for grønnefingrekompliment! Det er dessverre begrenset til denne pepperroten ;-)

      Slett
  10. Stakkars deg!!! Føler virkelig med deg!!!! Vi overtok en opprinnelig! grønnsakshage for noen år tilbake og der fikk pepperroten få vokse fritt over mange år. Jeg har gravd opp "tonnevis" og enda kommer den opp mellom salat, grønnsaker, bær, krydder....igjen og igjen:-( Det skal jo ikke mere til enn en liten rotbit som ble igjen i jorda..eller en aldri så liten rest av en diger rot som går ned følte to meter;-) og så blir det ny,kraftig plante av nettopp den resten!
    Ifjor høst gjorde jeg noe jeg ALDRI ville gjort ellers...jeg brukte Round up, penslet på bladene :-( Har fremdeles dårlig samvittighet men var rett og slett fortvilet! Nå planter jeg mest blomster på den delen av hagen, vil ikke ha rester av "giften" i salat og grønnsaker.
    Og pepperroten??? Den liker seg fortsatt..... Mindre av den men den ER der.... Trooor jeg skal pensle litt mer til høsten;-)
    Lykke til med "jakten";-)
    Hilsen Annette /sørtyskland

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt jeg ikke er alene med erfaringen min, siden jeg gikk så hardt ut ;-) jeg har funnet noen her g der som lukes vekk - og jeg tror jeg har tatt endel andre ting som jeg trodde var pepperrot også.
      Lykke til med din have - og pepperrotkrig - i sørtyskland (det var langt å dra for å få en god sone ;-))

      Slett
  11. Jeg hadde pepperrot for 30 år og mange kjøkkenhager siden. Ingen har hatt pepperrot bortsett fra den første. Når jeg får tilbudet nå så sier jeg høflig nei takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Smart! Sjelden er et nei så riktig som ved pepperrottilbud :-)

      Slett