"Det er mange måter å vente på. Jeg kan alle"
"De kan sitte på verandaen. Sitte i hver sin stol. Hvis det er skyfritt ennå, kan hun kle av seg. Dra t-skjorta over hodet. Sitte stille, helt i ro. Kle av seg i nesten ingen ting, lene seg bakover i stolen og la solstrålene varme kroppen."
"Man kjenner det når taket glipper. Men ikke straks. Kanskje er det sånn at ingen vet når det begynner. Begynnelsen er ikke et enkelt punkt. Den varer. Etterpå vet man det."
"Man kjenner det når taket glipper. Men ikke straks. Kanskje er det sånn at ingen vet når det begynner. Begynnelsen er ikke et enkelt punkt. Den varer. Etterpå vet man det. Men da er det for sent."
All tekst er fra Laila Stien, Veranda med sol. 2003
Tusen takk for koselig besøk i bloggen min:)
SvarSlettDet var noen nydelige bilder du har lagt ut i dag.
Ha en riktig fin søndag:)
Uendelig vakkert i både ord og bilder. Jeg blir alltid så glad når jeg oppdager at noen har klart å sette ord på det jeg aldri klarte å sette ord på.
SvarSlettSå mange flotte stemninger i ord og bilder. Ble nesten litt salig nå :-) Ha en flott søndag!
SvarSlettWow! Vakker utsikt du har! Og vakre ord!
SvarSlettHeisann!
SvarSlettDette var dype tanker og vakkert sagt med herlige illustrasjoner....
Navnefuglene har slått seg ned her i urtebdet for godt... eller ikke helt riktig. De overvintrer under verandaen, men kommer tilbake så snart det kan kalles vår i lufta.
For å at de skal komme til deg, må du kanksje ha en Herre i Huset som ønsker å stille opp, eller en båndsag tilgjengelig. De er kommet til gjennom er vellykka samarbeid.
Jeg tegna, han skar ut, jeg malte og lakka, han festa stengene. Det var en bursdagsgave til meg i fjor...
Sånn var det!
Ha ei flott uke framfor deg ;:OD)
Nydelig! Jeg synes at det er litt karibisk stemning over denne utsikten! Og jeg merker at den som har tatt bildene, evner å nyte den! Det skinner gjennom. Jeg nyter min og.
SvarSlett