søndag 24. januar 2016

Et hundeliv

Schæfervalper er det nydeligste som finnes, og Delphi var selvfølgelig den aller nydeligste















Siden ble hun den fineste schæferen
Alle bildene blir store om du klikker på dem



Det er triste og rare dager når en følgesvenn er borte. Delphi har fulgt meg i tykt og tynt siden våren 2008. Jeg hadde regnet med noen flere år.

Ingenting tydet på at Hemsedalsturen i høst skulle bli den siste fjellturen. Det var uansett en flott tur - og et gjennombrudd for Delphis vennskap med Bark og Snø. Tiden som enehund var definitivt over, om enn for en kortere periode enn vi trodde.


Høsten ga hofteproblemer, men de var varierende og var absolutt mulig å kombinere med et fint hundeliv. De siste dagene gikk det fort nedover og beslutningen om at det var så alvorlig at hun ikke skulle måtte ha det sånn, ble tatt i fellesskap mandag kveld. Veterinæren gjorde sin jobb rolig og pent, og Delphi sovnet uten å være redd. Akkurat slik det skal være.  Vi tobente dro alene hjem. Noen var oss temmelig tårevåte.

Det har vært gode år.
Hunde- og haveår.
Høybråtenhaven og Strandhushaven - og ikke minst Delphis kjære langgrunn.

Hun var en vannhund. Aller helst i vannet. Aller helst med den oransje flytekongen. Når den ble tatt ned fra skapet, var det vill, ren lykke nedover trappen, nedover plenen, gjennom porten og ut i vannet.

Og det har vært mange og lange lengselsfulle blikk gjennom de varierende gjerdene.



Saltvann er best for en Vestfoldhund, men ferskvann funker fint.


Delphi var med i kontrollgruppen for midlertidig elvekryssing da broen ble reparert.

Og pinner på tur i Niskinnvann fungerte helt strålende.
















Hun har alltid vært en hjelpsom hund. Her dokumentert med nødvendig nedkjøling av sittepute

og gravebistand. Det har vært akkurat passe med gravebistand.

Hun skjønte tidlig, nesten av seg selv, at bar jord kan det graves i, men det var helt uaktuelt å grave når noe var blitt bed.  Forskjellen er hårfin - når vet man at det er noe nedi der?  Det har gått over all forventning! Inspisering er noe annet. Klart en havehund må ha kontroll også når andre forsøker å grave.

Jeg må nok kjøpe massevis av nye kluter nå som oppryddingshjelperen er borte. Utallige småkatastrofer er avverget av hurtig opprydding på gulvet. På den annen side kan det bli redusert behov for sengetøysvask.....









Mye av Delphis uteliv har vært i haven. Sommer og vinter. Vi har ikke gått mye tur i kvartalene her, men desto flere haverunder. Det skal nok bli en overgang å sørge for at skjærer og kråker holder seg unna redebygging i Palmesypressen helt alene, sjekke om måkene holder seg utenfor gjerdet helt alene, sjekke om det er katter i den lille skogen helt alene, og ikke minst om det har dukket opp noe spennende i dammen. Helt alene.
















Det blir vanskelig  å venne seg til at det ikke står to store schæferører og lytter når jeg har gått utenfor hundepoteområdet.


Have var fint, vann var best - og tur var den klare nestbeste. Vi har hatt mange flotte turer.















Trekkhund, lekehund, varmepute.
Drittbikkje, til tider. Men aller mest en trofast turkamerat.



Formiddagsturer
Overnattingsturer
Løyper og villski

Hun skjønte dessverre ikke
 poenget med å være
soppsnusehund, men spennende
elgkadavre fant hun til oss


En glad hale foran på stien


























Det siste året har det vært oppussing i Strandhuset. Overalt og hele tiden. Delphi har tatt det på strak arm. Krøllet seg sammen ved siden av kappsagen. Sov i vinkelsliper- og Feinbråket. Tok imot alle som har jobbet her som fine tilskudd til flokken. Det er ikke hun som har savnet vegger og tak, og hun var avgjort ikke høyderedd. Verandabalansering ble høstens favoritt!


























Jeg griner litt til
Det gir seg sikkert igjen
Alle de gode minnene som disse bildene bare viser bittesmå bruddstykker av, har jeg for alltid
Mange andre har sine Delphiminner


Så på et vis er du ikke borte likevel, Delfen, du er bare ikke her lenger


47 kommentarer:

  1. Fint oppsummert, Maria! Det blir så tomt uten den. Jeg vet det for jeg snakker av erfaring. Jeg hadde en Golden retriever i over 11 år, og det er så grusomt når en må ta den beslutningen at for deres beste så må de få slippe mer vondt. Mitt beste råd er: skaff deg enten en ny hund eller et par katter. Jeg valgte det siste, for dyr må jeg ha. Stor trøsteklem fra Marit

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Marit. Tror det blir lånehund.Iallefall en god stund. Valper trenger så mye

      Slett
  2. Nei Delhi blir aldri borte, vi ser henne bare ikke lenger......

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror jeg foretrekker å se det sånn :-)

      Slett
  3. Flotte minner,men så trist!Føler med deg Maria.Klemmer fra øverst på Kleiva i Skien.

