Den aller beste sommeren

Jeg kan ikke huske at det har vært så fin sommer noen gang. Ikke engang da jeg var barn. Sol, sol og sol. Tilværelsen består av farger, dufter, forventninger og dovne dager. Utfordringene begrenser seg til å finne skygge og bestemme hvilke områder som skal prioriteres for de to ukentlige vanningene. I tillegg til strukturutfordringene, da, men de er jo der uansett.










I varmen har blomstringene stått i kø. Intense flor av clematis, pioner og roser. Iris og blodtopp. Viburnum og liljer.

Noen bilder er tatt. De skal forhåpentligvis komme ut i bloggen etterhvert. De fleste bildene finnes bare i hodet - i mitt og alle de hyggelige haveinteresserte som har vært innom. Det har vært en sosial sommer. Jeg liker veldig godt når Delphi kommer stormene ned i haven for å varsle at noen kommer inn porten, eller står utenfor og forsøker å få kontakt.


Den er jo ikke slutt ennå, sommeren. Men i dag regner det. Og det er overgang til et mer normalt vær. En normal sommeraugust. Tror jeg. Det restaureres i haven. helt nederst. Et lite og råttent hus har fått nytt liv. Det er mye igjen, men en flink sønn og en lang august kan bli et godt støttelag for ferdigstillelse. Jeg koser meg, og er nesten litt forelsket i det lille huset med de grove materialene.



















Det regner litt igjen. Jeg håper det holder seg noenlunde tørt. Kanskje jeg kan gjøre noe der nede i morgen. Hus som bygges på gehør tar sin tid.