Milepæl!

	Det har vært snekret i Strandhuset den siste tiden. Mye snekring. Tofire og terrassebord. Hengerkjøring. Materialstabling. Hvor er….   Det er en stund siden alt var i bruk sist, og det var desverre alt for mye svinn   Men nødvendig verkstøy ble skaffet til veie, og oppå grusen begynte plattingen å ta form. Kantene først. Med “spiker” på 30 cm, ble kantmaterialene festet i hverandre – det er tross alt endel jord som presser på dem.
	Felt for felt ble plattingen ferdig. Og da utålmodigheten ble for stor, ble en presenning fyllt med vann der dammen engang skal komme. Nyttig test og planene fikk nødvendige revideringer.
	Endelig ferdig!
	Jeg har vunnet i Det store tantelotteriet. Førstegevinsten! En tante like hagegal som meg selv kom St. Hans og har siden gått mellom husene her og spredt glede og lykke. Bed etter bed er satt i stand – luket, ordnet og om nødvendig plantet. Det har vært kassevis av nødvendig planting. Med store smil og en endeløs tålmodighet er antall venteplanter kraftig redusert. Jeg håper hennes Strandhussommer skal vare lenge!
	Plassen som skulle ta opp arven etter Frokostplassen på Høybråten. Litt bedre utsikt her! Nå med Finn-stoler fra nyttårsraidet og Finnbord fra et tidligere lykketreff. Jeg trenger fremdeles puter – det er uendelig med muligheter for feil størrelse på puter!
	Ripsen er moden! Allerede! Spist med vanlijeis i dag.
	Beddet rundt i oppstammede sypressene ble laget i fjor. Med nedgravde knekkheller for å kunne kjøre gressklipperen inntil. Nå er knekkheller en saga blott. Beddet er utvidet, og stener som kom opp fra jordens indre da vi gravde, dekker kantene. Det svelget unna en god del planter, og det er ennå plass til flere.
	Den nydelige, store, røde japanlønnen er i ferd med å komme til sin rett. Hvitgrågrønne bunndekkere skal fremheve den, håper jeg. Ulike Lamium, Pulmonaria og Heuchera har fått plass under den. Med tiden skal de også dekke jordkanten bak. Speil foran, grått under og fjorden bak – det er planen. Det kan selvfølgelig gå dit hanen sparker!
	Ventebeddet i full tante-mundur! Aldri har det vært finere. Selv om vi har hentet en strøm av planter derfra. Alle burde hatt et slikt bed – det er gull verd!
	En lilje slo seg ut i går. Enten fra Madeira eller fra Estland. Lappen var desverre uleselig, men jeg skjønner hvorfor den fikk være med i kofferten!
	Plassen under plommetreet blir mer og mer brukbar. Og brukt. Steinfrukttre! Teglsten i blå tråd tvinger grenene ned og ut, og på sikt blir det et parasolltre. På varme dager er det litt skygge og “kjølig” på gresset. Og solen holder lenge der også. Lunsj for Damene i dag.