Vilje er stål.
Bærrnækt og blått.
Difor stend stålet att
i ein vilja tanke,
ei vilja kjensle,
eit vilja verk.
Fagrast er tanken
utan stål,
mjukast er kjensla
som ikkje har det,
venast det verk,
som stend utan.
Vilje er vårt løynde stål,
eggi mot lagnaden,
vågi som kan lyfta
fjell undan.
Men me likar ikkje
å nækja det.
Leik elskar me
og born og blomar i vind -
og har age for
tunge floddrag
og for berg som dett...
Noen dager er det dessverre bare stål som gjelder. Det kunne godt vært færre av dem.
Ståldagene.
Viljedagene.
Olav H. Hauge
Selvfølgelig.
Det er ingen andre
som kan skrive om
hvordan det egentlig er.
Jeg så trær i Roma som ligner på de vakre i hagen din. Det kommer bilder etterhvert.
SvarSlettÅ, der var du igjen. I reprise. Tusen takk.
SvarSlettDet er Palatinerhøydens trær som er den konkrete inspirasjonen til sypresspalmene - så det er god grunn til at det ligner :-) En liten bit Roma rett foran verandaen. Jeg gleder meg til bilder!
Det risler nedover ryggen i ren nytelse over hvordan høvdingen behandlet språket. Så heldige vi er som har hatt en sånn en som ham!
SvarSlettJa, han er virkelig høvdingen i sproghåntering! Og han er helt suverén i hvordan han er helt konkret - og likevel så abstrakt at det treffer så mange situasjoner!
SlettJa det kunne godt vært færre av dem.......
SvarSlettMen når de først er her, er det godt å ha høvdingen å trøste seg med. Klem til deg for dine ståldager!
Slett