tirsdag 7. oktober 2014

Vind ute - kos inne

Første dag med varmeovner på. I dag blåser det tvers gjennom huset. Sikkert for å fortelle meg hvordan vinteren skal bli. Jeg vet jo at jeg har en tendens til å tro at vinteren aldri kommer. Bare huske det året jeg sto og luket i haven i romjulen. Men den har altså en plan i år. Først høst, så vinter.

Palmesypressen legger seg mot syd. Ingen duer og skjærer oppi den i dag. Delphi har fri, men blir litt forstyrret av vinden, hun også. Det er ikke like trivelig på terrassen når vinden har saltsmak.

Dette kunne vært en trist rapport, men det er det ikke. Snarere tvert imot. Energien er på topp, MEen har ferie og det kribler i tur- og gjørenoelystene. Høstferie på Kjaglia ble bootcamp så god som noen, og en av turene inneholdt noe som lignet litt løping. Med fjellsko. I oppoverbakke. Det som lignet mest var kanskje pusten, men jeg kjenner igjen følelsen når det går litt fortere. Og særlig når det er igjen energi til å ta noen løpelignende steg den siste kneiken opp på tunet. Der var det heldigvis noen som kunne servere velkomst- og seiersdrikke. Vann - og etter en liten stund: Cremant.

Jeg googler ME og kortison. Igjen og igjen. Finner ikke noe lurt. Ingen studier. Ingen forskning. Jeg kommer nok til å fortsette søkene, selv om jeg er rimelig sikker på at det ikke er noe å hente. Ikke på veps heller. Spørsmålene er like mange som når kroppen ikke virker, men det er en stor forskjell: Kroppen virker!

Husrenoveringen står stille. Som den har gjort siden jeg flyttet hit. Arkitektforsøk har vært dyrt og dårlig, og bare tanken på å skulle følge opp håndverkere har vært utmattende. Så da har jeg bodd her i midlertidigheten. Den begredelige. I går var det slutt på tålmodigheten. Om jeg ikke kan satse på varige løsninger, kan jeg iallefall lage noen sprell på midlertidig basis.

Med utgangspunkt i fargene som er valgt til trappen, her har jeg funnet en lilla til stuegulvet. Lilla! Min farge, inspirert av 70-tall, sjal, litt Jon, men mest den roen ingen andre farger har så mye av. I år er den ikke moderne heller, det er jo en stor fordel. Men blande lillafarger er fremdeles mulig - selv om den er SÅÅÅ 2012!

Stuegulvet er tømt, for møbler og hundehår, smuler og flekker. Og platen under ovnen. Det er en utfordring på egenhånd og tok sikkert like mye tid som malingen! Nå står lister for tur, og om jeg er skikkelig modig, skal den doble skyvedøren også bli lilla. Cat Key. Jeg var modig i butikken, trelitersspannet er med hjem, men vi får se om modigheten rekker hele veien frem. Fargerikets inspirasjonshefte baner vei. Der er det så fargesprelskt at mine valg fremstår som byråkratisk kjedelige.



Siden stuen er opptatt, er sitteplassen min flyttet til kjøkkenet. Ny og uvant vinkel på utsikten, men klart gjenkjennelig. Luksus når denne kjøkkenutsikten aldri brukes. Egentlig. Jeg har ryddet opp ute og er klar for regnet som er varslet. Håper det holder seg der ute, for inne er planen å vaske med salmiakk - og male!

10 kommentarer:

  1. Jeg er så glad på dine vegne! :D

    SvarSlett
  2. Kjekt at du føler deg bedre! Vi holder oss fremdeles ute i hagen men vi nærmer oss vel tiden for innendørsaktiviteter :-)) Og lilla er vel flott?!

    SvarSlett
    Svar
    1. Lilla er deilig - og det blir mer og mer av det her nå :-)

      Slett
  3. Hei, Jeg følger vanligvis ikke hageblogger men går av og til inn på Gyldenlakk fordi jeg kjenner henne. Nå havnet jeg hos deg en høstkveld med regn ute. Jeg ser du skriver ME og kortisol. Jeg har selv slitt med utbrenthet, dvs det har vært min egen definisjon og jeg fant ved en tilfeldighet fram til endel litteratur knyttet til kortisol. Er helt sikker på at det beskrev min tilstand, men fikk aldri noen bekreftelse fra medisinsk hold. Jeg leste imidlertid boken "Adrenal fatique" av James L. Wilson. (kjøpte den på Amazone), fulgte endel av rådene der og nå er jeg tilbake til slik jeg var for 40 år siden. Hovedutfordringen nå er å holde blodsukkeret konstant, men det er først etter at jeg på en måte har "hvilt og spist meg opp". Aner ikke hvordan du har det, men jeg er tilbake til mitt gamle jeg og hvis det kunne være en hjelp for deg ville jeg bli glad.
    Hilsen Grete

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du deler dine erfaringer, Grete :-)

      Slett
  4. Så flink du har vært! Jeg skulle gjerne ha gjort det samme her, altså malt gulvene lilla :) Det blir det nok ikke noe av, men malt skulle de ha vært. Ha en fin dag i vindværet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ble en større jobb enn ventet, men det er jo deilig når - iallefall deler av - den går mot slutten. Kanskje du bare skulle hoppe i det? ;-)

      Slett
  5. Så deilig det må være å kjenne energi igjen=) Du må nyyyyte=) Så kult gulvet ditt blir. Jeg tror det går an å lage mange billige og ikke så omfattende prosjekter i et gammelt hus=) Lykke til=) Gleder meg til å se resultatet. God helg=) Vibeke

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Vibeke. Å være frisk, friskere, litt frisk - det er en gave. Jeg har ikke helt skjønt det før, men når det kommer glimt av friskhet, er jeg iallefall klar for å nyte! :-)

      Slett