    SvarSlett
  4. Vakre ord om en vakker hund. Fine minner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, minner er det som teller nå :-)

      Slett
  5. Blir litt vått i øyekrokene mine ,en vakker hund er borte :(
    så trist... gled deg over alle fine minnene ..

    SvarSlett
  6. Blir litt vått i øyekrokene mine ,en vakker hund er borte :(
    så trist... gled deg over alle fine minnene ..

    SvarSlett
  7. Nydelig skrevet og flotte bilder... Føler så inderlig med deg, Maria, og er glad for å se at du deler med oss noen av de gode minnene etter henne. Lånehund høres ut som en god ide - det er en heldig hund som blir lånt bort til deg! Klem fra Kjersti

    SvarSlett
    Svar
    1. Klem til deg for gode ord, Kjersti

      Slett
  8. Så trist. Tårene triller her. Trøst er ikke mulig å finne opp når det ikke er trøst i ord. ikke nødvendigvis. Men du skal vite at du har vært i tankene veldig mange ganger siden du skrev på fb. At du er i tankene mine er vel det beste jeg kan gjøre for deg akkurat nå. Akk så lite ord betyr når ord er ikke det som trengs. Sender en vandrende kjælig gonatt klem over dovre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Det er trøst i alle gode ord! Delt sorg er mindre sorg :-)

      Slett
    2. Jeg føler bare ikke jeg kan utrykke gode følelser nok med ord. Skulle så gjerne gitt deg en riktig god klem. <3

      Slett
  9. Flotte ord om en tydeligvis fantastisk hund. Nydelige bilder som sier alt om hvor flotte år det har vært. Takk for ar du deler <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel heldigvis sånn, at hunder er fantastiske for de som kjenner dem :-) Tusen takk, Rita

      Slett
  10. Blir litt vått i øyekrokene mine ,en vakker hund er borte :(
    så trist... gled deg over alle fine minnene ..

    SvarSlett
  11. Terapi. Ren terapi. ��

    Linde-Marie

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - dette vet du nok noe om! Og tusen takk for brev i posten :-)

      Slett
  12. Det er veldig trist å miste en hund. Det blir fryktelig tomt og stille alle steder.
    Jeg savner fortsatt hunden vår som døde i 2012. Hun var noe helt for seg selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo sånn det skal være. De korte hundelivene setter spor og gir minner vi tar med oss videre. Klem til deg, Åshild

      Slett
  13. Delphi fikk et godt hundeliv hos deg, og hun fikk oppleve så mye sammen med deg. Hun var alltid blid mot meg, og ønsket meg velkommen! Tror nok mange vil huske henne med glede. :)
    Det er veldig trist å miste et dyr, og tristere jo hyggeligere samværet ble. Jeg håper du etterhvert får en ny hundevenn, selv om det tok sin tid forrige gang før snille Delphi dukket opp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det ble en god del år mellom Mikkel og Delphi. Og det spørs når jeg blir frisk nok til å ta ansvaret for å gi en valp det den trenger. Men lånehundkonseptet er ikke til å kimse ad det heller. Tusen takk, Inger Karin!

      Slett
    2. En lånehund kan aldri bli det samme. Det er helt spesiell kommunikasjon mellom en hund og eieren.

      Hva med en voksen omplasseringshund?

      Slett
  14. Kjære Maria. Så forferdelig trist å høre. For en nydelig minnetekst. Man glemmer dem aldri, de som kommer oss så nær. Klem!

    SvarSlett
  15. Artig bilde av deg på ski med Delphi foran. Full fart! :) Hun var en god hund.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var ingen bremser der. Takk, Marian

      Slett
  16. Så flotte hundebilder. Ja, det er rart og sårt når de blir borte. Jeg hadde en kanin som hjalp meg med å grave i hagen.:)
    Hilsen Ingeborg fra fruhaldshage

    SvarSlett
  17. Så trist å høre om hunden din Maria. Vi mistet jo en katt i sykdom i høst, men jeg tror kanskje at det, om mulig, er enda tristere å miste en hund? Stor trøsteklem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Følgesvenn er nok følgesvenn, er jeg redd. Kjipe tider til sorgen er under kontroll og go'minnene tar over scenen.

      Slett
  18. Å, dette var trist å lese. Jeg sitter med en stor klump i halsen for jeg vet hvor tungt det er. Det er vel ett og et halvt år siden vi måtte ta den tunge veien til veterinæren med vår eiegode Bonnie, og klumpen den ligger tungt i hjertet ennå. Trøsten er alle fine og gode minner en har fra tiden sammen med disse eiegode firbente familiemedlemmene. Stor trøsteklem..

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Elsa. Gode minner veier heldigvis opp!

      Slett
  19. Så trist at delphi er borte..jeg griner en skvett selv jeg...
    Klem fra meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Inger Marie. Tar meg selv i å snakke til henne...

      Slett
  20. Veldig fine minneord om Delphien :-) Klem fra meg også

    SvarSlett
  21. Fine Delphi...
    Så leit å høre :(
    Gode minner varer evig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de varer, disse hundeminnene. Takk, Irene

      Slett
  22. Så trist å lese om savn, men flott med alle de gode minnene og all gleden dere har delt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gjennom igjen nå - det er fine minner. De kan vare helt til neste hund. Minst! Takk,Bille :-)

      Slett