lørdag 15. september 2012

Høst, sier de



Høst. Jeg vil ikke slippe sommeren. Det er noe jeg driver med hvert år. Høst er regn og kaldt og vått. Dette må være sommer! En slags sommer. Sensommer. Den ene haugen er blitt full av rød og gylden Heuchera i løpet av sommeren. Iris sibirica foran. Ideen var litt diffus - men jeg er fornøyd med former og farger:  runde stener, spisse iris og nesten en brann bak med de ulike varme bladfargene.




Midt i tråkkbregnene, Leptinella gruveri, dukker de nydelige sartlilla tidløsene,Colchicum autumnale, opp. I fjor var de et mysterium, i år kjenner jeg dem igjen. Neste år kan det hende jeg husker godt nok til å vente på dem!  For det går fremover for tiden, også med konsentrasjonen.  Er det rart jeg nyter? Nyter å huske planter, huske navn og til og med lure på hvor den ene og den andre kommer fra. Det er mange som kan vente seg opprinnelsesspørsmål herfra utover.






Nydelig, ikke sant?  En Dahlia jeg ikke husker verken navn eller hvor jeg har fått tak i. Men det dukker nok opp en historie en dag. Et gartneri i Estland? Eller Plantasjen på Nøtterøy. Ikke alt er like eksotisk som det virker.





Skal det være sommer, så må det være med et bilde eller to av Verbena Bonariensis, kjempeverbena. De har fått et uplanlagt, men velkomment, innslag av prestekrager. I år står de på den nederste haugen mot vannet. Vellykket - de kler vinden!

På gjerdet bak er Clematis Princess Diana og Clematis alba luxurians i en etterhvert helt tett omfavnelse. Nåde den som prøver å skille dem.



































På årets innkjøpsliste sto Pink Elephant. Og lykken var stor da jeg fant den. Men det viste seg fort at det var feil elefant. De riktige dukket heldigvis opp senere. Her er de begge - Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant og Persicaria amplexicalus Pink Elephant. De er begge representanter for nye diller - og det er mange å jakte på, i begge leire!





Jeg har gått og voktet på denne i flere uker, kanskje måneder. Bladverket var nydelig i sommer, og knoppene kom frem, men den slo seg jo aldri ut. Nå er bladverket heller trist, og ettersom knoppene springer ut, er det andre blomster på busken som blir trist hvitfalmet. Ikke noen fotogen plante, men Kirengeshoma - du er likevel den mest facinerende planten i år! Så da får dette bildet duge!









Inni denne skogen bor Kirengeshoma, sammen med alt for mange andre. Det er plassproblemer som i en egyptisk storby. Plassproblemer som MÅ løses, gjerne før høsten. Men det er ikke lett å gi noen av disse løpepass!



















Moseplassen har igjen en høstkonkurranse. Og jeg har gått runder i haven og lurt:  Hva er det egentlig som gleder mest akkurat nå? Bildeutvalget her sier sitt:  det er mange ting. Mange ulike ting. Utsikt, lys, linjer og planter. Små og store planter. Små og store blomster. Noen fikk være med her, men utvalget var mer styrt av for flaks jeg hadde med fotograferingen, enn noen indre inntrykksrangering. Tricyrtisen ble underkjent. Det er synd, for den er jo helt nydelig. Tatt med macro. Men ikke helt stø nok på hånden. Jeg skal forsøke igjen.

Men ingenting kom opp mot lyset i haugen bak dammen i dag






Hit er jeg kommet fra veiene
med markblomster som jeg forlot.

Hit er jeg kommet fra kystene
med morildstrømmer i hendene

Hit er jeg kommet fra slettene
med kornmo og regn på min skulder

Hit er jeg kommet
fyllt av en eneste
sugende 
lyslengsel

Astrid Hjertnes Andersen: Vandrersken 1957










24 kommentarer:

  1. Så nydelig alt sammen

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Ingrid. Jeg skulle gjerne hatt deg opp en tur og fått bilder fra uventede vinkler. Jeg har visst låst meg fast :-(

      Slett
  2. De ideene dine ble veldig bra....

    Ha-ha! Har du plassmangel?

