Forelsket

Man skal være bra gal når man legger så dårlige bilder på en blogg


Men forelskelser og kritisk sans er ikke noe godt par, så den sansen, den er forkastet. Midt i rotet står den, objektet for denne heftige følelsen. Brakt hit av sin adoptivfar, som han har bodd hos i mange år. Liggende, under en heldekkende presenning, ble han fraktet 10 kilometer til sitt nye og endelige hjem. Historien før adoptivfaren vet jeg ikke noe om. Annet enn at han hadde høyden allerede da han kom dit og noen små tufser av noen grener samlet i en dusk på toppen.

Ulmus glabra "Camperdownii" heter han. Ulmus blant venner. Det er ingen andre Ulmuser i haven.

Ulmus skal bo ute ved veien. Mellom veien og den ennå ikkeeksisterende verandaen. Han er podet, så han blir ikke høyere, men han blir tettere. Helt tett. Om en stund. Noen år, kanskje. Han skal være til pynt og glede, og litt nytte. Skjerming av den kommende verandaen vil være bra. Hekken han står bak, vil ikke ha noe særlig skjermingseffekt - den skal ikke være mer enn 120-130 høy.

Det nye kastanjegjerdet skal være skillet mellom den åpne og den private delen av haven - jeg har mange bilder av gjerdet, men de kan ikke konkurrere med Ulmus akkurat nå!

For at han ikke skal velte, har jeg banket ned tre stolper rundt ham. Han er bundet fast nå, men det var for mørkt til at bildene ble brukbare. Han er bundet fast med en gammel nylonstrømpe. Den har passelig eleastisitet, leste jeg et sted. Dessuten er gamle nylonstrømper veldig billige.

No syng det atter av mitt hugdjups elv,

og vindblik kjem frå svale nattland,

der draumblå tindar speglar seg

i andre sjøar.

Men kva er mine ord?

Stormkrøkt skog,

imot nord,

fjellgrindar

imot dags

herjande

eld.

Olav H. Hauge

Fra På ørnetuva 1961