onsdag 12. juni 2019

Inspirasjon - det er (ofte) Gøteborg, det. Gøteborg og deromkring

For havefolk som bor på sentralt Østland er trädgårdslandet Vest-Sverige vårt nærmeste ferieland. Noen kjappe timer i bilen og inspirasjonen ligger for våre føtter.

Jeg var på dagstur til Botaniska Trädgården og Gerbens (årlige!!) spennende plantemarked for en måneds tid siden - og på en firedagerstur til samme område for et par uker siden.  Det er er en litt annen verden enn vi lever i. Noe av det mest inspirerende er at klimaet ikke er voldsomt bedre - litt inn i landet er det H4 og naturen er ikke så ulik heller. Men kulturen... havekulturen, bare å innrømme det - vi har en storebror der nede. Heldigvis er det en snill og grei storebror :-)


Trädgårdsresan. Et nytt tilbud til havefolk på tur. Vi havefolk er jo reisefolk.  Vi vil jo gjerne se andres haver og treffe andre haveinteresserte, og det er ikke en hobby man kan putte i en pose og møtes på café. Joda, snakke have kan vi jo, men vi vil se og ta på og oppleve havene også. Jeg bruker Yellowbook på Storbritaniareiser og diverse 10-på-topp-lister fra herfra og derfra når jeg leter etter aktuelle haver på den andre siden av Nordsjøen. For den svenske vestkysten tar Trädgårdsresan  mål av seg til å bli et tilsvarende hjelpemiddel som Yellowbook!  Det er et tiltak som ønskes velkommen.  HURRA!

Firedagersturen gikk på kryss og tvers i Gøteborg og innlandet, og de aller fleste stoppestedene er del av Trädgårdsresans innholdsrike meny. Vi var innom et par privathaver fra listen, Nyhagen og Känn, botanisk have, selvfølgelig, et bortgjemt lite privatgartneri med havevandringsmulighet, og to slott. Slott! De har slike saker der over hos storebroren. Begge slottene hadde spennende kjøkkenhaver, og bildene nedenfor er fra dem. Og jeg som ikke engang er spesielt kjøkkenhaveinteressert. Eller var, for kjøkkenhavedrift er spennende saker når klima, matsikkerhet, nytenking, smak og skjønnhet er i interessefeltet. Flere og veldig skikkelige reiserapporter på Moseplassen

Läckø slott. På en liten halvøy i Väneren. Selve slottet er nydelig. Særlig i silhuett ut av soveromsvinduet. Til alle døgnets tider.  Restauranten Hvita Hjorten også. Turens beste måltid.  (Det var et par av dem - beste måltider)

Lilla slotsträdgården. Hvem vil ikke gå og titte på et sted med et sånt navn? Lilla slotsträdgården.. Navnet kan spises på linje med de fargerike salatene, plantet i mønstre etter alle kunstens regler. 

Neida, du tråkker ikke på jorden som har fått gressklippkompost fra jordene i omegnen, du skrever sakte over buskbomhekken og trår forsiktig. Jorden sås til med gress etter siste innhøsting for å hindre uønskede planter, gress som vendes ned i jorden tidlig vår som ekstra gjødsling. Da legger du selvfølgelig ut planker. Passe brede for å fordele vekten din så mye som mulig. Akkurat passe slitne planker så de ikke brekker men bærer patinaen, og deg, perfekt. Grønnsaksvekstene er nøye utvalgt. Noen av kriteriene for utvalget er skjønnhet, franskhet, 1700talls og brukbarhet. Det er sikkert flere, men tilfeldighet og lettvinthet er ikke med! 








Gamle murer. Blått vann. Sirlige bed. Stauder som tiltrekker seg de rette insektene. Til rett tid. Og en løvgang. Jeg er bare frelst!

To drøye timer fra Gøteborg. Andre haveinteressante saker i nærheten. Vel verd en tur, en overnatting, et måltid, en time på murkanten.




Og allerhelst en soloppgang!







Rett syd for Gøteborg ligger et annet slott. Gunnebo. Jeg var helt uforberedt. Slott kan være så mangt, men Gunnebo er noe for seg selv. Selve slottet forbigår jeg i stillhet (det var flott nok, altså, bare ikke for meg akkurat den dagen), det fanget ikke oppmerksomheten som allerede var tunet inn på kjøkkenhave. 

