Inspirasjon - eller påtrengede kjøpelyst

De tidlige gartneribesøkene på våren er litt magiske. Selv om staudebordene på Vegge fremdeles var tomme, sto det grupper av potter med busker innover i hagesenteret. Nye og overvintrede.

I motsetning til min, som ikke har hatt utvikling av knoppene i det hele tatt siden den ble plantet i høst, sto to Hamameliser i fullt flor på Vegge i dag.


Hamamelis intermedia Arnold Promise er gul. Knall lysende gul. Blomstret som et uvær!

Diane blomstret også, jeg har lagt bilde av den ut på facebook. Litt rødere, eller brunere, på et vis. Det er en død Diane som står her ute. Lurer på om hun skal bli stående en stund - om hun plutselig skulle komme tilbake, på et vis?  Jeg trenger jo ikke plassen ennå...

Midt i februar klaget jeg min nød i et innlegg her i bloggen - over at de fine gartneriene ikke hadde skikkelige søkbare lister over godbitene sine.  At det var så vanskelig å finne hvilke godbiter som gjete seg i nær- (eller fjern-)miljøet og at jeg ikke fikk treff når jeg lette etter noe som faktisk befinner seg ganske nært. Jeg klagde flere steder også. Et resultat er kommet - nå er Vegges lister søkbare.  Jeg håper det hjelper flere enn meg -- men altså:  Hold dere unna Cercisen min!  Selv om jeg tuller i år også - jeg skulle bare bestemt meg!  Men det var denne andre, Disanthus cercidifolius, som har lignede blader og som er litt mer herdig og tåler vind bedre. For jeg har jo vind. Hele tiden. Men den er mer som en busk. Mer som det røde hjertetreet, kanskje? Cercidiphyllum japonicum Rotfuchs. Det ser jo også mer ut som en busk. Har Disanthusen enda rødere blader?

Men det som tok kaka i dag, var Viburnumene. Det visst jeg kanskje, selv om jeg hadde glemt dem siden februar, da de ble skrevet opp på årets godkjentliste. To sto og blomstret i pottene sine. De skrek og hylte, som Bieberfansen omtrent, men jeg lot meg ikke bevege en millimeter. Prinsippfast.

Prinsippfast for prinsippenes skyld, skjønner jeg nå. De står jo på godkjentlisten. Jeg vil ha dem. Jeg trenger tidlig vårblomstring og Viburnumer er herdige og trofaste busker som bare blir finere og finere med årene.

Denne rosa her, Viburnum farerri, tåler liksom ikke vårvind. Sies det.  Det må vi iallefall se på.

 Viburnum  Eskimo Krossved
Viburnum bodnatense  Charles Lamont
Viburnum nudum  Pink Beauty
Viburnum plicatum Pink Sensation
Dette var de som sto på godkjentlisten. Hvilken som blomstrer nå, er ikke godt å si, de er ganske like på tilfeldige bilder på nettet. Og det er tydelig at jeg må titte litt mer på dem, den farrerien dufter til og med! Kanskje de alle dufter?

Men saken er klar - jeg må en tur opp i morgen også. Jeg kan ikke risikere at det samme skjer som med cercisen i fjor -- at noen fremmede kjøpte mine ting. Her skal det Vibornumhandles.  Handler jeg nå, får jeg jo glede av årets blomstring også!

Og lørdag skal jeg på Rom og hente Princess Kate som er klar for levering. Det passer jo superbra, nå som hullene ved rosebuen er klare, og jeg har tenkt at det er der hun skal stå! Jeg kan mase litt der også - en oversikt over det de har ute hadde vært fint....