onsdag 21. mars 2012

Ja visst, Karin, vi har jo lengtet så lenge







Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulla all vår häte längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär og spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont for det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och villa falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar,
då, när ingen rädsle längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden-
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skaper värden.

Fra Karin Boyes För trädets skull, 1935





Det er årstiden for dette diktet. De første strofene kan leses overalt. Og det tåler de. Hvert år. Men det er godt å lese hele sammenhengen en gang imellom. For det er et fantastisk dikt.

Et dikt om våren.
Om knopper og dråper.
Og om det å bestemme seg for å tørre å gå ut i verden og være et menneske


4 kommentarer:

  1. Det er bare å ta imot kunnskapen -hver på sin måte.

    Utmerket at du skrev ned hele diktet,Maria.

    SvarSlett
  2. Dette diktet sier så mangt:) Nydelig:)

    SvarSlett
  3. De vakreste og - ja, dessverre - tristeste bildene finner vi i planteriket. Som her i Boyes diktning. Jeg søker meg inn i disse sidene til Maria når jeg vil være litt aleine. Fantastiske bilder og flotte dikt. Gode beskrivelser. Og en varhet som er yderst sjelden i den store 'floraen' av blogger. Ikke så hemmelig nå lenger, altså. Da jeg leste om en hageelskers død, hvis sider jeg anonymt har besøkt og vandret rundt i, bestemte jeg meg for å trå litt ut av skyggene under epletrærne. Så: Takk skal du ha Maria. Diktene du siterer, bildene dine og tankene dine du presenterer, er virkelig noe for oss trengende! Hilsen Erik N

    SvarSlett
  4. Tusen takk, Erik N, det var en overraskende men veldig hyggelig kommentar. Det er veldig ok å vite at det er noen som leser, noen som kan dele mine gleder - og når de kommenterer - utvider tekstens innhold med sine erfaringer og betraktninger. Takk for at du ville synes!

    SvarSlett