    Høst, nei, hvem trenger det? Her klamrer man seg fast til sommeren til snøføyka står rundt ørene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hører medfølelsen din.. hehe Og liker høstinnstillingen! Roser kan heldigvis plantes hele året!

      Slett
  3. Hyggelig at du er med Maria :)

    Dahliaen er nok 'Smokie'

    SvarSlett
    Svar
    1. Ok - Smokie! Veldig kjekt med proffer! Dahliaproffer!

      Kunne ikke la den dårlige samvittigheten få overtaket selv om Kirgengeshomaen ikke ville samarbeide. Flott at du lager disse konkurransene - det får meg til å få ut finger'n!

      Slett
  4. Takk for sist på Hamar! For en flott hage du har! Spennende og med en nydelig beliggenhet ved sjøen! Lykke til! Og god helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Marit :-) Jeg har ikke vent meg til denne haven, og faller i staver over utsikten stadig vekk. Mulig at det blir en vane til slutt, men det er nok en stund til. Veldig hyggelig å treffes på Hamar,ja!

      Slett
  5. Nydelige bilder, Maria :-)
    Jeg elsker den Heuchera-"veggen" din altså!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Silja.
      Vertikalaksen i haven har fått mer oppmerksomhet etterhvert. Du aner ikke hvor heldig du er som har traktor med graveutstyr i nærheten når du skal lage ny have. Jeg lever ennå høyt på minigraverhelgen i fjor!

      Slett
  6. Nydelige bilder! Den heucheraveggen var flott, ja!

    SvarSlett
  7. Hvert bilde er et verk -hver tekst har et innhold.Hele hagen er skaperarbeid- i stadig utvikling.

    SvarSlett
  8. Kunstverk, Maria! Fantastisk. Likte spesielt godt det første bildet ditt, ved dammen. Nydelig combo. Fikk virkelig lyst til å dra å besøke deg en dag. På hagevandring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker, Elisabeth. Du bor jo "rett nedi her" - vi kan vel få til et havebesøk en dag? Det hadde vært hyggelig :-)

      Slett
  9. Nydelige bilder! Synes du er veldig flink til å velge gode motiver å ta bilder av. Jeg blir så utrolig frista til å komme på besøk hver gang jeg titter innom bloggen her. Og en gang jeg er hos svigers på sommertur tror jeg at jeg skal ta meg en egotripp for å se på hagen din. :)

    Colchicum er totalt ukjent plante for meg, men definitivt satt på "må ha"-lista. :)

    SvarSlett
  10. For ein hage!!!!!! Nydelige bilder og flott skrive verk :)
    Dahliaen var rålekker!!
    Ha ein super dag.

    SvarSlett
  11. Vakkert, Maria. Fint med den litt kaldere sjøen og tøtsjen av høst i fargene. Det gjør liksom ikke så mye om sommeren slutter når det gjør at det blir større himmel og mer fjord. Litt slik Bergmanfilmfølelse. Ser faktisk fram til vinterbildene dine allerede. Fint at du fikk Astrid Hjertenes Andersen fram i lyset. Jara. En skal klare både oktober, november og desember. En etter en innover i mørket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for ros, Riknok! Du er jo medskyldig i vandrersken, så det er nok jeg som skal takke for den!

      Men de vinterbildene - de skal du få se langt etter -- lenge! Såh!

      Slett
  12. Å kommunisere med bilder, særlig av blomster, er fint. En kan tillate seg å skryte av dem. Sine egne og andres - en er jo ikke akkurat kreatoren av dem, sjøl om en har jobba hardt for å få til omgivelsene. Litt slik og når det gjelder dikt, noveller og hele verk. En har sjøl bare lest det, blitt betatt av det og vil bringe opplevelsene videre. Litt i lukka rom, sjølsagt, som i en blogg, til noen som kan ta i mot. Blomster og dikt og andre vare ting. Her inne i bloggen din syns jeg det er fint å se hvordan du setter det sammen. Så om du ikke akkurat er kreator og har skapt plantene, eller er forfatteren bak dikta, eller forleggeren av dem, så er du i det minste en god gartner, editor og redaktør. Det skal du ha!

    SvarSlett