On the road, again!

Med fabelaktig reisefølge, en imponerende samlet kunnskapsbase, en rullende Picasso og forventninger som skulle tickes ut i løpet av fire aktive havedager. Kan det bli annet enn bra?

De engelske haver har sine hus. Tildels nydelige hus. Her kommer denne turens hus:

Først Allt-y-bela. Det var her vi skulle bo. Malt i kveldssolglødendegul. Med oppstammet eplehekk! og imponerende tørrmurer. Mønsterklipp av eviggrønnt kommer ikke en engelskmann unna, heller ikke denne. Interiøret er like riktig som eksteriøret - vi spiste Full English på gammelt eikebord, drakk av knudrete leirgodskopper, og stanget hodene i dørkarmer i original høyde.

Beth Chattos hus var ikke imponerende av størrelse, og det var privat.  Det lå midt i haven, sammen med nybygd kafé og administrasjonshus, og fortalte historien om en privathave som har gått public. Fra terrassen er det nydelig utsikt over myke gressplener som også dekker broer over bekken og gir et overraskende og helhetlig inntrykk. "Klesvasken" henger ute og gir et lite privat rom bak seg, der den gamle majestetiske damen med stokk kom hjem etter en tur ut. Inspeksjonstur, kanskje?









Lucy Redmans stråtekte landbyhus ved Bury St. Edmunds. En overnatting her. Gammelt ute, spreke farger og dekorasjoner inne. Vi bodde i det marokkanske rommet med utsikt både til den idylliske blindveien og Lucys stolthet: haven! Hjemmelaget syltetøy, lokal slakter og baker bidro til nydelig frokostmåltid. Bokhyller - og alle tilgjengelige flater, vannrette og loddrette - var fylt med havebøker og haveblader, mange av dem med haven representert. Aktiv familie og mye liv, folk inn og ut, tilbud om tekopper, prater og haverunder, men mulighet til å trekke seg tilbake til gode senger og egen tekoking.
























Midt i naturreservatet Lackford Lakes ligger Fullers Mill Garden. "Fulling" er en prosess som ligner toving: vevde tekstiler ble gjort tykkere ved bruk av vann. Bernard Tickner eide det lokale Greene King-bryggeriet og kjøpte stedet i 1958. Her anla han en privathave sammen med sin bergenske kone Bess. Drift av haven er nå overtatt av National horticulture charity Perennial og det er bygget et administrasjons- og kaféhus på stedet. Bernard Ticker bor selv i det rosa huset i haven og viser rundt når det passer. Heldigvis for oss passet det - selv om haven strengt tatt var stengt. Det hjalp nok godt at vi snakket norsk, og vi fikk høre om skigåing i Thetford Forest og svømming i River Larc og Lackford Lakes.


Aberglasney House and Gardens ligger vest for naturområdet Brecon and Beacons i Tywidalen i Carmarthenshire. Endel høyere enn de havene vi hadde vært i før, så våren var kommet kortere, men uansett lenger enn den norske. Nydelig, nyoppusset gult hus fra 1477. Midt i huset ligger en subtropisk have, laget i en overglasset ruin av et tidligere kjøkken. Det arrangeres jevnlig kunstutstillinger, det var det ikke rom for i vår stramme tidsplan. Heldigvis, etter en titt gjennom åpne dører.


Staslig hus i Dyffrin Gardens også. Et hus og en have som er pusset opp etter alle kunstens regler og mange millioner pund siden 2006, ble overtatt av  National Trust i 2013. Riktig gammel sak, med aner tilbake til 640. Etter kristus, regner jeg med.

Besøket på Dyffrin ble dessverre skjemmet av overraskende lite informerte og serviceminded betjening - til forskjell fra alle andre haver vi besøkte.

Imponerende hus, med en have som er i ferd med å bli trukket ut av forfallet.



Det er mye bilder. Haver. Planter. Trær. Linjer, brudd og akser. Buer og flater. Sol og vår. Jeg regner med at de siver ut i bloggen i løpet av påsken. Iallefall om dette været tar en pause. Min egen have er "ussel og grå" sammenlignet med de britiske storhetene - men lokkende nok når den norske våren kvitrer utenfor døren.