Det er noe på gang!

Lokal nyttebåttrafikk er litt eksotisk. Den lille båten til Horten Havn har hentet en enda mindre venn. Og den mye større skyttelbåten til Bastøya kommer bak. Begge båtene forsvinner snart bak Molo'n og Vestbybrygga, så jeg får ikke vite verken om de kolliderer eller hvem som kommer først. For noen dager siden. Da var det helt stille på fjorden. og ganske varmt.


Daglilje- og primulabeddet er endelig i gang. Det er uker siden sneen gikk, men bakken har vært stiv til et nivå langt under normalt.  Normalen er ca 2 cm. En klynge Iriser har trossen frosten. Én av 10 klynger.  Jeg er redd resten er omkommet.


















Tulipanene er på vei. Muren samler varme, og dette er det varmeste bedet av alle.  Jeg blir litt utålmodig for byggingen, for annet enn løk kan jeg knapt sette her det skal graves. Jeg hadde håpet på denne sommeren....

Dagens innsats for en bærekraftig utvikling. Poteter er satt. Berber. Kjøpte dem på Rom, og fikk opplyst at dette var den tidligste sorten de hadde. Sjekket da jeg kom hjem, og den "kan ikke konkurrerer med tidligsortene" - sier Bioforsk. Dumt med feil/feiloppfattet informasjon - jeg mener jeg så Aksel i samme stativet - det var vel den jeg skulle hatt.  Men ikke for det, det er ennå ikke mai, potene er faktisk i jorden, og jeg kan kanskje nye hvit/gule jevne knoller allerede i juli.  Om det bare blir litt varmere!

Eks-rosebedet er luket. Mye løvetann, brennesle og etpar andre krypsaker er fjernet. Og gress! Det står igjen noen roser. Spørsmålet er om jeg skal fjerne dem - eller om jeg skal hente andre roser som står på vent andre steder og sette her. Det er lyst og åpent, god jord og mye oppmerksomhet med denne plasseringen, og jeg har ingen klar, ny plan for området. Men det kan jo plutselig komme....




En god og en dårlig nyhet. Venstre:
Død Gunnera.
Høyre:
Levende clematis med grønne skudd.









Flere gode nyheter. Mer Iris i blomst. Disse sto plutselig bak i skogen - bare noen timer etter at jeg hadde renset området for rusk og rask.







Samme sted står en Pulmonaria rubra.  På bristepunktet. Det sto en Pulmonaria i ventebedet også, kom jeg på nå.  Den skulle vært flyttet i fjor, sammen med de andre, som slapp vel unna ved å gjemme seg inni virrvarret. Nå er det ikke så mye annet å gjemme seg i der.

I en av høsten nyoppgravde hauger ble det satt masser av Iris reticulata.  Cantab og Harmony.  Nå kommer de. Litt ujevnt, så jeg får håpe de står en stund - det skal bli mer blått oppover her!

Neste gang skal jeg ta bilder først, og jobbe etterpå.  Da kan jeg kanskje unngå å traske sliten rundt i kuling og forsøke å ta bilder.  Skjelvende motiver og skjelvende hender kan ikke fullt ut kompenseres med gode funksjoner i kamera og objektiver.