Inngangen til Gunnebo fra parkeringsplassen ER kjøkkenhaven. Den ene. Den nye. Ny betyr selvfølgelig ikke ny, men nyere enn den andre. Den trekantede. Den gamle. Sammen med en lav drivhusaktig bygning uten så mye glassfelt at det var opplagt at det var Drivhuset der vi skulle møte vår guide. Men det var det, og vi møtte gartneren som hadde ansvaret for kjøkkenhavene. Skikkelig flaks! Ellers hadde den skråstilte planken i døråpingen stoppet oss også - og det skulle den altså ikke. Vi fikk se inni også. Stirre, titte, kjenne og beundre.


Gul og grå. Treverk. Brede bord og soliditet. Fine gamle saker var inntrykket da jeg kom. Men akk så feil. Stedet er fra 1700tallet, men hadde brent og falt sammen og bygningene som møtte meg er nye. 1989 omtrent.  Men bygget etter de gamle, originale tegningene. Og med opplæring av nye håndverkere i byggeprosessen. Mer bærekraftig får du det knapt!   Dessuten er resultatet enda bedre enn originalen: Også bygninger som av ulike årsaker ikke ble bygget med slottet, er nå oppført. Her er det bare å bøye seg i støvet. Hatten. Eller hva man har for hånden. 
Slottet drives kommunalt, og det er dessverre underdimensjonert i årsverk. Når metodene skal være de opprinnelige er det mange arbeidstimer som går med . Ljårommet var imponerende. Ikke til pynt, men til bruks. Det er mye gress, mange hekker, mange bed. Mest imponerende var imidlertid hvor få mennesker som fikk dette til å gå rundt. Om bærekraft er et mål, må det flere folk til om ikke prosjektet skal få begrenset levetid også i vårt århundre. Og det ville være veldig synd. 








I denne kjøkkenhaven drives det vekselbruk, med seks år mellom hver gang et planteslag dyrkes på hvert felt. Minst ett av årene brakklegges ett av feltene. Det dyrkes primært matplanter som brukes i cafeen, men også prydplanter til dekorasjon og arrangementer på slottet. I perioder er de selvforsynte :-) Det prøves ut ulike sorter, og det skal være noe nytt, noe tradisjonelt, økologisk og brukbart. Det er utstrakt bruk av halmdekke, og de lager sin egen kompost. Mange lignende tanker som på Läckø, men likevel ulike valg. Felles er at idealet om den bare, rene jord er forlatt og det prøves ut ulike metoder for næringstilførsel og ugress/utøykontroll. Det er også fokus på insektenes rolle - ved at det dyrkes egne planter for å tiltrekke insekter, og prøve ut valg av stauder for å få optimal og/eller trygg pollinering. Fryktelig spennende - og det gir lyst til å se andre kjøkkenhaver og lære hva og hvordan og hvorfor ting gjøres nå som gamle sannheter bukker under. 

Gunnebo har en egen butikk, med skikkelige håndverksvarer. Et par klassiske mugger i Gunneboserien fra Rørstrand ble med meg hjem og skal passe på roser og andre blomster fra haven fremover. Spennende utvalg og innbydende presentasjon. Det selges også litt overskuddsplanter fra haven og kjøkkenhaven. Og har du fremdeles penger igjen på kortet - er caféen stedet å får tømt det. Pyntet med vekster fra slottet serveres det håndlaget og kortreist mat fra en innholdsrik meny og salatbord. Det var kø utenfor da det åpnet.  Helt forståelig!


Trädgårdsresan, altså. 
Sjekk den ut, og planlegg kosehavetur til Gøteborgområdet!

2 kommentarer:

  1. Et av våre favorittsteder. Pleier å ta en dag eller to i Gøteborg med en tur innom Gunnebo slott på vei til Danmark. Må begynne å se private hager i Sverige også.
    Det gjør vi alltid i Danmark:-)
    Ha det godt/Eirin

    SvarSlett
  2. Spennende tur dere har vært på! Ja, i Sverige har de hagekultur, der. Godt å ha en storebror :) Kanskje vi lærer litt etter litt.

    SvarSlett