fredag 3. april 2015

April og tystnad


Tomas Transtrømer døde i slutten av mars. Mellom alle hans gamle dikt om døden, fant jeg overraskende et om ME. Om å lete etter ord som glipper. Om litt kjipe dager - dog ikke uten lyspunkter. Jeg velger meg det, siden det er blitt april. Fra samlingen Sorgegondolen i 1996:

Våren ligger øde.
Det sammetsmörka diket
krälar vid min sida
uten spegelbilder.

Det enda som lyser
är gula blomor.

Jag bärs i min skugga
som en fiol
i sin svarta låda.

Det enda jag vil säga
glimmar utom räckhåll
som silveret
hos pantlånaren.



Det opplagt lyspunkt er at superlokalgartneriet på Vegge har åpnet. Etter å ha lest listene over årets planter opp og ned, er listen lang - og prioritert. Aller øverst tronet den nye Annabelle'n.

Hydrangea arborescens Invicibelle Spirit. Jeg tok ingen sjanser og fikk sikret meg én med en gang de åpnet. Lengeblomstrende hortensiaer har jeg vært på jakt etter lenge, og Annabelle har vært i særklasse. Hun er et sikkert blomsterpunkt hele sommeren. De siste årene har Endless Summer-serien vært en mulighet, men det er en macrophylla, og jeg har ikke helt fått dreisen på dem (=de er døde). Den langt mer herdige arborescensen ønskes herved velkommen!  Å finne en plass til den er neste oppgave - den må jo stå et sted hvor langblomstringen virkelig kommer til sin rett. Rosa langblomstring.

Physochlaina orientalis er en for meg helt ukjent vårglede som sto og fristet i solen utenfor gartneridøren. Fristelser av denne typen er det ingen grunn til å stå imot. Jeg finner ikke noe norsk navn på den, men alle tidligblomstrende juveler er velkomne i haven. Det er en helt egen fryd med de tidlige. Nå er denne i "jukseblomst" fra drivhuset, men det tar ikke akkurat charmen fra den.




Jeg venter litt med å plante den, så kan jeg nyte den her sammen med de gule rosehodene, mens jeg ser på gamle hustegninger som kommunen har funnet frem til meg fra sine arkiver og drømme om at det skjer ting med vegger og tak vinduer og isolasjon. Kanskje snart.


13 kommentarer:

  1. Takk for et deilig, oppmuntrende innlegg. Nok en gang vakre bilder av et paradis som skifter nyanser for hvert sekund. Og takk for tankevekkende dikt. Sammenlikningen med sølvet hos pantelåneren er så helt utrolig treffende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig kommentar, Gerd. Jeg falt også for den sølvanalogien. Så nært, så nært - men likevel helt uoppnåelig :-)

      Slett
  2. Ikke fortell meg at det er kommet en ny Annabelle! Jeg som dro skikkelig til med opptil flere nye syrinhortensiaer og desslike i fjor... Så må jeg ha plass til enda en?!
    God påske med drømmer og sol :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har selvfølgelig plass til denne! Blir den så fin som jeg har lest, er den like uimotståelig som paniculataene om høsten, og i tillegg starter den mye tidligere.

      Slett
  3. Å, det er jo den kule hekseplanten! Den er særlig kul på våren. Hadde ikke jeg en sånn en gang tro... Hvor kan den ha blitt av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hekseplante?? Hva vet du som jeg ikke vet --fortell!

      Slett
    2. Det eneste jeg skriver om hekseplanten i bloggen min er at den er kjempekul på grunn av de mørke bladene når den kommer om våren. Det har jeg til gjengjeld skrevet mange ganger, så det er sikkert sant. :)

      Slett
  4. Vår: http://4.bp.blogspot.com/-oBbdRAqps9Y/Ta7gl2-GSlI/AAAAAAAAFYs/SymNEk0nr9E/s1600/IMG_6370.jpg
    Litt senere (17. mai, fortsatt vår) http://4.bp.blogspot.com/--X8XaOkNGSc/TdI7njAvCnI/AAAAAAAAFfg/azNNcS95IbE/s1600/IMG_7153.jpg

    SvarSlett
    Svar
    1. Opplagt samme planten! Jeg gleder meg allerede til den kommer neste år - med heksemørke blader. Og kanskje jeg husker å spørre Magnar om den ved neste korsvei.

      Slett
  5. Det var et fint påske-innlegg ja. Fortsatt God Påske.

    SvarSlett
    Svar
    1. God påske til deg også, Randi.

      Slett
  6. Ser helt fantastisk ut hos deg=) Nyt våren og påska=) Vibeke

    SvarSlett